Dette vil regjeringen bruke på bistand i 2026

Mens den sivile og humanitære bistanden til Ukraina økes med 2,5 milliarder kroner, kuttes reell internasjonal bistand med milliardbeløp sammenlignet med budsjettet Stortinget vedtok i desember.

Det betyr i praksis store kutt for deler av den tradisjonelle bistanden til fattige land. Blant annet kuttes matsikkerhet, som var Senterpartiets hjertesak, med 700 millioner kroner, mens regionbevilgningen til Afrika får en reduksjon på 355 millioner.

• Nødhjelp og ulike typer flyktningarbeid foreslås kuttet med 929 millioner kroner. 
• FN-organisasjonene Unicef og UNDP, som også har mesteparten av sitt arbeid i de minst utviklede landene, foreslås kuttet med 100 millioner kroner hver. 
• Ulike miljø-, hav-, klima- og skogtiltak kuttes med drøyt 500 millioner kroner. 
• Utdanning og forskning kuttes med 122 millioner kroner.

Samtidig utgjør de reduserte kostnadene til flyktningtiltak i Norge 1,4 millarder av kuttet, som følge av nedjusterte prognoser. 

Når både denne «norske» kostnaden og kutt i klima- og skogbistanden (via Klima- og miljødepartementet) medregnes, på toppen av øvrige kutt, blir de foreslåtte kuttene i Norges «internasjonale bistand» på rundt 3 milliarder kroner, ifølge Panoramas beregninger. 

I tillegg skjer det en budsjettvridning i retning Ukraina som i stor grad går på bekostning av bistanden til verdens fattigste land. 

Hver fjerde krone til Ukraina

På pluss-siden er det først og fremst Ukraina som prioriteres. 

Landets andel av regionbevilgningene økes med nærmere 2 milliarder kroner og utgjør nå hele 14,4 milliarder kroner. I tillegg foreslås det at det statlige investeringsfondet Norfund skal få 500 millioner kroner ekstra til investeringer i landet. 

Tilsammen utgjør dermed Ukraina-støtten 26 prosent av det nye bistandsbudsjett-forslaget. Eller sagt på en annen måte: Mer enn hver fjerde krone går til Ukraina.  

«Den overordnede utenrikspolitiske hovedprioriteringen til regjeringen er å støtte Ukraina i motstandskampen. For at den ukrainske befolkningen skal evne å stå imot Russlands utmattingskrig, er det avgjørende at hjulene blir holdt i gang. Derfor øker regjeringen den sivile støtten til Ukraina med 2,5 milliarder kroner, inkludert 500 millioner kroner ekstra til humanitær innsats i landet», heter det i en pressemelding.

Regjeringen har samtidig funnet rom til å øke regionbevilgningen til Midtøsten med 359 millioner kroner. 

Bevilgningene til helse og sivilsamfunnsstøtte via norske og internasjonale organisasjoner holdes på samme nivå som ved fjorårets bevilgning fra Stortinget i desember, det såkalte saldert budsjett.

Kompenserer i liten grad Trump-kutt

Regjeringen har i begrenset grad forsøkt å kompensere for USAs og andre store bistandsgiveres store kutt i bistand til fattige land. I en pressemelding vektlegger  utviklingsminister Åsmund Aukrust smart bistand heller enn bistandens volum:

– Etter store økonomiske omveltninger i bistanden det siste året, er det viktigere enn noen gang å se hvor norsk finansiering kan bety mer enn bare pengene som overføres, sier Aukrust.

Regjeringen foreslår å øke støtten til kvinners rettigheter med 80 millioner kroner.

– Retten til å bestemme over egen kropp og eget liv er under økende press. Norge må gå foran i denne verdikampen, sier Aukrust.

Halvparten av økningen, 40 millioner kroner, går til FNs kvinneorganisasjon UN Women. Midlene skal bidra til at kvinner og jenter får bedre tilgang til familieplanlegging, trygg abort og seksualitetsundervisning, samt støtte lhbtiq+-personers rettigheter.

Om lag ti prosent av oljepengebruken

Regjeringen prioriterer også arbeidet for en internasjonal skattekonvensjon og tiltak mot ulovlig kapitalflyt, skatteunndragelse og korrupsjon. 

– Lykkes vi i å stoppe ulovlig kapitalflyt, kan utviklingsland få tilbake verdier tilsvarende minst ti norske bistandsbudsjetter hvert år, sier Aukrust.

Totalbeløpet som regjeringen foreslår å bruke på bistand tilsvarer omlag ti prosent av det regjeringen henter ut av overskuddet fra Oljefondet for neste år. Denne summen er på 579 milliarder kroner, ifølge nøkkeltallene for budsjettet.

Regjeringen anslår også at bruttonasjonalprodukt i Fastlands-Norge kommer til å vokse med 2,1 prosent i 2026. 

– Norsk økonomi går godt, på tross av usikkerhet i verdensøkonomien, skriver finansdepartementet.