Sverige ga Somalia-bistand i bytte mot deportasjoner 

En undersøkelse gjort av Sveriges Radio viser at Sverige gjorde en avtale med somaliske myndigheter i desember 2023, hvor 100 millioner svenske kroner fra bistandsbudsjettet ble omdirigert blant annet til prosjekter med forbindelse til Somalias statsminister. 

Til gjengjeld skulle Somalia ta tilbake somaliske statsborgere som Sverige ønsket å deportere, inkludert somaliere som er dømt for kriminalitet og nekter å forlate Sverige.

Svenske diplomater og ansatte i Sida, Sveriges Norad, fikk beskjed om at avtalen skulle holdes hemmelig. Dette til tross for at Sverige regjering vektla spesielt åpenhet i sin refomagenda for svensk bistand, som ble presentert uka etter at avtalen mellom Sverige og Somalia ble inngått.  

– Dette rimer overhodet ikke med alt pratet om at ting skal være åpent og sporbart, sier Göran Sundström, professor i statsvitenskap ved universitet i Stockholm,  til Sveriges Radio.  

Avtalen førte til en årelang konflikt mellom svenske og somaliske myndigheter. Ifølge Ekot på Sveriges Radio ønsket det somaliske statsministerkontoret kontroll over midlene.

– Dette er et eksempel på hvordan somaliske myndigheter prøver å sikre seg direkte kontroll over mer ressurser, sa Omar Mahmood, en Somalia-analytiker ved International Crisis Group, i et intervju med Sveriges Radio. 

Somalia utviste bistandssjef

Da Sveriges utviklingsdirektorat Sida avviste en slik direkte kontroll over pengene, eskalerte krangelen. Som et slags kompromiss overførte Sverige 40 millioner kroner gjennom Verdensbanken, men banken blokkerte ytterligere utbetalinger. 

Og da pengene stanset opp, stoppet somalierne deprtasjonene og anklaget Sverige for å ha brutt avtalen. Krangelen toppet seg i mai, da Somalia utviste Sveriges bistandsråd i landet, Anna Saleem Högberg, fordi de mente hun "stod i veien for pengene". 

Kort tid senere endret Sveriges myndigheter på Sidas mandat for gjøre det mulig å overføre de resterende 60 millioner kronene via et UNDP-program knyttet til det somaliske statsministerkontoret. Deportasjonene fra Sverige til Somalia ble da gjenopptatt. 

– Åpenbar risiko for korrupsjon

Kritikere mener både målet med pengene, og kontrollen med hva som skjer med dem, er høyst uklar. 

– Risikoen for korrupsjon og at pengene misbrukes er så åpenbar for oss som jobber med disse spørsmålene, sier Wilo Abdulle Osman, som har jobbet med returspørsmål til Somalia, til Sveriges Radio. 

Somalia er verdens nest mest korrupte land på Transparency International Corruption Perceptions Index. 

Sveriges minister for internasjonalt utviklingssamarbeid, Benjamin Dousa fra Moderaterna, svarer at ansvaret ligger hos Sida og Sveriges ambassader, som avgjør hvordan utviklingsprosjekter iverksettes. Sida på sin side hevder det var Sveriges regjering som avgjorde at disse midlene skulle gis via UNDP. UNDP sier på sin side at prosjektet som fikk penger oppfyller deres standarder til etterrettelighet.

Benjamin Dousa har benektet at det er noe problem å koble bistandsmidler til deportasjoner, noe svenske opposisjonspoltikere har kritisert.

– Vi forventer at våre underliggende etater leverer på regjeringens poltikk. Det er rimelig å bruke bistand som et insentiv for at land skal ta tilbake statsborgere, sier han til Sveriges radio.