Populært med fadderskap
De ulike fadderorganisasjonene har i dag om lag 348 000 fadderskap til sammen, noe som gav inntekter på rundt 920 millioner kroner i fjor. Organisasjonene mener veksten kan fortsette.
Tall Bistandsaktuelt har samlet inn fra de 12 største norske fadderorganisasjonene viser at nordmenn betaler for til sammen 348 000 fadderskap.
En undersøkelse gjennomført av Plan Norge i 1999 viste at det tilsvarende tallet var 180 000 fadderskap.
Selv om det finnes en rekke mindre fadderorganisasjoner er det tre store aktører som dominerer det norske faddermarkedet: Plan Norge, SOS-barnebyer og Redd Barna. Til sammen har disse organisasjonene nærmere 300 000 fadderskap, det vil om lag 85 prosent av det norske faddermarkedet.
Kraftig vekst.
Den solide veksten i antallet faddere de siste årene har naturlig nok gitt økte inntekter til fadderorganisasjonene. Hvis man tar utgangspunkt i en gjennomsnittlig innbetaling på 220 kroner måneden per fadder betyr det at norske faddere ga nærmere 920 millioner kroner til barn i fattige land i fjor. Basert på tallene i Plans oversikt vil det si at norske fadderorganisasjoner har økt inntektene sine med om lag halv milliard kroner på siden 1999.
Tror på fortsatt vekst.
Den internasjonale barneorganisasjonen Plan kom som en virvelvind på det norske faddermarkedet i 1996. Nyskapende og pågående markedsføring førte til at fadderne strømmet til den norske filialen av Plan. Den første fadderaksjonen på TV2 resulterte alene i 11 000 nye faddere.
Plan vokste enormt raskt de første årene og i 2004 hadde organisasjonen over 90 000 faddere. Selv om veksten nå har flatet noe ut, har Plan Norge vokst jevnt og trutt, også de siste årene. I dag har organisasjonen 120 000 fadderskap i Norge. Tar man høyde for en befolkning på bare 4,8 millioner innbyggere betyr det at nordmenn er verdens ivrigste Plan-støttespillere. 2008-09 var Plan Norges inntekter fra norske faddere på om lag 300 millioner kroner.
Generalsekretær i Plan Helen Bjørnøy mener hennes organisasjon gir folk en mulighet til å kombinere det nære og konkrete med et ønske om å bidra til en mer rettferdig verden.
– Jeg tror den kombinasjonen er en av grunnene til at vi står så sterkt blant norske private givere. Norge er et veldig rikt land og nordmenn har lang tradisjon for å bry seg om resten av verden. Derfor tror og håper jeg at vi kan fortsette å vokse også i årene som kommer, sier Bjørnøy.
Også Svein Grønnern, generalsekretær i SOS-barnebyer, er fornøyd med utviklingen de siste årene. For fem år siden hadde SOS-barnebyer drøyt 66 000 fadderskap, i dag er tallet om lag 95 000.
– Vi har hatt en svært god vekst de siste årene, noe jeg tror skyldes tilliten vi har bygd opp over tid, sier Grønnern. Organisasjonen hans hadde i fjor inntekter på 245 millioner kroner fra norske faddere.
Blir diskriminert.
Både Plan Norge og SOS-barnebyer mottar relativt lite offentlig støtte, rundt 10 prosent av inntektene. Mange av de andre norske bistandsorganisasjonene får 70-80 prosent av inntektene sine fra det offentlige. Grønnern mener at den store private støtten fadderorganisasjonene har, burde utløse mer penger fra staten.
– Vi er veldig stolte av den sterke folkelige støtten vi har. Samtidig reagerer vi på det vi opplever som en diskriminering fra Norads side. Det er svært vanskelig for nye organisasjoner å få støtte. Det gjør at den offentlige støtten til hjelpeorganisasjonene blir statisk og i liten grad belønner de som jobber godt, sier Grønnern. Han får støtte av Bjørnøy.
– Jeg synes det er naturlig at vi får mer støtte av Norad. Jeg tror kombinasjonen av offentlige overføringer og betydelige inntekter fra private givere er sunn, sier Plan Norges generalsekretær.
