Salg av smøreost, yoghurt og Q-Melk har gitt over en kvart milliard  til bistandsprosjekter

Smøreost på tube, melk, rømme, yoghurt, patéer, sauser og dressinger. Kavli-produkter er et velkjent syn på frokostbord og kjøkken både i Norge og utlandet.

Mindre kjent er det at hele netto overskuddet fra salg av Kavli-produkter går til gode formål, blant annet til ulike prosjekter i fattige land. Forklaringen er at Knut Kavli, sønn av grunnlegger Olav Kavli, i 1962 testamenterte hele Kavli-konsernet til en stiftelse, Kavlifondet. Siden 2012 har fondet delt ut rundt 681 millioner kroner til ulike gode formål. Om lag en tredjedel av dette - knappe 240 millioner kroner kroner - har de siste åtte årene blitt tildelt prosjekter i Afrika og Asia.

Siden år 2000 har stiftelsen støttet prosjekter i land i Afrika og Asia med over 300 millioner kroner.

Større overskudd, mer bistand

- Vi mener at det er viktigere enn noensinne å løfte blikket, stå sammen globalt og bidra til at barn og unge også utenfor vår egen del av verden er trygge og har de samme mulighetene for en god fremtid, sier Inger Elise Iversen som er daglig leder i Kavlifondet.

Hun forteller at stiftelsen ikke støttet prosjekter i utviklingsland de første tiårene etter at etableringen, men at det endret seg rundt årtusenskiftet.

Daværende styremedlem og tidligere leder av Senterpartiet, Anne Enger (tidligere Lahnstein. red.anm.), var blant de som presset på for at stiftelsen også skulle begynne å gi til gode formål i fattige land.

- Det første bistandsprosjektet vi støttet var i Bangladesh i 2001. At vi begynte å støtte prosjekter i utviklingsland skyldes nok både initiativ fra medlemmer i styret og at spørreundersøkelser blant de ansatte i konsernet viste at mange ønsket at stiftelsen skulle støtte bistandsprosjekter. En viktig forutsetning for å gjøre dette er selvsagt at vedtektene gjorde det mulig å gi penger til prosjekter i utviklingsland, noe Kavlifondets vedtekter gjør, sier Iversen.

Legger vekt på lokal forankring

Hun forteller at overskuddet i Kavlikonsernet begynte å vokse rundt 2010, noe som medførte stadig større utbetalinger til ulike formål. Toppåret var 2018, da delte stiftelsen ut 131 millioner kroner. I fjor delte de ut noe mindre - 94 millioner kroner.

Opp gjennom årene har Kavlifondet støttet et stort antall prosjekter i en rekke utviklingsland i det sørlige Afrika og Sørøst-Asia. Helse og utdanning har vært en rød tråd. Kirkens Nødhjelp og Strømmestiftelsen er blant organisasjonene som har fått millionstøtte, men også en rekke mindre organisasjoner har fått penger fra stiftelsen.

Kavlifondet velger selv prosjektene de vil støtte og Iversen forteller at lokal forankring er blitt stadig viktigere når de velger prosjekter og organisasjoner.

- Fremover ønsker vi å støtte mellomstore og store organisasjoner som er lokalt tilstede. Tidligere støttet vi mange ildsjel-prosjekter, vi støttet i perioder 20-25 prosjekter i 16-17 land. Men det ble for krevende og risikoen er også høyere. Så nå snevrer vi inn til færre partnere og fire land: Sør-Afrika, Etiopia, Nepal og Kenya. Og vi vil i hovedsak fokusere på utdanning.

- Er det mer krevende å gi bort penger til prosjekter i utviklingsland enn til gode formål i Skandinavia?

- Det er krevende og et stort ansvar å gi uansett. Men det er klart: vi bruker nok mer tid på bistandsprosjektene vi støtter. Utfordringer som for eksempel korrupsjon øker jo faren for at penger ikke går til formålet. Men vi har etter hvert utviklet gode interne systemer for oppfølging som bidrar til å minske risikoen for at noe går galt.

- Stanser støtten deres til bistandsprosjektene hvis Kavli-konsernet ikke går med overskudd?

- En av styrets oppgaver er å tenke langsiktig bærekraft. Vi har blant annet en finansportefølje på om lag en halv milliard kroner. Vi har heller ingen eiere som forsyner seg av lasset. Så hele poenget er å ha et årlig utbytte slik at stiftelsen kan fortsette å støtte gode formål i lang tid fremover.

Seks milliarder årlig

Ifølge en ny rapport fra Stiftelsestilsynet er det over 6000 stiftelser i Norge som deler ut rundt seks milliarder kroner årlig til sammen. De aller fleste støtter kun aktiviteter i Norge. Iversen tror det er flere grunner til at relativt få norske stiftelser støtter prosjekter i utviklingsland.

- Mange stiftelser har jo vedtekter som begrenser det de kan støtte. Det er jo også en viss risiko knyttet til bistandsprosjekter. Jeg tror faktisk at media med mange negative saker om bistand også kan ha bidratt til at det er viss skepsis til å støtte prosjekter i utviklingsland, sier hun.