Co- produsent Jan Heilig (med fot) og skuespillerne fra filmen Syria Inside, er ikke redde for å bruke svart humor når de vil skape oppmerksomhet om krigen i Syria. 

Ja, vi kan le av katastrofer

Filmen Syria Inside pakker inn blodig krig i game-show og latterkramper. Kan man le av vold og nød? Er det dette man må ty til for å få oppmerksomhet? Ja til begge, mener retorikk-ekspert, Kjell Terje Ringdal fra Markedshøyskolen.

Publisert

Filmen Syria Inside, vist under Human Rights, Human Wrongs- festivalen i Oslo tidligere i februar, fikk mange til å vrenge seg i kinosetene. Bilder av barn som blør, som dør, i kombinasjon med sketsjer og lattermilde programledere, er en grell kontrast. For grell?

Kan man egentlig le av vold og nød? Er det dette man må ty til for å få oppmerksomhet, og er det god kommunikasjon?

– Ja, ja og ja!

Det mener i alle fall retorikk-ekspert og førstelektor ved Markedshøyskolen i Oslo, Kjell-Terje Ringdal.

– Å bruke humor er effektivt. Det er grenser for hvor lenge og hvor mye vi klarer å ta inn over oss av elendighetsbeskrivelser. Vi blir utmattet, føler det ikke er noe vi kan gjøre og snur oss bort. Det er en menneskelig forsvarsmekanisme. Men med humor kan man trenge igjennom til et publikum som har forsvarsverket oppe.

Han nevner filmen Dr. Strangelove fra 1964, som tok for seg folks angst for atombomben og den kalde krigen på en vanvittig morsom måte. Slik ble den stående som en filmklassiker, humoren i filmen fikk mange til å se verden og seg selv med nye øyne.

Humor rører opp

Det som gjelder, er å holde på publikums oppmerksomhet.

– Effekten blir sannsynligvis større med humor, fordi gravalvoret ofte kan føre til at publikum vender ryggen til problemene, eller i beste fall nikker og sier de er enige, samtidig som informasjonen egentlig ikke har berørt dem, forklarer Ringdal.

– Er det sørgelig at man må ty til slike virkemidler for å få folk til å bry seg om verdens elendighet?

– Det handler om grunnleggende kommunikasjon og retorikk: Det holder ikke med et budskap, man må også finne en form. Det forstod Aristoteles for 2500 år siden, vi må finne en måte å nå frem på for at folk skal forstå. Måten som er brukt her er overraskende. Det vekker flere emosjoner enn det vi til nå har blitt utsatt for når det gjelder Syria. Ved å få folk til å le og gråte samtidig, skaper de ny oppmerksomhet rundt samme tema. Dette er den evige utfordringen mellom å ha rett, og få rett, sier Ringdal

"Filmen har stor kredibilitet fordi det er syrere som har laget den"

Han mener det gir filmen ekstra stor kredibilitet fordi det er syrere selv som har laget den. Hadde det vært noen andre enn ofrene selv, ville flere kunne tvile på budskapet.

Ringdal har også vært ansatt som kommunikasjonsdirektør i Norad, og mener bistandsbransjen med fordel kunne tenke mer alternativt i hvordan de kommuniserer med folk.

– Bistandsbransjen har lenge vært på jakt etter virkemidler som gjør at folk skal holde interessen oppe for hjelpearbeidet. Det har vært mye alvor og over-informasjon. En slags fornuftsbasert kommunikasjon som formidler det som er sant og riktig, men kanskje ikke på den måten som er mest effektiv. Det er ingen fasit, litt som å danse; du vet når det fungerer, og kjenner det fryktelig godt igjen når det ikke fungerer. Men det er lov å forsøke, humor er effektivt når man treffer, sier Ringdal.

– Krig er mer enn jakten på et varmt teppe

Øistein Mjærum, kommunikasjons- og markedsdirektør i Røde Kors, mener humor er et sterkt virkemiddel som organisasjonene bør bruke, kanskje oftere enn de gjør i dag.

– Jeg synes humor kan brukes så lenge det skapes oppmerksomhet om den vanskelig humanitære situasjonen. Men det må komme i tillegg til de mer tradisjonelle formene for formidling, og ingen ofre må fratas sin verdighet, sier Mjærum til Bistandsaktuelt.

– Ville Røde Kors vurdert å bruke humor for å spre informasjon om Syria?

– Absolutt, men da ville vi nok brukt våre egne folk i Syria. Det er ikke noe vi har benyttet oss av så langt, men i samarbeid med TV2 kombinerer vi reportasjer fra land vi jobber i med underholdning i programmet som heter Artistgallaen.

Mjærum er enig når Ringdal sier organisasjonene bruker for mye alvor i informasjonsarbeidet.

– Vi burde bli flinkere til å vise flere sider av hvordan det er å leve i en krig eller katastrofe. Vi kunne vist mer av hverdagslivet, det er så mye mer enn jaken på mat eller et varmt teppe. Det vil gi folk større forståelse, og kanskje utløse enda mer solidaritet. Samtidig mener jeg mange organisasjoner er veldig kreative. Tenk bare på SAIHs RadiAid- videoer som har nådd en hel verden, SOS- barnebyer og videokampanjen om Johannes som frøs i busskuret og Verdens matvareprogram som med fotballspilleren Zlatan Ibrahimovic nylig skapte stor oppmerksomhet rundt sult-problematikken.

Bistandsaktuelts kommentar om Syria Inside kan du lese her

Se filmen her!

Powered by Labrador CMS