Hvert år dør én million den dagen de fødes

Ved tusenårsskiftet satte FNs medlemsland seg åtte mål for å bekjempe verdens fattigdom innen 2015. 

Tusenårsmålene legges til grunn for Norges innsats i kampen mot fattigdom, og Statsminister Jens Stoltenberg har engasjert seg spesielt i kampen for mødre- og barnehelse. Men tusenårsmål nummer fire; å "redusere dødeligheten blant barn under fem år med to tredeler mellom 1990 og 2015", vil ikke nås, ifølge en helt fersk rapport fra Unicef.

De to siste tiårene har 216 millioner barn dødd før de fylte fem år. Det enorme tallet tilsvarer mer enn Brasils befolkning.

- Et fantastisk resultat

Samtidig: Det har vært en positiv fremgang, ifølge FN-rapporten: Halvparten så mange barn dør i dag som for 20 år siden. Dødstallene er redusert fra 12,6 millioner årlig (34 000 per dag) til 6,6 millioner årlig (18.000 per dag).

Det betyr 17 000 færre barnedødsfall hver eneste dag, eller at 90 millioner flere barn har fått vokse opp som følge av satsing på mødre- og barnehelse.

- Dette viser hva man kan få til, når man bare vil. Dette er et fantastisk resultat. Samtidig som man har halvert barnedødeligheten, må man huske at verdens befolkning har økt med en tredjedel. Det viser at verden går fremover og blir bedre for hver dag som går, ihvertfall i forhold til barns mulighet til å få vokse opp, sier Unicefs generalsekretær Bernt Apeland til Bistandsaktuelt.

Generalsekretæren er entusiastisk for det som er oppnådd, men skuffet over ikke å nå målsetingen om å redusere barnedødeligheten med 2/3 innen 2015. Med dagens estimater vil 35 millioner barn dø som en følge av at målet ikke nås før i 2028.

- Ja. Vi har ikke gjort nok. Jeg mener også at målet om 2/3 ikke er ambisiøst nok. Målet burde være null barn som dør av disse lidelsen. Det er en falitterklæring at vi ikke har kommet lenger, sier Apeland

Kan unngås

De vanligste årsakene til barnedødelighet er lungebetennelse, diaré, fødselskomplikasjoner, meslinger og malaria. Men svært mange av dødsfallene kunne vært unngått med enkle og billige midler:

Siden år 2000 har innsatsen mot barnedødelighet klart å halvere alle dødsfall som skyldes diaré. Håndvask og andre enkle hygienetiltak er hovedårsaken. Men fortsatt mangler opp mot en milliard mennesker tilgang på toalett, og 768 millioner har ikke tilgang på rent drikkevann.

I rapporten trekkes vaksinasjonsprogrammer frem som et svært positivt virkemiddel. Unicef har brukt mer enn én milliard dollar på vaksiner siden tusenårsskiftet, og står for 1/3 av alle vaksiner som settes i verden. Ifølge Unicef-rapporten står vaksinasjonsprogrammer for 18 prosent av den totale barnedødelighets-reduksjonen siden år 2000. For eksempel er dødsfall på grunn av meslinger redusert med 75 prosent på grunn av vaksinasjoner, ifølge FN-organisasjonen.

- Vaksinering har vært veldig viktig. Den globale dugnaden vi har hatt for å få frem vaksiner til alle barn er en av hovedgrunnene til at vi har hatt den positive utviklingen, vi tross alt har. Et annet viktig moment er å flytte helsetjenester ut på landsbygda for å forebygge, og for å kunne gi enkel behandling av de værste barnedreperne, sier Apeland.

- For eksempel har Etiopia redusert barnedødeligheten med 67 prosent med disse virkemidlene, og har dermed nådd tusenårsmålet. Det er fantastisk.

Bare 39 prosent ammes

En tredjedel av alle dødsfallene kan settes i sammenheng med underernæring, ifølge rapporten. Når barna er svake, blir de ekstra utsatt for sykdommer. Men, hevder rapporten, "barn som ammes de første seks månedene i livet har 14 ganger større mulighet til å overleve enn barn som ikke ammes. Omkring 800 000 barnedødsfall kan settes i sammenheng med manglende amming. I dag ammes bare 39 prosent av verdens barn de første seks månedene".

- Dette er både kulturelt betinget og knyttet til manglende kunnskap. Det er i mange land viktig å få ut kunnskap om hvor viktig amming er, sier Apeland, og trekker frem utdanning og forebyggende helseinformasjon.

Hvis en mor kan lese, har barnet 50 prosent større sjanse til å oppleve sin femte fødselsdag, ifølge rapporten.

- Ved å lære og lese kan man tilegne seg helseinformasjon. Det betyr at man også er bedre i stand til ta vare på barna sine. At mødre passer på at barn vasker hendene sine før de spiser, at man ikke lager mat under åpen ild inne (som ofte fører til lungebetennelse) og at man forsikrer seg om at det vannet man bruker er rent. Dette er enkle tiltak som virker, og de viser at det er små og enkle grep som skal til for å oppnå ytterligere reduksjon i barnedødelighet, sier Apeland.

- Viktig engasjement

Generalsekretæren berømmer Jens Stoltenberg for hans engasjement for en bedret barne- og mødrehelse, men er ikke bekymret for et regjeringskifte.

- Heldigvis er dette et engasjement han deler med mange på stortinget og i alle partier. Jeg forventer at alle norske regjeringer vil ha dette høyt på sin agenda. Det er jeg forsåvidt trygg på, men vi kommer til å følge med, sier Apeland.

- Samtidig; det er ingen som har gjort nok, når vi ikke har kommet lenger enn det vi har. Selv om det er mange ting som kan gjøres enkelt for å redusere barnedødelighete, må vi nok innstille oss på å fortsette å bruke store ressurser på dette for å komme i mål. Norges finansielle situasjon tilsier at vi burde styrke innsatsen mot barnedødeligheten ytterligere.