– Attac varsler ei ny tid

- Attac er en del av en større internasjonale bevegelse. Denne bevegelsen er igjen uttrykk for at vi lever i en ny periode som historisk kan sammenliknes med framveksten av den internasjonale arbeiderbevegelse. For meg som historiker er dette en ekstra grunn til at jeg sjøl er blitt med i Attac, sier Knut Kjeldstadli.
Knut Kjeldstadli er til vanlig professor i historie ved universitetet i Oslo. Nå arbeider han med et verk om innvandringens historie i Norge. I tillegg er han aktivt engasjert i Attacs avdeling på universitetet i Oslo, der han sitter i styret.
- Det er særlig på fire områder jeg synes Attac er spennende. For det første representerer den noe nytt som en folkelig bevegelse. I Frankrike, der organisasjonen ble startet, representerer den fire ganske ulike samfunnskrefter. Disse er fagbevegelsen, småbønder, trygdemottakere («de marginaliserte») og mer tradisjonelle intellektuelle. Også internasjonalt ser vi trekk mot en tilsvarende noe uvanlig allianse.

Mot markedslibralisme. - Det andre er Attacs rolle som en del av en ny internasjonal folkelig bevegelse. En internasjonalisme nedenfra. Hva denne egentlig er, eller hva den vil bli til, er det for tidlig å si. Derimot kan vi si, at det som binder den sammen, på tvers av landegrenser, først og fremst er motstand mot markedsliberalisme, konsernstyring og en offentlig politikk som legger til rette for slike maktforhold.
Kjeldstadli peker blant annet på protestene mot WTO (Verdens handelsorganisasjon), mot IMF (Det internasjonale pengefondet) og Verdensbanken og mot G-7 - fra Seattle til Praha.
- Tidligere i år så vi også at ti tusen mennesker fra 120 land samlet seg i den brasilianske byen Porto Alegre til hva de kalte det første World Social Summit, erklært som et motmøte til elitemøtet til World Economic Forum i Davos, opplyser han.

For folkeopplysning. - Det tredje jeg vil trekke fram er folkeopplysning. Via internett foregår det hele tiden en strøm av informasjonsutveksling til alle som er interessert i alle land. Og endelig som et fjerde punkt at bevegelsen arbeider med så mange former, fra demonstrasjoner til grundig utredninger, sier Kjeldstadli.
Både internett, media og større mobilitet blant folk har bidratt til en kraftig økende internasjonalisering. Attac sier ikke nei til globalisering, men nei til en konsernstyrt globalisering. Et annet slagord er «En annen verden er mulig».
- Hva med det historiske perspektivet?
- Kapitalismen er i dag inne i en ny fase, og bevegelsen er tilsvarende preget av famling og omorganisering. Hva dette vil føre til vet vi ikke, men situasjonen kan sammenlignes med tidlig industrialisering og framveksten av arbeiderbevegelsen. Dette begynte også nokså ustrukturert, utopisk og broket. Og ut av denne eksperimentfasen vokste den moderne arbeiderbevegelsen fra slutten av 1800-tallet fram.

Ikke 1968. - Hvordan vil du sammenligne med 1968-bevegelsene, med anti-imperialismen og demokratikravene, som preget den tida?
- Den gangen hadde man langt større tro på raske løsninger, men i dag tror jeg flere ser det hele mer som en del av en lengre kamp, der vi er på defensiven. Derfor er kravene på ett vis mer moderate. Nå dreier det seg mest om å bygge en motmakt til konserene.
- På mange måter synes det som Attac unngår å ta standpunkt til mange av de mest utfordrende utviklingsspørsmålene i vår tid, for eksempel internasjonal migrasjon, eiendomsrett til jord og krigsherrers herjinger?
- Det er ikke helt riktig. Her ved universitet planlegger vi for eksempel å ta opp global migrasjon. Men saken er vel først og fremst at skal man lage en samlende bevegelse og oppnå resultater, så kan man ikke ta opp alle teamer. Skal dagsorden utvides må det skje som et resultat av genuin prosess i organisasjonen.
- Også en del kapitalister vil støtte krav om større internasjonal kontroll over handel og spekulasjon med valuta. De vil gjøre det, ut for at det skaper større forutsigbarhet for dem selv. Jeg oppfatter også at det er liknende betraktninger, som ligger bak, når Torbjørn Jagland uttrykker støtte til Attac, sier Knut Kjeldstadli.