Print en flyktningleir
Du er hjelpearbeider i en flyktningleir og mangler vannkraner. Nå trenger du ikke lenger å vente, det er bare å trykke «skriv ut». Neste generasjons 3D- printere er her, og teknologientusiastene er optimister på de fattiges vegne.
3D-printing blir kalt den tredje industrielle revolusjonen. Teknologien ble funnet opp på slutten av 1980- tallet, men først da patentrettighetene gikk ut for få år siden eksploderte det: benproteser, mat, medisiner, nødrasjoner, ja, hele hus! Teknologioptimistene har stjerner i øynene når de blogger om hva 3D- teknologien kan bety for verdens fattige.
– Additiv tilvirkning, populært kalt 3D-printing, er lagvis produksjon hvor svært tynne lag legges oppå hverandre til det til slutt tar form som et objekt. Du kan scanne et produkt du allerede har, eller designe et nytt og bruke modellen direkte i produksjon av en ny. Det finnes et enormt spekter av materialer fra enkle plasttyper til titan, forklarer Vegard Brøtan.
Han er en av få i Norge med kompetanse i teknologien, er stipendiat på NTNU og forsker på additiv tilvirkning av metaller.
Allerede i gang
Og det mangler ikke på dem som vil levere til det humanitære markedet. Den engelske bistandsorganisasjonen Oxfam er allerede i gang. Avisen The Guardian forteller at Oxfam har med en 3D- printer til Libanon, hvor de skriver ut førstehjelpsutstyr og vannkraner for å sikre tilgang på vann. Oxfam eksperimenterer også med å lage prototyper direkte i felt for å kunne teste produkter, før de produseres på vanlig vis.
– En fordel med prosessen er at den gir geometrisk frihet; du kan designe svært kompliserte produkter uten å tenke på utfordringen med å produsere dem. Du kan spesialtilpasse produktet en enkelt bruker, noe som på tradisjonelt vis kunne bli svært dyrt, forteller Brøtan.
Doktor 3D
Mulighetene er mange, ikke minst på det medisinske området. Benproteser for amputerte og benstruktur inne i kroppen er allerede i bruk. Brøtan forteller om en kvinne som ble født uten nese og fikk konstruert ny ved hjelp av en 3D- printer.
Et firma i USA – Not Impossible Labs – har startet et eget prosjekt for å gi krigsoffere i Sør- Sudan kunstige proteser. Prosjektet heter Daniel og har fått mye omtale internasjonalt, særlig fordi de i tillegg har lært opp de lokale så de selv kan fortsette protese- produksjonen.
Lenger nord har kjemiprofessor Lee Cronin en annen visjon. Han vil selge medisiner som itunes selger musikk; gjøre det mulig for folk å laste ned oppskriften på en medisin og så skrive den ut på en spesialskriver i din egen stue. Han leder et team på 45 forskere ved universitetet i Glasgow, og har allerede en prototype på printeren.
3D-pølse i lompe
En annen mulighet er å 3D-printe hus. Da unngår man å sende deler til et kriserammet område, det holder å sende maskinen. Man kan bruke materialer som allerede finnes på stedet, sand for eksempel. Designet kan tilpasses lokale behov, og husene bygges ferdig med rør og opplegg for elektrisitet. Fordi byggeteknikken er en helt annen, kan de også bli bedre i stand til å stå imot jordskjelv og flom.
Og hva med pølse i lompe – rett fra hjemmeskriveren? Ideen går ut på at næringsrike ingredienser som alger og innsekter kan pulveriseres og senere skrives ut til matvarer. Slik blir det lettere å sende nødrasjoner, og billigere å oppbevare store mengder næring uten at det blir ødelagt. Ingen smaksgaranti utloves.
Tek-optimistene
Det er lett å bli revet med, men er det virkelig så fantastisk som det høres ut som?
– Det er enorme muligheter, men de mer problematiske sidene blir sjelden nevnt i all entusiasmen. For det første tar det svært lang tid å bygge et produkt fra bunn. I tillegg er de profesjonelle maskinene fortsatt dyre, og forbeholdt noen få. Materialet man bygger med er i de fleste tilfeller også kostbart. Avhengig av materiale kan det skapes store spenninger som kan deformere produktet, forteller Brøtan.
NTNU-stipendiaten sier 3D-printing av produkter først og fremst lønner seg for spesialprodukter som ikke skal masseproduseres. Dette kan være brukertilpassede deler, småserieproduksjon og prototyper. Hva du kan bygge begrenses dessuten av maskinens størrelse. Foreløpig er det først og fremst mindre objekter; tidsbruk og indre spenninger øker i takt med delens størrelse.
– Geometrisk enkle komponenter er fortsatt både raskere og billigere å produsere på tradisjonelt vis, avslutter han.
