– Vi må gjøre det trendy å redde verden

– Tenk for en mulighet for Norge, sier Rutger Bregman og lener seg entusiastisk forover i stolen. 

Vi er i Tankesmien Agendas lokaler i Oslo. Bregman har nettopp påpekt hvordan USA og andre vestlige land har spilt moralsk fallitt gjennom sine enorme bistandskutt.

– Hvis Norge sa: Vi fyller gapet USA og de andre har etterlatt seg. Det ville vakt enorm internasjonal oppsikt og vært noe av det mest inspirerende noe land noen gang har gjort. Og Norge er jo så rikt at dere faktisk kunne gjort det uten å merke det engang, sier han.

Mange la nok for første gang merke til den nederlandske historikeren i 2019. Under en debatt i World Economic Forum i Davos ba han en sal full av verdens rikeste mennesker om å «slutte med tåpelig filantropi og rett og slett betale skatten sin». 

Klippet gikk viralt og Bregman, som allerede hadde skrevet boka Utiopia for realists, ble for alvor kjent. Nå er han en slags stjerneakademiker som skriver bestselgere, holder foredrag og er en populær gjest på talkshow som The Daily Show. 

Champions League for idealister

Grunnen til at Bregman svinger innom Norge er at han har skrevet en ny bok som på norsk har tittelen Moralske ambisjoner. Slutt å sløse vekk talentet – gjør verden litt bedre.

– Boka er, i alle fall delvis, et resultat av en slags tidlig midtlivskrise, sier han og fortsetter: 

– Jeg var frustrert og følte at jeg ikke deltok der det betyr noe. Jeg spurte meg selv: Hva gjør jeg egentlig med plattformen jeg har? Skriver bøker og drar på turné?  En nær venn sa rett ut: «Rutger, du kan gjøre mye mer». Det forandret livet mitt – og ble starten på denne boka.

– Du skriver om hvordan vi bør sørge for at unge talentfulle mennesker ikke søker seg til meningsløse prestisjejobber. Men det er vel naturlig at unge flinke mennesker velger jobber med status og høy lønn?

– Vi må endre vår definisjon av suksess. Tenk deg at Netflix lagde en sesong om tolv nyansatte i McKinsey. Seerne ville sovnet! Likevel er konsulent-, finans- og advokatbransjen blant de mest ettertraktede karriereveiene. Hvorfor har det å lage fancy PowerPoint-presentasjoner, drive med skatteplanlegging og gi råd om nedbemanning i bedrifter høyere status enn å bekjempe pandemier, kjempe mot blyforgiftning eller stanse tobakksindustrien? Jeg vil gjøre det trendy å jobbe med de virkelige problemene. Ikke bare er det mye mer meningsfullt – men også mye mer spennende.

– Og boka er ment å inspirere unge mennesker til å velge annerledes?

– Ja, definitivt. Vi prøver å bygge en «Champions League for idealister». En ny generasjon som ikke kaster bort livet på meningsløse jobber, men bruker talentet sitt på å løse tidens største utfordringer.

Akademi for idealister

– Du har til og med etablert en slags superakademi for «do-gooders» – School of Moral Ambition. Hva er det for noe?

– Vi rekrutterer mennesker med de høyeste ambisjonene – folk som ellers ville havnet i finans eller konsulentbransjen – og gir dem verktøy til å bruke talentet sitt på å ta tak i de store problemene. I stedet for at de smarteste hodene forsvinner inn i det jeg kaller «Bermuda-triangelet av talent» – konsulentfirmaene, finans og skatteplanlegging – vil vi sende dem inn i kampen mot klimakrisen, fabrikklandbruket eller tobakksindustrien. Hvis vi klarer å flytte bare en liten del av dette talentet, kan det få enorm effekt.

Bregman skriver i boka om at han er imponert av Effektiv altruisme-bevegelsen. I 2020 avla han selv et løfte om å gi ti prosent av det han tjener til de mest effektive veldedige formålene.

– Det er en avgjørelse som har beriket livet mitt. Det føles virkelig bra å vite at pengene faktisk er i arbeid og gjør verden bedre, sier han.

– Hva er det som tiltaler deg med Effektiv altruisme?

– Jeg er virkelig imponert over viljen til å ta personlig ansvar. De minner oss om hvor stor forskjell enkeltpersoner kan gjøre. Som vanlig vestlig middelklasseborger kan du i løpet av livet – uten å være rik, uten å vinne i lotto – redde titalls menneskeliv.  Det er historisk enestående. Ingen generasjon før oss har hatt denne muligheten.

– Slutt å skyld på systemet!

– Du er kritisk til folk som skylder verdens urettferdighet på systemet?

– Ja, det er jeg faktisk møkklei av. Jeg tilhører venstresiden og typisk nok pleide jeg alltid å legge ut om kapitalismen, patriarkatet eller «systemet» som måtte endres. Men veldig ofte er det bare en unnskyldning for å slippe å ta personlig ansvar. Historien viser jo at systemendring veldig ofte begynner med små grupper av mennesker som faktisk gjør noe – enten det var å avskaffe slaveriet eller redde jøder på flukt fra nazistene. Hvis du bare roper mot systemet, men ikke gjør noe selv, så er du en del av problemet.

– Det er veldig interessant å lese i boka om abolisjonsbevegelsen og nederlandske motstandsfolk som reddet jøder. Men ærlig talt – er disse ekstremt idealistiske og modige menneskene realistiske eksempler for oss vanlige sofa-idealister?

– Det der er en misforståelse. De var vanlige folk! Rosa Parks var syerske. Lech Wałęsa var elektriker. Nelson Mandela jobbet som sikkerhetsvakt i en gruve. De var ikke født som helter – de ble det fordi de handlet i en kritisk situasjon. Forskning på motstandsfolk under krigen viser at de var et tverrsnitt av samfunnet. Det handlet ikke om spesielle gener. Det handlet om at mot og gode handlinger er smittsomt. Og det viktigste: noen få dedikerte mennesker kan totalt snu opinionen. De kan gjøre anstendighet og mot til noe «smittefarlig» – og dermed flytte hele samfunn i riktig retning. 

– Tenker du at utviklingen i USA og resten av verden aktualiserer boka di?

– Ja, absolutt. Elitene i den vestlige verden domineres i økende grad av mennesker som scorer høyt på narsissisme, kynisme og maktbegjær. Vi får en «survival of the shameless». I USA har Trump vist hvordan de mest hensynsløse kan klatre helt til toppen. Resultatet er at vi ser politiske kulturer preget av umoral – mens Europa er irrelevant. Alt dette forsterker behovet for at noen tar ansvar og handler. Og det er derfor det er så viktig at land som Norge melder seg på.

– Norge kan være helten

–  Hvordan da?

– Vi står overfor enorme utfordringer. Klima, global helse, ulikhet. Norge, som verdens rikeste land, har et særskilt ansvar. Dere kan ikke gjemme dere bak at «systemet» er sånn som det er. Norge kan velge å være irrelevant – eller Norge kan velge å være helten. 

– Du vil vekke folk?

– Ja! Jeg har skrevet boka for å riste folk ut av likegyldigheten. Apati er en av de største fiendene vi har. En historisk parallell: Russland i 1914. Folk visste at landet sto på randen av katastrofe og de hatet de som styrte. Men de fleste trakk på skuldrene. «Han Lenin-fyren er sikkert borte i løpet av et par uker», tenkte de.  Likegyldigheten lot de hensynsløse med makt kjøre på uten motstand. Det resulterte i 70 år med totalitært styre. Jeg er redd for den samme apatien i dag. Derfor roper jeg nesten i denne boka: Slutt å sløse bort livet ditt – bli med og gjør noe viktig.