Hermstad: – Alvorlig tilbakeslag for norsk solidaritetspolitikk

– Bistandsprosenten holdes kunstig oppe ved å telle Ukraina-midler som bistand. Det hjelper på regnearket til Støre og Stoltenberg, men ikke for verdens fattigste land som trenger oss mer enn noen gang, sier MDG-leder Arild Hermstad til Panorama nyheter.

Totalt er bistandsbudsjettet kuttet til 56,6 milliarder kroner.

Mye mindre penger går til Afrika. Bistanden til afrikanske land blir redusert med 355 millioner kroner i årets forslag til statsbudsjett. Det er en reduksjon på hele 16 prosent.

Støtten til Ukraina er samtidig økt. I forslaget til statsbudsjettet lagt frem i dag, foreslår regjeringen å øke den sivile støtten til Ukraina til 15 milliarder kroner til neste år, opp 2,5 milliarder.

– Mindre hjelp til de fattigste

– En stor andel av støtten, omtrent en fjerdedel, ser nå ut til å gå til Ukraina. Miljøpartiet de Grønne vil ha kraftfull og langsiktig støtte til Ukraina. Men støtten til Ukraina er vår interesse og vår plikt, og skal ikke gå på bekostning av de som lever på under to dollar dagen, sier Hermstad.

– Resultatet er at verdens aller fattigste får betydelig mindre hjelp – i en tid hvor behovene aldri har vært større. For verdens fattigste betyr det mindre mat, færre vaksiner, mindre klimatilpasning og færre barn som får gå på skole.

Regjeringen foreslår også et kutt til FN-organene UNDP og UNICEF på 200 millioner. Foreslått sum for de to i 2026 er 746,2 millioner kroner, ned fra 946,2 millioner kroner i fjor.

– Når FN-systemet svekkes, svekkes også verdens felles beredskap mot sult, konflikt og klimakrise. I en tid der vi trenger sterke fellesinstitusjoner, velger regjeringen å svekke FN – selve symbolet på internasjonal solidaritet. Det er urovekkende, sier Hermstad.

– Norge bør stå opp

MDG-lederen mener det er alvorlig at Norge kutter så mye nå, etter de store bistandskuttene i USA og andre land.

14 millioner mennesker er utsatt for alvorlig sultfare som følge av globale bistandskutt, viser en fersk rapport fra Verdens matvareprogram (WFP).

– Når både USA og andre land kutter i bistanden, trengs det noen som står opp for internasjonal solidaritet. Norge burde vært det landet. I en tid med rekordoverskudd på oljefondet og enorme behov, velger Norge å kutte i livredning for verdens fattigste. Det er smålig, kortsiktig og uverdig.

– Dette budsjettet parkerer Norge på sidelinjen i kampen mot fattigdom og ulikhet, sier Hermstad.

SV-leder Kirsti Bergstø er enig med Hermstad i mye av kritikken. I partiets alternative budsjett står det at SV skal bistå det ukrainske folket, men samtidig vise at det ikke betyr kutt i støtte til det globale sør.

– Nok en gang kutter Ap i viktige bistandsposter. SV har helhjertet støttet opp om norsk bistand til Ukraina, men vi har også advart mot å finansiere dette med kutt i bistand til resten av verden. Verden er større enn Europa, sier Bergstø til Panorama.

Vil ha mer til Palestina

SV-lederen mener også Palestina blir glemt i dette budsjettforslaget.

– Jeg hadde forventet at regjeringen satte Palestina i sentrum nå. Det gjør de ikke med dette statsbudsjettet. 

SV har vært svært tydelig på at Oljefondet må trekke seg helt ut av Israel, etter at flere mediesaker satte fyr på debatten under årets valg.

– Vi må få fortgang i arbeidet med å innføre forbudet mot handel med selskap som bidrar til den ulovlige okkupasjonen av Palestina, som SV fikk gjennomslag for i forhandlingene i vår. Og så må vi selvfølgelig trekke Oljefondet ut av de samme selskapene. Det er helt nødvendig å legge press på Netanyahu og øke oppmerksomheten om den ulovlige okkupasjonen av Vestbredden, sier Bergstø.

Også kuttet i støtten til fredsbevarende organisasjoner er hun kritisk til.

– Jeg merker meg at Ap avvikler støtte til norske fredsorganisasjoner i en tid som nettopp defineres av store kriger. Vi trenger mer – ikke mindre informasjon og debatt om krig, fred og nedrustning.

Høyre skuffet over kutt i utdanningstiltak

Høyres Ine Eriksen Søreide er skuffet over kutt til utdanning i bistandsbudsjettet. Ifølge tall som SAIH har gjennomgått, har den totale utdanningsbistanden falt med 67 prosent siden Ap-regjeringen tok over i 2021. Det tilsvarer rundt 1,3 milliarder kroner.

– Vi mener at utdanning og helse er grunnleggende forutsetninger for at mennesker kan bygge gode liv for seg selv. Det samme er arbeidet for grunnleggende menneskerettigheter, som er under sterkt press svært mange steder, sier Søreide.

Søreide påpeker at Høyre i 2022 foreslo å bruke to milliarder kroner på utdanningsbistand. I det alternative budsjettet for 2025 foreslår partiet å øke utdanningsbistanden med 150 millioner. Støre-regjeringen foreslår en total støtte på 650 millioner kroner til utdanningsbistand på samme post i budsjettforslaget for 2026.

– Det er synd at regjeringen enda en gang foreslår kutt i støtten til utdanning. Det er snart ingenting igjen av utdanningsstøtten, og det går spesielt hardt utover jenter.

Høyre har ikke lagt opp til et spesifikt bistandsmål i sitt alternative budsjett, men Søreide understreker likevel at selv om regjeringen overholder sitt eget mål om énprosenten, så er det reellt sett et kutt på grunn av et lavere anslag for BNI.

– Når den internasjonale bistanden går ned, blir det også viktigere å satse på næringsutvikling som gjør at fattige land får økte inntekter, flere arbeidsplasser og muligheten til å klare seg bedre selv.

KrF: – Ap svikter totalt i handling

Kristelig Folkeparti (KrF) stiller seg bak Søreide.

– Når regjeringen mer enn halverte bistanden til utdanning sist periode, skulle man nesten tro at det ikke kunne bli verre. Men det ble det, sier utenrikspolitisk talsperson Jonas Andersen Sayed (KrF).

Sayed stiller seg også bak kritikken til venstreside-partiene om uthuling av bistanden til verdens fattigste.

– Er det fortsatt et mål for Arbeiderpartiet at bistanden skal være fattigdomsbekjempende? De kutter i utdanningsbistand og bistanden til de fattigste landene, samtidig som nå Ukraina-støtten utgjør en fjerdedel av bistandsbudsjettet. Arbeiderpartiet er store i ord om internasjonal solidaritet, men svikter totalt i handling, sier han.

Venstre: – Åpner for kinesisk innflytelse

Venstre-leder Guri Melby er i likhet med venstreside-partiene og KrF skuffet over at bistandskuttene rammer verdens fattige. Hun minner om at bistand også er makt og at kuttene i vestlige bistandsbudsjetter er kortsiktig politikk.

– Det åpner døren for økt kinesisk innflytelse, helt uten respekt for demokrati og menneskerettigheter. Hvis vi svikter nå, svekker vi ikke bare verdens fattigste, vi svekker også vår egen geopolitiske posisjon og verdibaserte lederskap. Norge må være en kraft for frihet, rettferdighet og internasjonal solidaritet, sier hun. 

Fremskrittspartiet (FrP) ønsker på sin side å redusere bistandsprosenten til 0,7 prosent av BNI, og heller omprioritere pengene til oppgaver i Norge – som forsvar, politi og grunnleggende velferdsoppgaver. 

– At bevilgningene til bistand reduseres er vel og bra, men skyldes svingningen i BNI fremfor den nødvendige kritiske og helhetlige gjennomgangen som trengs på bistandsfeltet. Vi ønsker derfor en helhetlig områdegjennomgang, sier stortingsrepresentant Himanshu Gulati (Frp).

Rettelse: I en tidligere versjon av denne artikkelen stod det at bistandsbudsjettet var på 50,1 milliarder kroner og at dette var 2,6 prosent ned, sammenlignet med i fjor. Det riktige er at bistandsbudsjettet er på 56,6 milliarder kroner. Feilen bunner i at tallet på 50,1 millioner kroner ikke tok høyde for bistandsmidlene som kommer via Klima- og miljødepartementet (KLD), men kun la til grunn tallene fra Utenriksdepartementet (UD). Rettet: 15.10.25, klokken 14:06.