Bistand og Ukraina blant taperne hvis Stortinget ikke vedtar budsjettet i tide

Arbeiderparti-regjeringen har blitt enige om et budsjettforlik med Rødt og Senterpartiet (Sp). Men uten SV og MDG, har de ikke flertall i Stortinget. 

For MDG er det vanskelig å godta et budsjett som fører til økte utslipp. SV vil ha innstramminger når det kommer til Oljefondets investeringer i Israel.

Men statsminister Jonas Gahr Støre har sagt klart nei til småpartienes krav. Til VG sier Støre at han nekter å flytte mer penger, men at han skal fortsette dialogen med SV og MDG.

I aller verste fall blir det ikke stortingsflertall for regjeringens budsjett før året er omme. Da har regjeringen kun makt til å bruke det som Stortinget allerede har bestemt – altså fjorårets budsjett, 2025-budsjettet.

– Dersom Stortingets budsjettbehandling ikke er i mål innen nyttår, er det naturlig å vurdere hvilke fullmakter Stortinget kan gi til forvaltningen for å sørge for videre drift og nødvendige utbetalinger, sier Unni Feiring, fungerende fagsjef for Komitéseksjonen i Stortinget.

Altså kan Stortinget gi midlertidig tillatelse til regjeringen når det kommer til å betale ut det aller mest nødvendige, som blant annet lønn, trygd, sykehus og politi. Men dette kan kun gis innen de samme rammene som 2025-budsjettet, fordi det var det Stortinget sist ble enige om.

Hvorvidt disse utgiftene inflasjonsjusteres, er det ingen automatikk i. 

– Det innebærer at Stortinget kan gi regjeringen midlertidige fullmakter i påvente av endelige budsjettvedtak. Hvorvidt nye vedtak inflasjonsjusteres, er noe vi tar stilling til på et senere tidspunkt, sier Feiring. 

I et slikt scenario, vil både bistand og klima være blant områdene som rammes hardest. Det er fordi de fleste bevilgninger til klima og bistand ofte krever årlige stortingsvedtak og endrer seg etter hvor pengene trengs mest. 

I praksis vil store deler av budsjettet fryses om det ikke blir enighet før nyttår, ettersom hverken nye tiltak eller økninger kan innfris. Det vil spesielt ramme poster der regjeringen har gått inn for store endringer, som for eksempel penger til forsvar og Ukraina. Det kan da føre til forsinkede utbetalinger.

– Alt som er nytt i budsjettforslaget for 2026, vil jo rammes i en slik situasjon. Det gjelder mange ting, som for eksempel leseløftet og store økninger til forsvar, sier Martin Søyland, førsteamanuensis i statsvitenskap ved Universitetet i Stavanger (UiS).

Tror på budsjettenighet før nyttår

Men til tross for at MDG-leder Arild Hermstad ikke lovet noen Støre-garanti overfor NRK tirsdag morgen, skal det litt til for at budsjettet ikke blir vedtatt før nyttår. 

– Jeg klarer ikke se for meg at det ikke ordner seg på et vis. I veldig mange andre land har man mulighet til å skrive ut nyvalg, men det har ikke vi. Vi er veldig fastlåst i den parlamentariske situasjonen som den er, og da har vi også veldig god norm for å løse det på et vis, sier Søyland.

Professor Jostein Askim i statsvitenskap ved UiO, tror heller ikke at budsjettuenigheten vil strekke seg inn i nyåret.

– Nei, jeg tror budsjettet kommer i havn før nyttår.

Han tror debatten kommer til å roe seg hvis det blir stilt kabinettspørsmål fredag – med mindre partiene klarer å bli enige før den tid.

– SV og MDG kan da gi uttrykk for at de ikke liker budsjettet, men at de tross alt ikke vil ha en annen regjering. Så kan det bli større kamp og endringer i stortingskomiteene etterpå, men innenfor de rammene som blir vedtatt, sier Askim.

– Særlig i finanskomiteen som skal vedta skatter og avgifter vil det bli harde kamper. Kanskje klarer småpartiene å få inn justeringer på noen vedtak, for eksempel at MDG greier å vri det i en litt grønnere retning på noen skatter og avgifter. 

Dersom MDG og SV bestemmer seg for å ikke støtte Støre som statsminister lenger, blir det regjeringskrise. Da kan opposisjonen i Stortinget forsøke å samle seg om et alternativt budsjett.

– Det jeg vil forvente hvis Støre blir kastet ut på fredag, er at oppdraget går til Listhaug, fordi hun er lederen av det største opposisjonspartiet. Hvis hun greier å samle hele høyresiden og Sp med et blått budsjett, så kan det i teorien vedtas før jul. Men da haster det noe alvorlig, sier Askim.

Handler om MDG

Men han tror ikke særlig på det utfallet heller. Videre sier Askim at uenigheten først og fremst handler om MDG.

– De står veldig opp for sin hjertesak, klima og kloden. Men til syvende og sist vil de stille seg bak regjeringen, som de tross alt er for. Kanskje får de endret noen verbaler denne uken, men de får ikke endret på tall, sier Askim.

For SV mener han situasjonen er litt annerledes. Tirsdag skriver NRK at et stort mindretall i SV ville si ja til budsjettet.

– SV var på vippen, men vurderte at de vil få bittelitt mer for å melde seg ut, sier Askim.

Lørdag sa han til NTB at MDG trolig vil hale ut forhandlingene så lenge det går. Men det er langt fra noe spill for galleriet, understreker han overfor Panorama.

– Nei, det mener jeg ikke man kan tenke på det som. MDG misliker sterkt flere ting i dette budsjettet. I den grad det er et spill, handler det om å maksimere sjansen for å få gjennomslag neste år, at Støre vil slippe å gå denne runden på nytt, sier Askim.

En uvant situasjon for Ap

Altså handler det om kredibilitet, mener Askim.

– Det markerer styrke og øker sjansene for gjennomslag i kommende budsjettforhandlinger. Det er jo realpolitikk. 

Søyland er enig. 

– Ap må forstå at MDG ikke kan være med på et budsjett som er klimanegativt. Det gir ingen mening for MDG å gå tilbake på dette, da mister de alle velgerne sine. 

Han tror enigheten kan drøye i alle fall til fredag.

– Tenker du, som andre har påpekt, at Ap har undervurdert MDG som forhandlingspartner?

– Jeg tror ikke Ap er vant med en situasjon der de ikke kan kjøpe seg fri med enkeltsaker. Ap må lære seg at de ikke bare er de som kan tenke helhetlig politikk utover symbolsakene. Det går også an for andre partier, sier Søyland.