Maoist-geriljaen presser Katmandu

Maoistblokkaden som varte fra 17. til 24. august i området rundt Katmandu er et av de siste eksemplene på en slik utpressingstaktikk. Opprørerne advarte mot at enhver bil som trosset blokaden på hovedveiene ville få direkte konsekvenser. Veiene forbinder hovedstaden med resten av landet.
Tidligere har maoistene hatt blokader i andre deler av landet, men dette var den første rundt Katmandu siden maoistene begynte sin «folkets frigjøringskrig» i 1996. Opprøret har allerede krevd om lag 10 000 menneskeliv.

Frist på én måned. Myndighetene svarte med å mobilisere sikkerhetspersonell som eskorterte alle sivile kjøretøy. De plasserte også ut soldater på alle fjellkammer langs hovedveiene. Antall kjøretøy på veiene økte derfor mot slutten av den ukeslange blokaden, selv om trafikken på veiene var lavere enn normalt.
Den drastiske nedgang i antall kjøretøy førte likevel til knapphet og prisøkning på basismatvarer som grønnsaker, og blokaden møtte motstand fra ulike deler i det nepalske samfunnet. Men før matvaresituasjonen rakk å bli verre, innstilte opprørerne 24. august blokaden i en måned.
Opprørerne krever at det blir offentliggjort hvor deres arresterte kamerater befinner seg, og gransking av det de hevder er myrdede kolleger. Skjer ikke dette innen én måned fra 24. august, truer de med enda tøffere protestaksjoner.

Løfter om offentliggjøring. Myndighetene tror imidlertid at opprørerne avblåste blokaden fordi sikkerhetstiltakene ødela aksjonen.
- De kunne ikke utøve vold på hovedveiene til tross for at så mange sivile kjøretøy hadde trosset blokaden, sa myndighetenes informasjonsminister og talsmann, Mohmmad Mohsin.
- Det skyldtes våre sikkerhetstiltak. Opprørerne må skjønne at regjeringen ikke gir etter for press, sa han.
I tillegg til den motstanden blokaden møtte i den nepalske befolkningen, kan det ha vært også en annen grunn til at blokaden ble innstilt. Maoistene viser til myndighetenes løfter under blokaden om å publisere hvor de kameratene, som de mener ble borte etter å ha blitt arrestert av sikkerhetspersonell, befinner seg. Opprørerne trodde derfor at regjeringen ga etter for press.
Men det gjenstår å se om myndighetene lever opp til løftene.

Geriljataktikk, ikke full krig. Kort tid før blokaden rundt Katmandu plasserte myndighetene ut militærstyrker i maoistenes kjerneområde i den vestre delen av Nepal. Overraskende nok var det ingen trefninger mellom de to sidene.
- Dette og måten maoistene håndterte blokaden rundt Katmandu på, viser at opprøret ikke handler om full krig. Her er det snakk om geriljataktikk med raske angrep, for så å trekke seg tilbake. Det er slik vi har sett maoistene operere i alle disse årene, sier en sikkerhetsanalytiker som ikke ønsker å bli navngitt.
Mens maoistene for noen år siden pleide å storme politistasjoner og militærkaserner, er opprørernes mål nå først og fremst sikkerhetspersonell. Maoistene hevder at de har fått oppslutning også fra andre områder enn vest i landet, og at antall opprørere nå er flere titusener.

To mislykkede forsøk. Høytstående militære hevder imidlertid at opprørerne utgjør færre enn 5000 personer. Likevel har ikke myndighetene klart å slå ned opptøyene - verken med militær makt eller dialog. Flere regjeringsmedlemmer sier hæren ikke ønsker våpenhvile eller fredsforhandlinger fordi de tror opprørerne vil bruke våpenhvilen til å omgruppere seg slik de har gjort ved de to forrige våpenhvilene.
- Vi vil ikke ha fredssamtaler dersom de blir som de to forrige, uttalte statsminister Sher Bahadur Deuba.
- Via flere kanaler forsøker vi nå å få bekreftet om maoistene virkelig mener alvor med fredssamtaler denne gangen, sier Minendra Rijal, en nær medarbeider til statsminister Deuba.
- Så snart vi har fått bekreftet det, vil vi selvfølgelig sette oss ned og forhandle.
For å overbevise befolkningen om at de mener alvor med ønsket om fredssamtaler, har regjeringen satt ned en fredskomité som skal lage et fredssekretariat.
Mange tror imidlertid at dette er for å kjøpe seg tid, uten at de vet noe sikkert om myndighetenes motiver.

Navin Singh Khadka er nepalesisk journalist og BBC-korrespondent med base i Katmandu.