Sverige, Danmark og Finland forlater Myanmar – norske diplomater blir

Fem år etter kuppet befinner Myanmar seg i en menneskerettslig, politisk og økonomisk hengemyr. Store deler av landet er rammet av borgerkrig og millioner er drevet på flukt. Minst 30 prosent av befolkningen har ifølge FN behov for humanitær hjelp.

Den svært krevende situasjonen gjør at de tre nordiske landene Norge har delt ambassadelokaler med det siste tiåret har bestemt seg for å fire flagget.

Danmark, Finland og Sverige har besluttet å stenge sine ambassader i Myanmar.

«Forutsetningene for å drive utviklingssamarbeid i Myanmar har gradvis blitt dårligere siden juntaen tok makten, og svensk bistand skal konsentreres der det er mulig å oppnå gode og bærekraftige resultater», heter det i en melding fra den svenske regjeringen.

Det påpekes at Sverige skal opprettholde et bistandsengasjement gjennom multilaterale kanaler, men at all bistand under «landstrategien» skal avvikles senest 30. juni 2026. 

Åsa Hedén fra Styrelsen för internationellt utvecklingssamarbete (Sida), Sveriges ekvivalent til Norad, bekrefter overfor Panorama at mye av den humanitære bistanden gjennom FN og ulike utviklingsbanker skal opprettholdes, men at det såkalte Sektionskansliet i Yangon, der svenske diplomater har delt lokaler med norske, finske og danske, altså avvikles.

Danmark og Finland drar også

Også fra det danske Udenriksministeriet, heter det at man vil gjøre tilpasninger for «å ivareta Danmarks interesser i skiftende og usikre tider». Dette inkluderer åpning av nye ambassader i Argentina og Albania – samt stenging av ambassaden i Myanmar.

«Samarbeidet har blitt betydelig forverret siden militærkuppet, og det er foreløpig ingen indikasjoner på at det vil endre seg. Ressursene vil bli omdirigert til andre formål, der Danmark har større utenrikspolitiske og kommersielle interesser», heter det fra Udenriksministeriet.

Og Finlands diplomater forlot Nordic House i Yangon allerede i februar.

Finske myndigheter begrunnet exit-en med operative og strategiske årsaker knyttet til situasjonen og «begrensede kommersielle forbindelser» med Myanmar.

«Vi vil systematisk utvikle Finlands nettverk av utenriksstasjoner for å møte fremtidige utfordringer», uttalte utenriksminister Elina Valtonen da landets Myanmar-exit ble kunngjort.

Alle de tre landene Norge har delt ambassade-fasiliteter med, og som man også har delt driftskostnader og lokalt ansatt personale med, forlater altså Myanmar. 

Så hva betyr egentlig det for det norske Myanmar-engasjementet?

– Nordic House har gitt økt synlighet

I et epostsvar fra det norske Utenriksdepartementet, heter det at Norge fortsatt skal ha tilstedeværelse i Myanmar, at det foreløpig er uavklart hvor Norges ambassade skal flytte, men at det nå arbeides med å finne «løsninger for et norsk oppsett» i Myanmar.

Det heter også at samlokaliseringen i Nordic House har gitt Norge og de nordiske landene «økt synlighet og politisk relevans i Myanmar». Men på spørsmål om de tre andre landenes Myanmar-exit vil påvirke norsk bistand, svarer statssekretær Stine Renate Håheim (Ap) skriftlig at det ikke har vært samarbeid om konkrete bistandsprosjekter. 

– Norge kan ikke kompensere for bortfall av støtte fra andre store givere, men vi forsøker å være fleksible med tanke på vår egen støtte og hvordan den brukes, sier Håheim.

 – Svensk bistand «skal konsentreres der det er mulig å oppnå gode og bærekraftige resultater», er dét fortsatt mulig å få til i Myanmar med norske penger?

– Norge vurderer kontinuerlig hvordan norske penger skal brukes best. Vi har nær dialog med FN, utviklingsbanker og sivilsamfunnsorganisasjoner. Et viktig aspekt, er organisasjonenes evne til å nå ut til de lokalsamfunn hvor behovene er størst. Vi opplever at våre partnere har vist vilje og evne til å tilpasse seg situasjonen, og at de finner innovative løsninger for å oppnå resultater, sier Håheim.

– Vil støtte opp om FN og folkeretten

Total norsk bistand til Myanmar i fjor var på rekordhøye 357 millioner. 

Så langt i år er det tildelt 225 millioner, opplyser statssekretæren.

Aung San Suu Kyis sønn:

– Jeg vet ikke om mor lever

Til tross for en svært krevende situasjon, påpeker Stine Renate Håheim at flere hjelpeorganisasjoner som norske myndigheter samarbeider med blant annet har klart å yte humanitær helsehjelp, samt å bistå sårbare og utsatte grupper med kunnskap og ressurser til å dyrke jorda.

– Selv om enkeltprosjekter ikke gir samlet forbedring er de viktige for å forhindre ytterligere forvitring av sivilsamfunnet, sier hun.

– Da Myanmar «åpnet seg opp» i tiåret før kuppet var tilrettelegging for næringsaktører, som for eksempel for Telenor, Yara og Jotun, en viktig del av det norske engasjementet. Er Norges Myanmar-ambassade nå egentlig blitt en bistands-ambassade?

– Humanitær bistand, menneskerettigheter og leveranse av grunnleggende tjenester står i sentrum for norsk bistand i Myanmar. Engasjementet er også del av en overordnet norsk prioritering om å støtte opp om FN og en verdensorden basert på folkeretten, sier statssekretæren.

– Et engasjement for folket i Myanmar

Myanmar er et av tre land inkludert i et prøveprosjekt for lokalt ledet utvikling. Vi spør Håheim om Myanmar et godt eksempel på at lokale hjelpere kan spille en viktig rolle.

– Den krevende situasjonen har bidratt til å sette lokaliseringsagendaen ut i praksis. Det er ingen tvil om at de lokale aktørene i Myanmar er avgjørende for å få bistanden ut til dem som trenger den. Det betyr ikke at lokalisering er uten risiko, og konteksten i Myanmar, inkludert den uforutsigbare utviklingen, fordrer at Norge er en fleksibel, løsningsorientert og forutsigbar giver, sier Håheim.

– Sverige, Danmark og Finland forlater Myanmar grunnet denne ekstremt krevende situasjonen; hvorfor mener dere egentlig at det er viktig å fortsatt ha tilstedeværelse?

– Norge er en pålitelig støttespiller for befolkningen i Myanmar. Det er viktig å være engasjerte i det som har utviklet seg til en langvarig konflikt med enorme lidelser.

– Men er Telenors Myanmar-exit, og etterspillet som snart også blir kontrollhøring i Stortinget, viktig for vurderingene om at Norge fortsatt skal ha tilstedeværelse?

– Norsk tilstedeværelse bunner i vårt langsiktige og omfattende engasjement for befolkningen i Myanmar, sier Stine Renate Håheim.