Verdens beste nyheter

Mediedekningen av den fattige delen av verden preges ofte av dårlige nyheter. I Danmark har en rekke organisasjoner gått sammen om kampanjen Verdens Bedste Nyheder for å bøte på det.

Den andre fredagen i september er den nasjonale kampanjedagen. Da deles det ut 120 000 eksemplarer av kampanjeavisa. I avisa, som har samme navn som kampanjen, er krig, katastrofer og annen elendighet bannlyst.

– Utgangspunktet var en fallende oppslutning til utviklingssamarbeid og underskudd på kunnskap, sier Thomas Ravn-Pedersen i Verdens Bedste Nyheder til Bistandsaktuelt.

For å bøte på dette, laget man en stor, felles aksjon der de mange framskrittene som skjer på utviklingsfronten løftes fram. 

Kampanjen er et samarbeid mellom danske bistandsorganisasjoner, Danida og FN. Etter hvert har også en rekke partnere i næringslivet kommet til.

Betalingskort og olje

Ravn-Pedersen, som leder kampanjens sekretariat, forteller at Verdens Bedste Nyheder etter hvert har blitt langt mer enn bare en enslig kampanje­dag.

Nettsida oppdateres jevnlig. Blant nyhetene her er en artikkel om at elektroniske betalingskort hjelper kvinner i Nepal, og en annen om at jenter i Sierra Leone lærer om helse og seksuelle rettigheter samtidig som de er på fotballtrening. Vi kan også lese en artikkel om at en større del av Ghanas oljeinntekter skal brukes på helse og landbruk.

Ravn-Pedersen sier at han ofte ber folk lukke øynene og tenke på Afrika. Hva er det da de ser?

– Mange svarer jordhytter, sult og nød. Det er dette vi prøver å rokke ved. Også når vi velger bilder. Vi ønsker å bruke bilder som kommuniserer likeverd, sier han.

Bistandsaktuelt presenterte tidligere i år en undersøkelse gjort av svenske Hans Rosling og hans stiftelse Gapminder. Resultatene viste at den jevne nordmann ikke kjenner til de mange framskrittene innenfor helse, fattigdomsreduksjon og utdanning som har skjedd i de fattige delene av verden.

Uvitenheten er ikke noe særnorsk fenomen. Det er nettopp uvitenheten og en oppfatning av at bistand ikke nytter som Verdens Bedste Nyheder skal være en motvekt mot.

– Utfordrer

Verdens Bedste Nyheder har skapt debatt på flere fronter, blant annet om hvilke nyheter media presenterer. Men kampanjen har også bidratt til at bistandsorganisasjonene har begynt å se på sin egen rolle på en ny måte. Dette har vært et utilsiktet, men viktig resultat.

– Kampanjen utfordrer også NGO-ene selv. Vi har dyttet på og fått organisasjonene selv til å endre sin kommunikasjon, sier Ravn-Pedersen.

– Blir bildet riktig når dere kun forteller solskinnshistoriene?

– Vi skal være på den positive enden av skalaen. Det vinkles på det som er positivt. Men vi har også med utfordringer og problemer i artiklene, sier sekretariatslederen. 

– Målet er å utvide horisonten til danskene, legger han til.

Fire år etter at kampanjen startet, tyder undersøkelser på at dansker har fått økt kunnskap om positive trekk ved utviklingen i land i sør. Ravn-Pedersen mener ubeskjedent at Verdens Bedste Nyheder kan ta noe av æren for dette.

Når mange

På selve kampanjedagen er det tusen frivillige som deler ut papirutgaven av avisa. I tillegg finnes budskapet på sosiale medier, på melkekartonger og på ulike andre kreative måter.

Det siste året har nyhetene i kortform blitt sendt hvert tjuende minutt på monitorene i lokaltogene i ­København-regionen. På den måten når man 750 000 mennesker hver uke.

Kampanjeideen har bredt seg til ­Irland, og har også vært brukt i mindre målestokk i Sverige og Finland. Flere andre land er interessert. 

Debatt om journalistikk

I Danmark har kampanjen kommet samtidig med en debatt om journalistikkens rolle. Både i pressen og i journalistutdanningen mener mange at den tradisjonelle journalistikken, som ofte legger vekt på avsløringer av negative forhold, er for snever.

Som alternativ setter man opp det man kaller konstruktiv journalistikk, der det samfunnsnyttige står i sentrum. Tankene bak Verdens Bedste Nyheder passer som hånd i hanske i forhold til dette. 

– Vi har truffet en trend, fastslår Ravn-Pedersen.