Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2027:
Sp vil styrke Norfund, men ikke prosentmålet
Senterpartiet vil flytte 4,6 milliarder kroner fra blant annet helse, utdanning og regionbevilgninger, til Norfund. De øker også støtten til matvareprogrammet og matberedeskap, men bistandsprosenten gjør de ingenting med.
– Vi ligger på samme bistandsnivå som regjeringen. Og så gjør vi noen endringer i profil, blant annet på matvareberedskapen. Men vi har ikke funnet rom nå for noe annet nivå enn det regjeringen legger seg på.
Det sier Senterpartiets finanspolitiske talsperson, Bjørn Arild Gram, til Panorama Nyheter.
Utenriksbudsjettet fikk ingen sentral plassering da Senterpartiet tirsdag formiddag la frem sitt alternative budsjett for 2027. Men selv om strømpriser, drivstoffpriser, lokale tjenestetilbud og skattekutt var hovedpoengene han og partileder Trygve Slagsvold Vedum hadde med seg til pressen, så tar Senterpartiet også noen tydelige grep i bistandspolitikken:
Norfund får tilført nesten 4,6 milliarder kroner i investeringskapital og risikokapital, fordelt på hovedfondet, klimainvesteringsfondet og Ukraina-fondet.
Samtidig kuttes et omtrent like stort beløp fra blant annet regionbevilgningene, helse, utdanning, fornybar og miljø og klima.
Blant andre satsinger er 250 millioner kroner i økt støtte til Verdens matvareprogram, 50 millioner kroner til i økt tilskudd til matsikkerhet, og 50 millioner til UNHCR.
– Satsingen på Norfund er en forsterkning av et grep som regjeringen selv gjør i sitt budsjettforslag, sier Gram.
–Bistandspolitikken er under vurdering i regjeringen, men vi mener allerede nå det er grunnlag for å se på om noe mer kan vris over til denne typen verdiskapingsstiltak, som hjelper landene å stå på egne bein.
SV og Rødt må gjerne ta kampen
– Vi vil aldri være imot 100 millioner ekstra til et bistandstiltak, sier Vedum om budsjettforhandlingene partiet hans snart skal inn i.
– Er ikke målet om énprosenten lenger avgjørende for Senterpartiet?
– Vi har vært for det målet hele veien. Vi er opptatt av at Norge som et rikt land skal være en tung bistandsaktør. Nå er vi på 0,93 prosent, så vi ligger jo høyt i Norge, og det mener vi er riktig. Og vi bruker mye penger i Ukraina. Selv om det ikke er på bistandsbudsjettet, så er det viktig. Og så får vi se i forhandlingene.
SV og Rødt har i sine alternative budsjetter lagt inn en økning i bistandsbudsjettet, opp til målet om 1 prosent av BNI. Og de må gjerne ta kampen om det i forhandlingene, sier Vedum.
– Jeg syns det er bra i en stadige hardere verden, at det er noen som tar den kampen, og vi er også opptatt av å forsvare bistanden i stort. Vi ligger på et høyt bistandsnivå, og så får man diskutere, da, hva som er det rette, sier han.
Matvaresikkerhet og Ukraina
– Vi har også styrket matsikkerhet i dette budsjettet, understreker Sp-lederen
– Og det henger sammen med den forferdelige krigen i Ukraina. Da Zelenskyj var i Norge forrige uke, snakket han om hvor mye mat som er innelåst både i Ukraina og Russland på grunn av krigen.
Han mener også det er en satsing som er i vår egen interesse.
– Om folk som er i flyktningleirer får spise seg mette, så kommer færre på flukt, sier Vedum.
– Er det riktig tidspunkt å flyte penger fra programmene og over til investeringer med mer langsiktig tidshorisont, når det akkurat nå er en akutt pengekrise i internasjonal bistand?
– Erfaringene med Norfund har vært veldig gode. Og så er jo den andre hovedprioriteringen vår matvareprogrammet og matvaresikkerhet. Og så får vi se på de andre alternative budsjettene om det er noen prioriteringer de har gjort, vi kan bli enige om, sier Vedum.
Han mener Norfund er nettopp den typen bistandstiltak som kan gi gode resultater, og dermed kan sette bistandsfeltet i et bedre lys, etter en periode med negativ oppmerksomhet i mediene.
– På grunn av den forferdelige debatten rundt Epstein-høringen, er det noen som bare driver med gode ting, som dessverre er blitt plassert i samme båsen som de som ble avslørt der. Så det er jo viktig for alle som driver med utviklingshjelp, at vi får frem de gode historiene om hva det betyr når Norge og andre vestlige land bidrar.