I en spørreundersøkelse utført av Bistandsaktuelt svarer et stort flertall av norske nødhjelpsarbeidere at de har blitt utsatt for svindel eller korrupsjon. 

18 av 21 respondenter fra «de fem store» organisasjonene bekrefter at de har vært utsatt for svindelforsøk, forsøk på korrupsjon eller korrupsjonslignende handlinger. I samtlige tilfeller har det skjedd i forbindelse med humanitær bistand under eller etter krig og katastrofer. Elleve av de spurte opplyser at de har opplevd korrupsjonsforsøk mer enn en gang. 

– Vi blir ansett som fremmede med velfylte pengesekker, og mange benytter anledningen til å forsøke å berike seg selv og sine gjennom forsøk på å få kloa i noen av midlene vi besitter, lyder et hjertesukk fra en erfaren bistandsarbeider.

Tre av de spurte mener derimot at de ikke er blitt utsatt for forsøk på korrupsjon. De fleste av respondentene er svært erfarne hjelpearbeidere.

Rammer ofrene

Det er til sammen 21 ansatte med erfaringer fra humanitær bistand i Norges Røde Kors, Kirkens Nødhjelp, Norsk Folkehjelp, Flyktninghjelpen og Redd Barna som har svart på undersøkelsen. Tretten av disse har kjennskap til at nødhjelp er blitt forsinket eller forhindret på grunn av at det er blitt framsatt krav om bestikkelser eller lignende uregelmessigheter. Dermed kan flyktninger eller andre nødlidende ha blitt direkte skadelidende. 

– Det har skjedd ofte i Afrika, på høyere og lavere plan. Ofte kunne det være på grensen til å kalle det en «kidnappingslignende» situasjon, der adgangen til ofrene var avhengig av godvilje og aksept fra myndighetene eller væpnede grupper, skriver en bistandsarbeider.

Andre nevner byggeprosjekter og brønnboring som eksempler på tiltak som rammes av korrupsjon. Ofte er det dårlig betalte ansatte i det offentlige som «prøver seg». Sikkerhetsstyrker av ulike slag, pass- og visumkontrollører og tollfunksjonærer er yrkesgrupper som nevnes.

– Ettersom vi ikke aksepterte å betale for fortgang i behandlingen eller for å få visum, måtte vi bare finne oss i at det tok lengre tid (3-4 uker eller noen ganger enda mer). Denne forsinkelsen la vi derfor inn i beregningen hver gang vi visste at vi måtte gjennom en slik prosess, skriver en av de spurte. 

Bøyde av for press

Men flere av de spurte innrømmer også at offentlig ansattes krav om bestikkelser – unntaksvis – ble akseptert av ulike hjelpeorganisasjoner, av hensyn til ofrene.

– Dette var en velkjent praksis som dessverre av enkelte (kanskje mange) ble akseptert for ikke å miste dyrebar tid, sier en.

Likevel er det bare tre av 21 spurte som bekrefter at de selv eller egen arbeidsgiver noen gang har betalt bestikkelser i forbindelse med humanitære operasjoner.

Flere viser til at de norske organisasjonene har strenge regler som sier at de aldri skal betale bestikkelser – basert på et såkalt «nulltoleranse»-prinsipp overfor korrupsjon. Dette samsvarer med den holdningen norske politiske myndigheter har stått for i offisielle sammenhenger.

Støtter nulltoleranse

Alle spurte i undersøkelsen gir generell støtte til en nulltoleranse-holdning. De fleste mener at det er viktig for bistandsorganisasjoner å flagge konsekvente holdninger og at ettergivenhet på dette området bare vil gjøre vondt verre på lengre sikt. 

Når det gjelder den praktiske anvendelsen av slike handlingsregler i virkelighetens verden, finnes det likevel en del skepsis. To av de spurte mener at det er umulig å gjennomføre i praksis, mens seks andre gir utdypende forklaringer på hvorfor nulltoleranse kan være vanskelig.

Én av av nødhjelpsarbeiderne gir følgende forklaring på hvorfor han eller hun mener at nulltoleranse for korrupsjon er umulig i praksis: 

«Korrupsjon og nepotisme er del av et system, og særlig offentlig ansatte er avhengig av denne ekstra inntekten for å kunne klare seg. (...) Dessuten er det en rådende holdning at en jobb med potensial for korrupsjon er en god jobb, fordi den gir muligheten til å ta seg av familien. Ofte er det forventninger fra en større sosial gruppe om å utnytte dette korrupsjonspotensialet. Stillinger og verv blir ofte kjøpt og anses som en investering (tilgang til korrupsjon)», skriver bistandsarbeideren.

Trusler om vold

Enkelte bistandsarbeidere har også opplevd at penger er blitt krevd som motytelse mot egen sikkerhet, som ledd i ren utpressing. I slike tilfeller er det snakk om at organisasjonen eller dens samarbeidspartner betaler beskyttelsespenger for å unngå trøbbel. Tilsvarende er det heller ikke ukjent at ulike væpnede grupper i konfliktområder avkrever «bompenger» for å passere veisperringer.

Dessuten forekommer det også at det framsettes trusler i forbindelse med ansettelser og innhenting av tilbud på arbeidsoppdrag, forteller en av spurte. 

Til sammen sendte Bistandsaktuelt ut spørreskjemaer per e-post til 40 ansatte i de fem organisasjonene Norges Røde Kors, Kirkens Nødhjelp, Flyktninghjelpen, Norsk Folkehjelp og Redd Barna. Av disse var det 21 som besvarte henvendelsen. (Obs! Enkelte respondenter har også gitt eksempler fra egne erfaringer fra humanitært arbeid for andre arbeidsgivere.)

To ble drept

Å avvise korrupsjon kan også føre til tilspissing av konflikter . Det opplevde en norsk bistandsarbeider som nektet å bøye av for press under forhandlinger om en leveranse til et humanitært prosjekt.

– Jeg opplevde også at prisforhandlinger endte med trussel mot meg, som medførte at jeg sa opp kontrakten. Det førte igjen til at to personer ble drept i de etterfølgende tumultene, forteller bistandsarbeideren 

Betalte løsepenger etter kidnapping

Ulike nødhjelpsarbeidere i Bistandsaktuelts undersøkelser forteller om at de selv, organisasjonen eller samarbeidspartnere er blitt utsatt for trusler i tilknytning til korrupsjonspress. Det følgende er antagelig likevel det mest alvorlige tilfellet hva gjelder anslag mot egen sikkerhet: 

– Jeg var utsatt for kidnapping over en del dager, og her ble det lagt meget sterkt press på oss og våre foresatte om å utbetale løsepenger. Denne kidnappingen medførte en total stans i all hjelpeinnsats i landet over flere dager for å få oss løslatt, skriver den meget erfarne bistandsarbeideren.

Han bekrefter samtidig at det ble betalt løsepenger fra organisasjonen. 

Reagerte ikke på varsel

En ansatt i en av de fem store norske hjelpeorganisasjonene ble, ifølge ham selv, ikke tatt på alvor da han rapporterte om korrupsjonsmistanker.

– Som leder for (....) oppdaget jeg massive uregelmessige økonomiske/etiske forhold. Min leder (som var blandet opp i Code of Conduct-brudd) stemplet meg som bråkmaker overfor utenlandssjefen. Jeg rapporterte skriftlig til utenlandssjefen – men saken ble ikke behandlet. Til slutt rapporterte jeg skriftig direkte til styret – som handlet, forteller bistandsarbeideren. 

Hans kontrakt med den norske organisasjonen ble imidlertid ikke forlenget. Senere oppdaget den samme organisasjonen at cirka 4,5 millioner var blitt svindlet fra programmet, forteller varsleren. Saken hadde forgreninger til enkeltpersoner i landets politiske ledelse. Pengene ble svindlet fra et program for nødlidende mennesker i et vestafrikansk land.

Fem av sju rapporterte om korrupsjon

Svensk humanitær bistand er blitt hindret, svekket eller forsinket som følge av korrupsjon i mottakerlandene. Det fastslo det svenske magasinet Omvärlden etter en tilsvarende spørreundersøkelse utsendt til sju svenske organisasjoner i februar i år. 

Fem av de sju organisasjonene rapporterte at de hadde støtt på korrupsjonsproblemer i sitt arbeid. Ved ett av tilfellene oppga en organisasjon at deres innsats hadde stoppet helt opp som følge av korrupsjon i en partnerorganisasjon i et mottakerland.

Enkelte organisasjoner innrømmet også å ha betalt bestikkelser for å få fram hjelpesendinger.

Kan bli bedre på opplæring

Flere ansatte i de fem store norske hjelpeorganisasjonene er ikke fornøyd med hvordan deres egen organisasjon forbereder sine ansatte på ulike former for korrupsjonsforsøk. Mens syv nødhjelpsarbeidere svarer ja på at deres organisasjon forbereder og skolerer de ansatte på en god måte, er det like mange som svarer nei.

Noen mener at organisasjonen de arbeider for har et tydelig fokus på trening og opplæring på området, inkludert dilemmatrening. Andre fastslår at det ennå er langt fram før den forebyggende opplæringen på området blir god nok. 

– Vi har ikke en god felles prosedyre på hvordan våre ansatte opplæres på dette området, svarer en bistandsarbeider. 

– Så langt jeg har opplevd gjennom mine 16 år i humanitært arbeid, mener jeg det er langt frem og masse som må gjøres før vi kan si oss tilfreds med forberedelsene på dette området. En «nulltoleranse»-grense bør være der for oss alle, og ikke minst for norske myndigheter, men det krever at alle som reiser ut på forhånd blir grundig innført i hva dette er, skriver en annen. 

Slik skjer det:

(Sitater fra ulike respondenter i spørreundersøkelsen.) 

«Triksing med fakturaer, falske fakturaer (varer bestilt og betalt, men ikke levert),...»

«Overprising på anbud.»

«Falske avgifter lagt til betaling for varer eller tjenester.»

«En og samme person oppført på flere lønningslister.»

«Varer/utstyr forsvunnet fra lager.»

«Kontrakter ved f.eks. leie av hus/lager overpriset av lokalt ansatte i organisasjonen som selv har forlangt en del av leieinntekten tilbake fra utleier som «takk for hjelpen»».

«Lokalt ansatte med ansvar for å skaffe arbeidskraft til delegasjonen har prioritert ansettelse av egne familiemedlemmer framfor arbeidere med nødvendig kompetanse.»

«Iscenesatt «innbrudd/tyveri» der egne lokalt ansatte har stått bak.»

«Personer som er knyttet til lokale eller nasjonale myndigheter som f.eks. krever eller forventer betaling for å godkjenne saksbehandling som 

i utgangspunktet er gratis.»

«Krav om å bestikke passkontrollører og andre vrange personer på grensene.»

«Den innkjøpte mengden bygningsmaterialer var mye større enn behovet.»

«Bruk av organisasjonens eiendeler (særlig biler) til private formål.»

«...skape rot og kaos i regnskapene slik at det blir umulig å avstemme og finne ut av f.eks. hvem som har fått prosjektoverskudd, etc.»

«Jeg oppdaget systematisk svindel (underslag ved at mindre mat ble delt ut til trengende) av matrasjoner (...) som ble solgt privat.»

«Ved ansettelse var navn og formell kompetanse falske.»

«Forfalskede telefonregninger skrevet av ansatte i nært samarbeid med ansatte i telefonfirma.»

«Falske lønningslister eller falske lister over dagarbeidere med krav om utbetaling av lønn.»

«Manglende dokumentasjon på utbetalinger.»

«Samarbeid om tilbud på oppdrag.»

«Leverandører (...) har gitt «cutback», en kvittering for et høyere beløp enn transaksjonen.»

«Leverandører (...) har betalt «provisjon» til tidligere ansatte som har sagt seg villige til å snakke varmt om et bestemt anbud.»

«Offentlige tjenestemenn som politi, tollere, osv. som ønsker smøring for å utføre jobben.»

«Forsøk på å levere mindre kvantitet og lavere kvalitet og til høyere pris enn avtalt.»

«Lokalt ansatte som ofte har vært utsatt for bestikkelser ifm. anbudsrunder/innkjøp.»

«Medarbeider i samarbeidsorganisasjonen stakk fra landet med pengene (30.000 dollar).»

«Samarbeidsfirma oppga høyere lønn til ansatte og ansatte betalte tilbake solidariske bidrag til firmaet.»

«Vi «arvet» en partner, en afghansk NGO som viste seg å være et familieforetak, ledet av en mann som (....) drev med kriminell aktivitet.»

«...der gikk sjefen for en FN-organisasjon, en afrikaner, under tilnavnet «20% Ali». Det var kjent at han tok 20 prosent av FN-organisasjonens midler til lokale kontraktører i egen lomme, mot at det ble noen kontrakt ...»

«Vi hadde flere eksempler der ansettelser hos samarbeidspartneren ble foretatt på grunnlag av slektskap, bekjentskap eller klantilhørighet. I noen tilfeller ble ansettelsen foretatt under trusler.»