Vil fjerne «ikke-bistand» fra bistandsbudsjettet 

 – I regjeringens forslag til bistandsbudsjett er det i realiteten bare bare en halv prosent av BNI som faktisk går til bistandens hovedformål, som er fattigdomsreduksjon og nødhjelp, sier Henrik Hvaal, rådgiver i tankesmien Langsikt. 

For å vise at det finnes alternativer til regjeringens utregninger, har Langsikt publisert et alternativt bistandsbudsjett for 2027.

 – Vi har gjort en opprydning i regjeringens forslag til bistandsbudsjett og frigjort midler ved å flytte og kutte poster som ikke egentlig er bistandsrelatert, forklarer Henrik Hvaal, rådgiver i Langsikt.

I tillegg til å frigjøre midler fra regjeringens eget budsjett, foreslår Langsikt å bruke 15,8 milliarder kroner mer på bistand neste år, for å nå énprosentsmålet for bistanden. 

Luker ut «ikke-bistand» 

Hvaal legger til at det alternative budsjettet bygger på den gjennomgangen tankesmien gjorde av norsk utviklingspolitikk i fjor. 

I den gjennomgangen kommer det fram at en stor del av norsk bistandsbudsjett går til formål som ikke kan regnes som bistand, som støtte til ukrainske flyktninger i Norge og støtte til Ukraina som ikke er humanitærhjelp.

I tillegg sier Hvaal at regjeringen i sitt budsjett teller kapitalinvesteringer i Norfund som bistand, selv om Finansdepartementet helt tydelig ikke regner slike investeringer som utgifter.

 – Det er rett og slett en billig måte å fylle opp bistandsbudsjettet på, sier Hvaal.

Dette poenget er også blitt omtalt i Development Today.

Sterk økning til Verdensbankens fond

Hvaal forklarer at Langsikt i sitt alternative budsjett har samlet prioriteringer og synspunkter Langsikt i lengre tid har frontet.

Det inkluderer blant annet en betydelig økning av støtten til Verdensbankens utviklingsfond (IDA), som ifølge Langsikt bør få hele åtte milliarder kroner mer. Det vil til sammen si 15 prosent av hele bistandsbudsjettet. 

 – Generelt sett er vi tilhenger av å konsentrere bistanden på områder og prosjekter som vi vet gir gode resultater, og her skiller IDA seg ut, sier Hvaal.

Han påpeker også at IDA mobiliserer nesten fire ganger kapitalen som donorene setter inn, og at fondet er en kanal som gjør det mulig å styrke nasjonalt eierskap over bistanden, fordi det er mottakerlandene selv som velger hvilke prosjekter som skal støttes.

Styrking av nasjonalt eierskap er en strategisk prioritet for norsk bistand.

Barnevaksinasjon og skolemat

Andre områder der Langsikt ønsker tydeligere satsing, er på global helse og på mat. De foreslår å øke bevilgningene til global helse med i overkant av to milliarder kroner.

Denne posten inkluderer støtte til barnevaksinasjon, mødre- og barnehelse, tiltak mot hiv/aids, og mot sykdommer som malaria og tuberkulose.

 – Det er en post som har stått stille eller blitt redusert i flere år på rad, men det er et felt med veldig store behov og der det finnes kostnadseffektive tiltak som vi vet virker. Det er også et felt der Norge står sterkt, sier Hvaal.

Langsikt ønsker også å øke støtten til Verdens helseorganisasjon (WHO). 

 – WHO er en viktig internasjonal, normgivende aktør, og må vernes om, spesielt etter at USA trakk seg ut og tok med seg en stor del av organisasjonens budsjett, sier Hvaal.

En av de andre store økningene i Langsikts budsjettforslag, er i støtten til Verdens matvareprogram (WFP), et relevant sted å gi mye penger nå, ifølge Hvaal. 

 – Behovene er veldig store og WFP har flere tiltak som det finnes solid forskning som viser at har veldig god effekt, sier Hvaal og viser blant annet til WFPs skolematprogram og kontantoverføringer. 

Må tenke nytt om bistanden

Hvaal håper nå at politikerne kan fronte noen av Langsikts forslag når de går inn i budsjettforhandlingene. 

Han tror at forhandlingene om bistandsbudsjettet er inne i en spesiell fase på grunn av alt som har skjedd på bistandsfronten de siste årene.

Hvaal tror også at diskusjonen rundt Vendepunkt kan øke mottakeligheten for forslag til alternative bistandsbudsjetter.

 – Situasjonen ute i verden gjør at man må tenke større tanker rundt bistanden nå, og Vendepunkt-satsingen gir en god mulighet til å gjøre nettopp det, sier Hvaal.