Islamsk bistand vokser og vokser
Islamske land og organisasjoner er stadig viktigere bistandsaktører. Den største islamske hjelpeorganisasjonen arbeider i 43 land. – Islamsk bistand er her for å bli og vil vokse, sier direktør Jehangir Malik i Islamic Relief.
Muslimer over hele verden gir milliarder av kroner hvert år til nødhjelps- og utviklingsprosjekter.
Noen av de største nødhjelpslagrene i verden er strategisk plassert i Den arabiske gulfen. Mens ikke-religiøse hjelpeorganisasjoner og FN sliter med å levere nødhjelp til millioner av trengende i Al-Shabaab-kontrollerte områder av Somalia, slipper islamske hjelpere til. Flere muslimske land som Qatar, Tyrkia og Saudi-Arabia bruker også bistand for å fremme sine utenrikspolitiske interesser.
Stadig flere
– I dag er muslimske bistandsorganisasjoner en broket flokk, skriver Marie Ruud Petersen ved Dansk institutt for internasjonale studier. Hun har skrevet doktoravhandling om fire av de store muslimske hjelpeorganisasjonene.
Ruud Petersen viser til at det muslimske giver-mangfoldet inkluderer alt fra små zakat-komiteer organisert rundt lokale moskeer, kvinnegrupper, veldedighetsgrupper tilhørende Det muslimske brorskap, internasjonale organisasjoner og mellomstatlige organisasjoner som Organisasjonen for islamsk samarbeid og Den islamske utviklingsbanken.
Den danske forskeren mener det blir stadig flere muslimske organisasjoner i bistandssektoren, men de er fortsatt i mindretall sammenlignet med de kristne. Mens 3000 ikke-statlige organisasjoner har rådgiverstatus i FN er bare rundt 50 av disse muslimske. Det tilsvarende tallet for kristne organisasjoner er 180.
Mens det meste av den statlige og mellomstatlige muslimske utviklingshjelpen går til andre muslimske land, er de humanitære organisasjonene virksomme i både islamske land og i ikke-islamske land. Det jordskjelvrammede Haiti er et eksempel på det sistnevnte.
Oppstart
Sultkatastrofen på Afrikas horn på midten av 80-tallet førte til etableringen av en rekke muslimske hjelpeorganisasjoner, blant andre Islamic Relief og Muslim Aid.
I dag er Islamic Relief Worldwide den største flernasjonale muslimske humanitære organisasjonen i verden. Den arbeider i 43 land. Organisasjonen ble startet av egyptiske medisinstudenter i Storbritannia i 1984. I likhet med mange andre ble de opprørt over bildene fra sultkatastrofen i Afrikas Sahel-belte og Etiopia.
– Det vi gjør i våre nødhjelps- eller utviklingsprogrammer drives av vår religiøse innstilling. En tilsvarende tankegang finnes i Christian Aid. Likevel har både Oxfam og vi veldig like formålsparagrafer og visjoner. Vi har de samme ideene om fattigdomsreduksjon og bærekraftig utvikling. Men vi har trosdimensjonen i tillegg, sier Jehangir Malik, direktøren i Islamic Relief i Storbritannia.
Samtidig understreker han at de ikke driver misjonsvirksomhet. Dette er et ømtålig spørsmål i mange muslimske hjelpeorganisasjoner. Forenklet sagt: Skal man – i et jordskjelvområde – bygge en brønn og en moské, eller bare en brønn?
Nøytral aktør
– Hvordan er det å navigere i det svært sammensatte muslimske landskapet?
– Vi holder fast ved kjerneverdiene om å være en nøytral, humanitær aktør med stor åpenhet. Vi er veldig apolitisk i et veldig politisk miljø, sier Malik.
Etter angrepet på World Trade Center i New York 11. september 2001 ble nesten samtlige muslimske hjelpeorganisasjoner gransket for å se om de hadde tilknytning til Al-Qaidas nettverk. Flere store organisasjoner måtte stenge.
– Det var en tung periode. Vi opererte i land som Pakistan og Afghanistan. Islamic Relief ble ikke startet for å støtte mujahedin eller noen jihad. Vi ville løse en humanitær krise. Det har vi holdt fast ved, sier Malik.
Etter at fokuset på 11.september la seg, har Islamic Relief økt i størrelse og innflytelse. Tradisjonelle givere som CIDA i Canada og Dfid i Storbritannia støtter nå organisasjonens arbeid. Det samme gjør en rekke fond, stiftelser og arabiske regjeringer. Ofte samarbeider Islamic Relief med kristne hjelpeorganisasjoner.
– Våre vanlige individuelle givere krever også at vi møter nøden der den er. Derfor er vi i både Somalia og i Burma, samt 41 andre land. Våre givere bidro med like mye på Haiti-appellen som på andre innsamlinger. Det var en milepæl for islamsk bistandsarbeid, sier Malik.
Statlige storgivere
Storbritannias tidligere utviklingsminister Andrew Mitchell har sagt at: «Gulfstatene har gitt én prosent av deres brutto nasjonalinntekt (BNI) som bistand i flere tiår, med lite eller ingen offentlig anerkjennelse i Vesten». Det var etter økningen av oljeprisen i 1970-årene at de arabiske landene vokste som bistandsgivere, men hjelp til de fattige har bestandig vært en sentral del av islam.
De arabiske landene og OPEC har også etablert en rekke banker og utviklingsfond. Men denne hjelpen preges ikke bestandig av åpenhet og oversikt.
– Arabiske institusjoner er mer på banen enn noen gang. Qatar, Tyrkia og Saudi-Arabia peker seg ut. Tyrkiske organisasjoner har vært meget sentrale i Somalia. Der har Tyrkia markert seg og landets rolle vokser både politisk og økonomisk. Samtidig er vi på et tidlig stadium, sier Malik.
Egyptiske leger
Den arabiske våren viste at andre arabiske land hadde noe å bidra med. Under krisen i Libya var tunisiere svært aktive for å hjelpe flyktninger, mens egyptiske leger bidro med sin ekspertise og medisiner.
Malik advarer samtidig etablerte givere mot å betrakte arabiske land bare som en pengebinge.
– De arabiske landene ønsker å sitte ved samme bord, klare til å engasjere seg på den humanitære området, sier Malik.
Pengegaver
Det er store penger i omløp, selv når man ser bort fra statlige bidrag fra muslimske land. Muslimske finansanalytikere mener at muslimer over hele verden gir mellom 1000 milliarder og 5000 milliarder kroner til veldedighet hvert år. Dette er enten i form av:
Pålagte gaver/skatt – zakat – der muslimer skal gi 2,5 prosent av formuen til de fattige hvert år.
Veldedige gaver – sadaqa.
Konkrete gaver gitt til et fond – waqf.
Små gaver
Det meste av dette gis i små gaver lokalt, og brukes ikke til å fremme langsiktig og bærekraftig utvikling.
– Islamic Relief forsøker å gi folk en dypere forståelse av at de kan bruke zakat for å løfte folk ut av fattigdom. Den opprinnelige tanken bak denne «formueskatten» var å omfordele rikdom. Brukt riktig kan zakat bidra til å avskaffe fattigdom, mener Malik.
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Islam-tv skaper giverglede
Muslimske fjernsynskanaler er viktig for gaveinntektene til islamske hjelpeorganisasjoner.
I Ramadan-måneden samler fjernsynskanalen Islam Channel inn 100 millioner kroner.
Kanalen sendes i Storbritannia, deler av Europa, samt Nigeria, Sør-Afrika og Øst-Afrika. Den har et samarbeid med ti ulike veldedighetsorganisasjoner. I resepsjonen ligger et rikt utvalg av brosjyrer: reiser til Mekka, innsamlinger til Gaza, prosjekter for rent vann, løpesedler mot islamofobi og for løslatelse av fanger på Guantanamo.
– Fjernsynskanalen er stedet der publikum møter organisasjonene. Vi kan vise hvor viktig bistand er, samt kontrollere at pengene som blir gitt blir brukt riktig. Våre reportere reiser ut i felt for å sjekke at pengene kommer fram, sier Mohamed Ali, administrerende direktør for London-baserte Islam Channel.
Ifølge Ali er den typiske muslimske giveren en ung, yrkesaktiv person med besteforeldre som var innvandrere. Det er en svak overvekt av kvinner. Palestina og Kashmir er områdene det er lettest å samle inn penger til.
– Vi har et klart skille mellom vår nyhetstjeneste og innsamlingsavdelingen, men vi legger ikke skjul på vår redaksjonelle støtte, sier sjefen for Islam Channel.
Egen kanal
I motsetning til Islam Channel har de fleste muslimske fjernsynskanaler i Storbritannia egne veldedighetsorganisasjoner. Den London-baserte hjelpeorganisasjonen Al-Khair er blant de som har en forankring blant tv-seerne. Med drahjelp fra egen tv-kanal har organisasjonen vokst dramatisk de siste tre årene.
For tre år siden brukte Al-Khair 1,6 millioner kroner til hjelpearbeid. I fjor var budsjettet 50 millioner kroner og i år vil de bruke rundt 78 millioner kroner, opplyser de.
– Vi har lite byråkrati. Vårt hovedkonsept er at pengegaver ikke tilhører oss. De tilhører mottakeren, slik at vi har ikke rett til å somle med levering. Om noen gir 5000 pund til å bygge hus eller skoler så får vi det gjort i løpet av fem-seks uker, forteller Imam Qasim Rashid Ahmad, administrerende direktør i Al-Khair Foundation.
Åtte kanaler
Opprinnelig drev den muslimske organisasjonen en skole med 350 elever i London, samt en fjernsynskanal. Fjernsynskanalen IQRA TV når en million husholdninger i Storbritannia og sendes også i deler av Nord-Afrika og Asia. Gjennombruddet som hjelpeorganisasjon skjedde med jordskjelvet i Haiti.
– Det er klart at fjernsynsstasjonen hjelper. Men det er åtte muslimske fjernsynskanaler i Storbritannia. Alle har et hjelpearbeid. Vår fortrinn er at vi er åpne og gir tilbakemelding til giverne. Og vi er effektive i å levere hjelp, sier Imam Qasim.
Han er født i Kenya. Familien flyttet til England da hans far ble imam ved den store moskeen i Croydon like utenfor London. Senere overtok han jobben som åndelig leder.
Al-Khair driver nå omfattende husbygging i Pakistan og flere vannprosjekter i Afrika.
