
Tømte bankkontoen for å tilbakebetale Norad
Da Kvinnefrontens afrikanske partnerorganisasjon nektet å levere tilbake ubrukte midler, måtte den norske organisasjonen tømme bankkontoen for å tilbakebetale pengene til Norad.
- Heldigvis hadde vi akkurat nok penger i banken. Men det er viktig at små organisasjoner er klar over hva de risikerer. Vi i styret kunne blitt holdt personlig ansvarlig, sier Agnete Strøm i Kvinnefronten.
Da Kvinnefrontens partnerorganisasjon gjennom mer enn 20 år, IAC (Inter-African Comittee on Harmful Traditional Practises), nektet å tilbakebetale 470 000 kroner som ikke var brukt på prosjekter, havnet den norske organisasjonen i en svært vanskelig situasjon: de var ansvarlige for den nærmere halve millionen som ikke var brukt slik avtalen med Norad tilsa. Det var en stor sum for en liten organisasjon.
– Vi hadde nok penger i banken, penger som var spart opp gjennom mange år. Meningen var å bruke disse pengene på prosjekter, men vi måtte altså betale dem inn til Norad. Hadde vi ikke hatt penger på bok, kunne styret blitt holdt personlig ansvarlig, sier Strøm.
Turbulens
Problemene begynte våren 2011. Da viste det seg at IAC ikke hadde brukt alle pengene de hadde fått utbetalt i 2010. Det var i seg selv ikke noe problem. Kvinnefronten og samarbeidspartner FOKUS planla det organisasjoner ofte gjør i slike saker: betale ut mindre enn planlagt i 2011 og la IAC overføre de ubrukte pengene fra 2010 til 2011. Det var helt i tråd med kontrakten mellom Kvinnefronten og IAC. Men gjennom våren og sommeren var det mye turbulens i den afrikanske organisasjonen, blant annet i forbindelse med at ledelsen i den afrikanske organisasjonen ble byttet ut.
Kvinnefronten og FOKUS bestemte seg derfor høsten 2011 for ikke å utbetale mer penger til IAC før situasjonen var avklart. Våren 2012 fikk Kvinnefronten et revidert regnskap for IACs virksomhet i 2011 som viste at i underkant av en halv million kroner ikke var brukt på prosjektene. Disse pengene krevde Kvinnefronten å få tilbakebetalt. Men IAC nektet.
– Etter boka
– Vi gjorde alt etter boka og via FOKUS ble Norad ble varslet. Og vi brukte altså de pengene vi hadde oppspart til å betale tilbake til Norad, sier Agnete Strøm.
Hun mener det er viktig at små organisasjoner er klar over at de faktisk risikerer å måtte dekke penger som blir borte eller brukt på feil måte, selv om de som organisasjon gjør alt riktig.
– Jeg vet at det finnes mange organisasjoner som ikke er i nærheten av å kunne betale hvis betydelige summer blir misligholdt, sier hun.
– Burde dere ikke vært klar over at dere var ansvarlig hvis penger ble misbrukt av deres samarbeidspartner?
– Jo, sikkert. Men vi så ikke for oss at vi ville bli holdt ansvarlig hvis noen stjal pengene fra oss. Jeg tør ikke tenke på hva som kunne skjedd hvis summen hadde vært større. Vi i styret, blant annet flere studenter, kunne blitt holdt ansvarlig, sier Strøm. Hun mener FOKUS burde ha et krisefond som kan brukes i slike saker.
- Jeg mener organisasjonene og myndighetene burde se på hvordan slike fond kan etableres, sier hun
– Dårlig signal
Strøm mener også at Norad og UDs praksis i slike saker gjør at de som har stukket av med pengene ikke blir holdt ansvarlig. I denne saken er det opp til Kvinnefronten å følge opp saken rettslig overfor den lokale partneren. Det har den norske organisasjonen ikke råd til. I slike tilfeller mener hun at norske bistandsmyndigheter burde bidra til at saken blir fulgt opp rettslig.
– Norad/UD er jo fornøyd når de får pengene sine tilbake. Men de burde også spørre seg om hva som skjer etterpå. Vi har jo ikke råd til å hyre inn en advokat for å følge opp saken. Det betyr at de som har tatt pengene slipper unna, sier Strøm.
Det mener hun er et dårlig signal å sende ut.
– At små organisasjoner ikke har ressurser til å følge opp slike saker rettslig, samt at det kan være behov for et slags krisefond for små organisasjoner, er problemstillinger som vi mener bør tas inn i den pågående debatten om korrupsjon og underslag av bistandsmidler som Norad og de frivillige organisasjonene har startet, sier Strøm.
- Ansvaret fremgår av avtalen
Svein Bæra er direktør for Norads avdeling for sivilt samfunn. Avdelingen Bæra leder fordeler om lag 1, 5 milliarder kroner til norske organisasjoner årlig. Ifølge Bæra legger Norad stor vekt på å informere alle organisasjoner som mottar støtte om hvilke regler som gjelder når bistandspenger blir misbrukt.
- Det fremgår også klart i avtalene hvilket ansvar organisasjonene har som mottaker av tilskuddsmidler. Norad legger derfor særlig vekt på vurdere om organisasjonen vil være i stand til å møte krav ved eventuelle misligheter, sier Bæra til Bistandsaktuelt.