Ukraina-krigen ga rekordinntekter for norske hjelpeorganisasjoner
Innsamling og offentlig bistand i kjølvannet av krigen i Ukraina gir rekordinntekter for norske hjelpeorganisasjoner. De ti største organisasjonene hadde i fjor inntekter på til sammen drøyt 15,7 milliarder kroner, en økning på nesten 25 prosent fra 2021.
Publisert
Oppdatert
Aldri har norske internasjonale hjelpeorganisasjoner hatt større inntekter og større internasjonal aktivitet enn i fjor. Inntektene til de ti største organisasjonene var i fjor på litt over 15,7 milliarder kroner. Det er en økning på over 3,1 milliarder fra 2021 – som også var et rekordår.
Hovedforklaringen på den kraftige veksten er krigen i Ukraina, som har utløst en rekordstor givervilje både i Norge og internasjonalt. Nansen-programmet for Ukraina bidro til at det norske bistandsbudsjettet var på nesten 50 milliarder kroner i fjor. De enorme ødeleggelsene og lidelsene i Ukraina utløste også stor givervilje hos norske privatpersoner og bedrifter.
Samtidig som Ukraina-krigen førte til økt bistand, var også det globale behovet for humanitær hjelp større enn noen gang i fjor, blant annet på grunn av langvarige kriser i land som Afghanistan, Syria, Jemen og i Sahel-beltet.
Alt dette bidro til økte inntekter og økt aktivitet for de største norske hjelpeorganisasjonene. Veksten i den norske bistandsbransjen har vedvart i mange år. I 2014 hadde de største organisasjonene inntekter på til sammen rundt 7,4 milliarder kroner. I 2022 var de samlede inntektene altså mer enn dobbelt så store.
Giganten
Med inntekter på over sju milliarder kroner er Flyktninghjelpen giganten blant de norske hjelpeorganisasjonene. Flyktninghjeloen er også blitt en stor aktør internasjonalt – Jan Egeland leder en organisasjon som har representasjons- og innsamlingskontorer i sju land i tillegg til hovedkontoret i Norge.
Som følge av krigen i Ukraina etablerte organisasjonen i fjor også et regionalt kontor i Warszawa i Polen. Flyktninghjelpen har rundt 8750 ansatte og jobber i rundt 40 land.
Mesteparten av inntektene kommer fra store institusjonelle givere som Utenriksdepartementet, EU og FN. De tre bidro til rundt 50 prosent av inntektene i 2022. Ukraina var landet hvor Flyktninghjelpen brukte mest penger: 474 millioner kroner. Men Flyktninghjelpen har også store programmer i blant annet Somalia, Nigeria, DR Kongo, Colombia, Afghanistan, Libanon og Irak.
Også andre vokser
I 2022 var det i tillegg til Flyktninghjelpen fire organisasjoner som samlet inn over en milliard kroner til sitt internasjonale arbeid: Norges Røde Kors, Kirkens Nødhjelp, Redd Barna og Norsk Folkehjelp. Av disse var det Norges Røde Kors og Kirkens Nødhjelp som hadde betydelig økte inntekter. Kirkens Nødhjelps regnskap viser at organisasjonens økte inntekter ikke først og fremst skyldes Ukraina, men kommer av økt aktivitet i Afrika, Asia og Latin-Amerika.
Flere andre organisasjoner på «topp 10»-lista hadde også betydelig inntektsvekst i fjor. SOS-barnebyer hadde inntekter på 747 millioner kroner, en økning på rundt 106 millioner kroner fra året før. Unicef Norge hadde en kraftig inntektsøkning, fra 243 millioner i inntekter i 2021 til 474 millioner kroner i 2022.
«Aldri før har Unicef Norge samlet inn så mye i en nødinnsamling», skriver Maria Greenberg Bergheim, fungerende generalsekretær i Unicef Norge, i årsrapporten.
Regnskapet viser at veksten hovedsaklig skyldes at Unicef Norge samlet inn mer penger fra private givere og næringsliv, først og fremst til arbeidet sitt i Ukraina.
Den største veksten hadde Leger uten grenser, fra knappe 500 millioner kroner i 2021 til 769 millioner i 2022. Hovedårsaken var at organisasjonen hadde tv-aksjonen i fjor, noe som alene resulterte i 239 millioner kroner i inntekter.
Ikke bare norsk støtte
Leger uten grenser er den eneste organisasjonen blant de ti største som ikke mottar støtte fra den norske staten. Det er et prinsipielt standspunkt -organisasjonen har tatt av hensyn til sin uavhengighet, en standpunkt Leger uten grenser er alene om å ta. . De ni andre organisasjonene mottar støtte fra den norske staten i varierende grad.
Regnskogfondet får over 80 prosent av inntektene sine fra den norske staten. SOS-barnebyer derimot får under fem prosent fra statskassa.
De fleste store organisasjonene befinner seg et sted i dette spennet. Flyktninghjelpen fikk for eksempel rundt 19 prosent av sine inntekter fra norske myndigheter, det tilsvarende tallet for Kirkens Nødhjelp var 58 prosent og 33 prosent for Redd Barna. De fleste store norske organisasjoner mottar også støtte fra blant annet givere som EU, FN og ulike stiftelser og fond.
