Bistandskutt rammer gravide - må gå flere mil for å føde

Helsesenteret i Thupa står nesten tomt. 

Fra en hylle merket «antibiotika» henger spindelvev. På veggen er det klistret opp en håndskrevet oversikt over vaksinerutiner fra 2021. Støv ligger som en tynn hinne over bord og benker.

Likevel sitter et titalls kvinner samlet utenfor den hvite murbygningen, under et lavt blikktak i skyggen for den sterke solen. Noen holder små barn på fanget, andre er synlig gravide.

En ung kvinne hviler hodet mot verandarekkverket, litt i utkanten av forsamlingen. Hun heter Martha Saka og har gått fem kilometer fra landsbyen der hun bor. 19-åringen er gravid i sjuende måned.

– Jeg ville egentlig ikke bli gravid nå, men han nektet å bruke prevensjon, forteller hun.

Før kunne 19-åringen komme hit for å få gratis prevensjon og informasjon om familieplanlegging.

Hun snakker lavt, med blikket vendt ned. Da hun ble gravid, måtte hun gifte seg med barnefaren og slutte på skolen. I løpet av svangerskapet har hun bare vært på et par kontroller. Nærmeste sykehus ligger 35 kilometer unna, og Saka har ikke råd til transport. Veien er gjengrodd, nærmest en sti, med dype spor og groper, og i regntiden er den nesten ufremkommelig.

– Jeg er redd, men jeg kan ikke dra til sykehuset for å undersøke om alt er bra, sier hun.

81 helsesentre stengt i ett distrikt

Den hvite murbygningen i Thupa, en liten landsby i Kasungu-distriktet sentralt i Malawi, var en gang et fullt operativt helsesenter. Rundt 4000 kvinner fikk årlig svangerskapsoppfølging her. En gang i måneden kom en mobil klinikk fra distriktssykehuset i Kasungu, med et team som utførte mindre inngrep, testet for hiv og delte ut livsviktige medisiner.

Tilbudet var en del av det USAID-finansierte MOMENTUM-programmet, et femårig helseprogram som styrket helsetjenester for mødre, nyfødte og barn, og ga tilgang til blant annet familieplanlegging i store deler av landet.

Så forsvant tilbudet.

Tidlig i 2025 frøs Trump-administrasjonen over 350 millioner dollar i bistand til Malawi – tilsvarende rundt 13 prosent av landets statsbudsjett for 2024/25. Flere andre land fulgte etter, og helsesystemet ble hardt rammet. Bare i Kasungu-distriktet måtte 81 helsesentre stenge.

Thupa var et av dem. I dag er det redusert til en helsepost, med et minimumstilbud til barn under fem år.

Men kvinnene fortsetter å komme.

– De går 25 kilometer til fots, bare for å oppdage at vi ikke kan hjelpe dem. Det føles som om vi ikke gjør jobben vår, sier helseovervåkingsassistent Davis Chipulausiku.

Han åpner lokket på en trekasse og viser fram det de har av medisiner: noen halvfulle esker med sinktabletter mot akutt diaré hos spedbarn og malariamedisin.

Føder alene

Chipulausiku forteller at mange gravide ikke går til svangerskapskontroll, og derfor ikke er klar over at fødselen nærmer seg. Når riene først setter inn, er det ofte for sent å dra den lange veien til sykehuset.

Den samme historien går igjen hos flere av kvinnene:

– Jeg var alene hjemme da fødselen startet.

– Vannet gikk, og jeg forsto at jeg ikke kom meg til sykehuset.

– Jeg begynte å blø, og kort tid etterpå fødte jeg barnet på bakken utenfor huset.

Mercy Mwale (44) vugger babyen som sover i et sjal på ryggen hennes. Lille Chisomo er yngst av fem barn.

– Jeg kjente at beina mine ble numne og kalde, og så gikk vannet.

Hun var alene hjemme, mens mannen var ute i landsbyen og drakk. Hun prøvde å ringe etter hjelp, men ingen svarte.

Til slutt la hun en plastduk på gulvet og tok imot barnet selv.

– Jeg var så redd, sier hun.

Mwale ønsker ikke flere barn. Hun sier hun ville sterilisert seg dersom tilbudet hadde vært der, men uten tilgang på prevensjon er hun redd hun snart kommer til å bli gravid igjen.

Krise i mødrehelse

Det som skjer i Thupa, skjer også over store deler av Malawi. Tilgangen til grunnleggende helsetjenester er svekket, særlig på landsbygda.

Landet er blant de mest bistandsavhengige i verden. Før kuttene sto utenlandske givere for rundt 55 prosent av finansieringen av helsesystemet i offisiell utviklingsbistand (ODA) til Malawi i 2023. To år senere er støtten redusert med rundt 90 prosent.

Samtidig reduserer flere av de største giverne støtten. Storbritannia har varslet at bistanden til Afrika skal kuttes med over halvparten fram mot 2029. En britisk konsekvensanalyse anslår at så mange som 250 000 unge i Malawi kan miste tilgang til familieplanlegging, og at 20 000 barn risikerer å falle ut av skolen.

Konsekvensene merkes allerede: Flere kvinner går gjennom svangerskapet uten oppfølging, flere føder alene, flere tenåringsjenter blir gravide.

I flere år har utviklingen gått i riktig retning. En studie publisert i Europe PMC i mars i år viser at mødredødeligheten i Malawi falt fra 439 dødsfall per 100 000 levendefødte til 224 i 2024. Likevel er nivået fortsatt langt over FNs bærekraftsmål på under 70 dødsfall per 100 000 levendefødte innen 2030.

Ifølge mødrehelseekspert George Nkhoma skyldes mye av fremgangen internasjonal helsebistand. Når den nå trekkes tilbake, øker risikoen igjen.

Malawis myndigheter forsøker å kompensere. I statsbudsjettet for 2026/27 er det satt av 1,02 billioner kwacha til helse, tilsvarende rundt 6 milliarder kroner, eller 9,2 prosent av det totale budsjettet. Det er langt unna målet på 15 prosent som afrikanske land forpliktet seg til i Abuja-erklæringen, og ikke nok til å dekke gapet etter giverne.

Samtidig håper myndighetene at en ny helseavtale med USA skal bidra til å dempe krisen. Avtalen, som ble inngått i januar, er verdt nær 800 millioner dollar over fem år og skal blant annet gå til bekjempelse av hiv, malaria og andre smittsomme sykdommer.

Men både USA og Malawi har vært tause om vilkårene. Lignende avtaler har blitt avvist av flere afrikanske land på grunn av bekymringer knyttet til datadeling.

Nybakte mødre på gulvet

En nyfødt baby med en lysegul lue der det står «Love», ligger i fanget til moren, som stryker henne varsomt over magen. Den lille jenta er bare noen timer gammel. Ved siden av ammer en annen nybakt mor barnet sitt. På gulvet ligger madrassene tett inntil hverandre.

Fødeavdelingen på Kasungu distriktssykehus er overfylt. Kvinner deler seng, og de som har babyer på nyfødtintensiven har ikke engang en madrass å sove på. Om natten sitter de i sykehuskorridorene, mens leger, sykepleiere og pasienter beveger seg mellom dem.

Jordmor og sykepleier Jaison Banda merker presset hver dag.

– Vi er overbelastet. Siden helsesentrene er stengt, søker flere kvinner hit. Fødeavdelingen er full, men pasientene fortsetter å strømme til, sier han.

Ifølge Banda ble det registrert 26 mødredødsfall i distriktet i løpet av hele 2024. Etter bistandskuttene i 2025 ble det registrert 25 mødredødsfall bare i perioden april til august.

– USAID var helt avgjørende for fødselsomsorgen i distriktet. Det finansierte drivstoff til statlige ambulanser som sykehuset brukte for å frakte kvinner i fødsel som befant seg langt unna sykehuset, sier han.

Under press

Norges ambassadør til Malawi, Anne Sofie Bjelland, beskriver situasjonen som svært alvorlig.

– Det er ikke en total kollaps, men et helsesystem under betydelig press og i en krevende omstilling, sier hun.

Hun peker på at systemet lenge har vært avhengig av internasjonal støtte, i kombinasjon med egne ressurser.

– Når ekstern finansiering endres brått, oppstår det hull som er vanskelige å tette. Det vi ser nå, er kutt i tjenester, svakere forsyningslinjer og færre helsearbeidere.

Konsekvensene merkes særlig på landsbygda.

– Selv små endringer i transport, personell eller oppsøkende tjenester kan få uforholdsmessig store konsekvenser. Når tilgangen til nære helsetjenester blir borte, må folk foreta vanskelige valg. Det øker risikoen, spesielt for mødre og reproduktiv helse.

Hun trekker særlig fram unge jenter.

– Bortfall av familieplanlegging og ungdomstjenester rammer hardt og kan føre til flere tenåringsgraviditeter.

Det er avbruddene i de mest grunnleggende tjenestene som bekymrer henne mest.

– Primærhelsetjenesten er fundamentet. Når den svekkes, får det konsekvenser for alt fra trygge fødsler til hiv-behandling.

Norge er blant landene som fortsatt bidrar. Siden 2015 har Norge gitt rundt 860 millioner kroner til helsesektoren i Malawi. I november i fjor undertegnet Norge en ny avtale på 195 millioner kroner fram mot 2028, hvor halvparten av midlene er øremerket seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR).

– Det reflekterer selvfølgelig behovene på bakken, men er også et klart budskap fra Norge om viktigheten av å sikre kvinners rettigheter i en situasjon der disse er under press globalt, sier Bjelland.

Samtidig øker presset på dem som er igjen.

– Helsearbeidere står i en situasjon med færre ressurser samtidig som de møter større behov.

Bjelland peker likevel på en lokal motstandskraft, og fremhever særlig dedikasjonen blant helsearbeidere i lokalsamfunnene, en innsats som nå blir stadig viktigere.

Alene med ansvaret

Bridget Ndau er en av helsearbeiderne som ikke har gitt opp.

For et år siden flyttet 27-åringen til den lille landsbyen Mankhaka for å jobbe som jordmor. Nå bor hun sammen med sin ni måneder gamle baby i et hus uten strøm, vegg i vegg med helsesenteret. Som jordmor har hun ansvar for gravide fra over 70 landsbyer.

I dag er det rolig. En kvinne kommer for å få prevensjon. Ndau ber henne sette seg på undersøkelsesrommet, bretter opp ermet og setter sprøyten. Kvinnen takker før hun forsvinner.

– Denne jobben er et kall. Bare da kan du gjøre den godt nok, sier Ndau.

Hun følger opp gravide gjennom svangerskapet, veier dem, måler blodtrykk og lytter etter hjerteslag.

– Mange av jentene som kommer hit for svangerskapskontroll er veldig unge, og de er fortvilet fordi graviditeten ikke var planlagt. De vil ikke gifte seg, vil ikke slutte på skolen.

I mars registrerte hun elleve tenåringsgraviditeter, jenter mellom 12 og 18 år.

Også ved helsesenteret i Mankhaka er tilbudet kraftig redusert. Når fødselen nærmer seg, kan ikke Ndau, som er utdannet jordmor, hjelpe dem lenger.

– Mange ber meg om å hjelpe dem når de skal føde. Men jeg har ikke utstyret, og det er ikke en del av jobben min.

I stedet ber hun dem reise til sykehuset. Men mange gjør ikke det.

– Jeg trøster dem og gir råd. Men når det gjelder fødselen, må de klare seg uten meg.

Mistet barnet i magen

Ndau går langs en støvete sti, på vei til hjemmebesøk. På begge sider ruver maisplantene, gule og klare til å bli høstet. De fleste av de over 900 000 som bor i Kasungu-distriktet lever av jorda. Soya, mais og tobakk er blant de få inntektskildene. Fattigdommen er utbredt, særlig i avsidesliggende landsbyer.

Utenfor en liten leirhytte hilser Doreen Nkhoma smilende på jordmoren. De setter seg ned på en stråmatte, og Ndau noterer i boken sin.

I august i fjor mistet Nkhoma barnet hun bar i magen, hun var 18 år gammel og to måneder fra termin. Hun kjente at noe var galt, at det ikke var liv i magen. Først to dager senere fikk hun transport til sykehuset. Da hun kom fram, var barnet allerede dødt. Det var en liten gutt.

– I sju måneder tok jeg så godt vare på ham som jeg kunne. Jeg ville ha barnet, sier hun.

Hun ser ned på magen. Egentlig hadde hun planlagt å gå tilbake til skolen. Men Nkhoma er gravid igjen.

– Folk her i landsbyen sa at jeg ikke burde bruke prevensjon fordi det gjør meg mindre fruktbar, siden jeg allerede har mistet et barn.

– Jeg må lytte til dem.

Sluttet på medisin

Malawi var på vei mot et gjennombrudd i kampen mot hiv og aids. Nylig kunngjorde lederen for helsekomiteen, Anthony Msamba, at Malawi nådde de globale 95-95-95-målene for hiv og aids allerede i 2024, før fristen i 2025. Målene innebærer at 95 prosent av personer som lever med hiv kjenner sin status, av disse er 95 prosent i behandling og 95 prosent av dem har oppnådd viruskontroll.

Nå er utviklingen i ferd med å snu. En av dem som har falt ut av behandling, er Ivy Phiri.

Hun sitter på trappa utenfor foreldrenes lille hus i utkanten av hovedstaden Lilongwe, mens sønnen på tre år leker i sanden foran henne. Phiri ble gravid som 15-åring, og oppdaget det først da hun var seks måneder på vei. Da barnefaren fikk vite det, stakk han av.

– Jeg følte at verden raste sammen, forteller 18-åringen.

Hun tror hun ble smittet med hiv da hun ble gravid, men hun er ikke sikker.

– Det var vanskelig å akseptere det. Jeg følte meg som om jeg var død. Jeg tenkte at ingen ville ta imot meg med den nye helsetilstanden min.

Familie og venner forsøkte å berolige henne. De sa at det ville gå bra, at det fantes medisiner.

Men hun har ikke tatt medisiner siden februar og har blitt så dårlig at hun ikke orker å gå de fem kilometerne til fots til nærmeste sykehus. Å betale for mopedtransport har hun ikke råd til. Hun har vondt i magen og hodet, og føler seg svak.

– Jeg klarer nesten ikke å skaffe mat til sønnen min og meg. Tidligere kom det biler til landsbyen med medisiner. Men det stoppet opp.

– Det er vanskelig å akseptere situasjonen, sier hun stille, mens hun ser på sønnen.

Han er hiv-negativ.

John Moyo, tidligere klinisk ansvarlig ved Mbabvi helsesenter i Lilongwe, bekrefter at flere pasienter faller ut av antiretroviral behandling (ART).

– Med avslutningen av Pamodzi-prosjektet, som ble gjennomført av Malawi Network of Aids Service Organizations (MANASO) og andre partnere, inkludert USAID, øker nå antallet graviditeter og seksuelt overførbare infeksjoner.

– Tidligere hadde vi over 2000 personer til behandling ved min klinikk. Nå har over 630 av dem sluttet.

I Thupa er solen i ferd med å gå ned. Maisåkeren gløder i det gylne ettermiddagslyset, og Martha Saka (19) gjør seg klar for å gå kilometerne hjem til landsbyen sin. Om to måneder skal hun føde sitt første barn. Hvor, vet hun ennå ikke.