Behov for flere i verdens mest brukte beredskaps- tropp

De siste ti årene har antallet medlemmer i beredskapsstyrken økt med hele 20 prosent, og i fjor ble ytterligere 123 nordmenn lagt til i databasen. Ordningen administreres av Flyktninghjelpen.

Flertallet av oppdragene i 2011 gikk til Sør-Sudan. Også Afrikas Horn ble prioritert, som følge av sultkatastrofen som begynte tidlig på året. Den arabiske våren var hovedårsaken til økt innsats i Nord-Afrika og Midtøsten, og til sammen ble rundt 70 prosent av arbeidsressursene brukt i Afrika og Midtøsten. I Asia var flommen i Pakistan en viktig grunn til at mannskap ble sendt, og i Latin-Amerika var Haiti største mottaker av hjelpearbeidere som følge av jordskjelvet i 2010.

Lærer opp ledere

Omlag 850 navn er registrert i basen. I 2011 var tilsammen 311 personer ute på oppdrag, fordelt på over 1650 månedsverk. De fleste arbeidet med lederutvikling, beskyttelse av sivile og sosiale forhold. Ansatte blir utatasjonert i en begrenset periode, og sendes storty sett ut i etterkant av kriser. Dette er, ifølge årsrapporten for fjoråret, i endring. Ifølge Elisabeth Rasmusson, generalsekretær i Flyktninghjelpen, er det et økende behov for at beredskapstroppen bidrar på nye måter.

– I tillegg til nødhjelpsarbeidet, skal beredskapstroppen ta en mer aktiv rolle i forebygging og risikoreduserende tiltak, sier hun.

Tre dagers varsel

Medlemmene av beredskapstroppen har vanlige jobber som lærere, militære, helsepersonell eller andre yrker. Som registrerte hos NORCAP må de regne med å bli utstasjonert til et utsatt område hvor som helst i verden. Det skjer med kun tre dagers varsel. Til enhver tid er rundt 150 personer ute på oppdrag. Der bidrar de til fredsbygging, til å forbedre helsetilbud, til å drive flyktningeleirer og til å beskytte sivile.

Beredskapstroppen finansieres av Utenriksdepartementet, og er en viktig del av norsk utviklingsinnsats. Avtale om videreføring og utvidelse av samarbeidet mellom UD og Flyktninghjelpen ble undertegnet i mars.

– Et sterkt og effektivt FN er hjertet av norsk utenrikspolitikk. NORCAP er et vesentlig element av den norske FN-støtten, sa Jonas Gahr Støre i forbindelse med NORCAPs 20-årsfeiring.

FN-oppdrag

Nesten 80 prosent av NORCAP-oppdragene er gjennom FN. Til sammen kanaliseres rundt en tredjedel av innsatsen gjennom FNs barnefond (Unicef) og FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Det at man har ansatte i reserve, snarere enn fast utstasjonert, sparer både lønnskostnader og administrative utgifter, og gjør at folk kan være på plass i løpet av få dager.

– Når krisen inntreffer, teller hvert minutt. NORCAP gjør at vi får rett person på plass til rett tid. Det hjelper til å redde liv, sier Valerie Amos, FNs nødhjelpskoordinator, i Flyktninghjelpens årsrapport for 2011.

NORCAPs aller første oppdrag fant sted under Golfkrigen i 1991, da FNs flyktningorgan sendte ut en forespørsel om nødhjelpspersonell til Irak. I fjor fylte NORCAP 20 år, og kan vise til over 7000 gjennomførte oppdrag. Dermed er beredskapstroppen verdens mest brukte, ifølge Flyktninghjelpens egne beregninger.