Stormfull start

– Første dag som generalsekretær i Plan Norge fikk du en tyfon rett i fanget?

– Ja, det ble hektisk fra første stund. Plan har rundt 40 000 fadderbarn i Filippinene, rundt 3000 av dem har norske faddere. Mange av fadderbarna bor i områdene som er hardest rammet og mest utilgjengelige. Filippinene er 95 prosent av dagsordenen min nå. 

Samtidig er det viktig å holde de vanlige hjulene i gang. Vi har 125 000 faddere med 127 000 fadderbarn fra 50 ulike land i Afrika, Asia og Latin-Amerika.

I bistandens randsone

Thommesen er ikke en helt ukjent mann i mediene. Han er tidligere kronprins i Venstre, men takket for seg med boken «På innsiden utenfor» hvor han forteller om konflikter innad i partiet. Boken bød også på personlige utfordringer livet har gitt. Under et tidligere ekteskap med en kjendismodell ble han til tider fotfulgt av Se og Hør. I flere år var han også et kjent fjes i en rekke debatter og intervjuer. Thommesen er utdannet siviløkonom og har erfaring som næringslivsgründer. 

– Hvordan passer bistand og fadderbarn inn i dette bildet?

– Jeg har de siste 15 årene jobbet i randsonen av bistand. Jeg har arbeidet med samfunnsansvar og bærekraft med mange av bistandsorganisasjonene som kunder og partnere. Jeg har bistått i forhold til innsamlinger og partnerskap med næringslivet. Men bistand er nytt for meg i den forstand at det er første gang jeg tar skrittet helt ut og får møkk under neglene. Tidligere har jeg sittet mest i styrerommene.

– Så det er egentlig på tide at du begynner å jobbe i en organisasjon?

– Noen har ment det. Men selv synes jeg det var akkurat riktig å gjøre dette nå. Jobben i Plan oppsummerer på mange måter alt jeg har gjort tidligere og alt jeg står for personlig.

– At du har hatt et eget etikk-firma er kanskje noe mange ikke vet om deg. En etisk gründer! Makan til næringslivsmann. Men kan man leve av etikk?

– Ja, det vet nok de færreste. Jeg stiftet Etheco for rundt ti år siden. Vi hadde et nettverk av konsulenter som bare jobbet med bærekraft og samfunnsansvar opp mot næringslivet både i Norge og internasjonalt. Vi drev også noe som het CSR-Norge hvor blant annet en del av bistandsorganisasjonene, også Plan, var medlemmer. Man kan leve av etikk. Men det har ikke tatt av på den måten man spådde.

Ettertidens dom

– Hva får hjertet ditt til å banke ekstra hardt?

– Flyktninger og innvandring engasjerer meg veldig. Ved å jobbe med bistand går jeg nå inn til roten av disse spørsmålene. Hovedgrunnen til at folk kommer til Norge er for å søke tilflukt. Mange av dem kommer fra landene bistandsorganisasjonene jobber i. Det er viktig å se disse tingene i sammenheng. På noen hundre meter fra Nationaltheatret til Stortinget ser vi barnesoldater fra Somalia, fattige romfolk og sex-slaver. Verdens elendighet er her i Norge, og så nære er den. Det gir oss en viss avmaktsfølelse, men den avmaktsfølelsen tror jeg det er mulig å mobilisere. Mange flyktninger drukner på vei til Europa hvert år. Våre barn kommer til å lese om dette, og spørre hva i himmelens navn det var vi tenkte på.

– Hvor kommer engasjementet fra?

Thommesen trekker pusten, og takker for spørsmålet. 

– Noen husker kanskje moren min, Annette Thommessen, som stiftet Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) i 1984. Vi hadde flyktninger fra Vietnam, Chile, Iran og Zimbabwe boende hjemme hos oss, mange av dem er fortsatt gode venner. Da moren min døde fikk jeg ansvaret for minnefondet etter henne. Da var jeg i 30-årene. Vi jobbet hardt for å sette integrering på dagsordenen i norsk politikk. Det er mainstram nå, men var det ikke da. Mye av engasjementet mitt kommer fra denne tiden, og det var også slik jeg ble aktiv i Venstre.

– Du er innvandrer selv?

– Moren min var fransk, så da er jeg halvt fransk, men med både norsk og fransk statsborgerskap. Jeg har studert og bodd i Paris og snakker språket flytende.

Mannlig minoritet

– Det er flest kvinner som leder de store bistandsorganisasjonene. Bare Amnesty og Flyktninghjelpen har menn på topp. Ble du kvotert inn i bistanden?

– Nei, det har jeg ikke inntrykk av. Jeg vet ikke hvorfor det er slik at bistand og samfunnsansvar tiltrekker seg flest kvinner. Vi ser det samme med samfunnsansvar i næringslivet også.

– Har lederen for Plan en plan?

– Ja, jeg kommer til å fortsette i de politiske fotsporene til tidligere generalsekretær Helen Bjørnøy. Det politiske påvirkningsarbeidet er en veldig viktig del av Plans virksomhet, og det politiske trykket vil jeg ikke redusere. Så skal vi også se på mulighetene for å mobilisere næringslivet i større grad. Jeg tror det er et stort potensial her. Jeg ser for meg ulike former for partnerskap hvor vi deler ressurser; organisasjonen trenger pengene, og næringslivet bør etterspørre vår kompetanse.

Nød nok til alle

– Men du, helt til slutt, hvor mange fadderbarn har du hengende på kjøleskapet?

– Foreløpig har jeg ingen fra Plan, det er jo det pinlige. Jeg har noen fra en annen organisasjon. Men det er helt sikkert at jeg skal få meg både ett og to Plan-fadderbarn. Jeg har bare ikke kommet så langt ennå.

– Må du kvitte deg med de andre to da?

– Nei, det er nød nok til alle, så de beholder jeg. 

Olaf Thommesen (47)

Nyansatt generalsekretær i Plan Norge. Klar for å mobilisere faddere, næringsliv og politikere til støtte for barns rettigheter