Blodig maktkamp i Nigeria

En av voldsmennene knakk også den venstre armen hans tvert av da han angrep han med en planke. Den blir bra igjen, sier legen. Men inntil videre er ikke Machel Peters i stand til å arbeide og han vet ikke hvordan han skal forsørge familien sin.
Han er ett av mange ofre for de omfattende opptøyene som har rystet en rekke byer nord i Nigeria denne vinteren og våren. I første fase var det de kristne som ble rammet, menn som Machel Peters. Senere har volden også rammet muslimer, til og med i de sørlige delene av landet. Enda en gang blusser konflikter mellom ulike religiøse grupper opp i det enorme landet i det vestlige Afrika. Vi har sett det før.

Verdslig maktkamp? Nja, ikke riktig. De blodige sammenstøtene i Kaduna og andre byer har en mer komplisert bakgrunn enn som så. Muligens handler konflikten om en mye mer påtagelig verdslig maktkamp.
Machel Peters hadde flaks som overlevde. Han lyktes i å redde sin seksårige sønn fra mobbens vrede. De rasende muslimene som jaget ham og sønnen lot seg ikke snakke til. De slo inn ytterdørene til Machel Peters og alle hans naboer. De plyndret hjemmene deres, tømte parafin på gulvet og tente på det de kunne. En sjuårig jente brant inne bare et kvartal fra der han bodde, hun var ett av mange hundre, kanskje tusenvis av dødsoffer.

Deltok ikke. «De forsøkte å tvinge meg til å sitere Koranen. Når jeg sa at jeg ikke kunne, kastet de seg over meg. En hogg etter meg med en machete. Første gangen traff han meg i hodet, men det var ikke så farlig. Andre hogget traff meg i armen…»
Machel Peters historie er langt fra enestående. Muslimer kan fortelle lignende historier om kristne overgripere. Både muslimer og kristne har opplevd å få sine hus brent ned. Både kirker og moskeer er blitt flammenes rov. Ofte er det helt uskyldige som rammes.
Machel Peters deltok heller ikke i marsjen som Kadunas kristne arrangerte i protest mot forslaget om å innføre sharia, koranlovene, i delstaten. Han hadde ikke tid til å være med. Det var først på veien hjem fra skolen, hvor han hadde hentet sønnen, at han forsto at Kaduna var forvandlet til en slagmark.

Sharia-domstoler. Sharia har vært gyldig som lov i Nigeria siden 1960, så lenge som landet har eksistert som selvstendig stat. Men de har utelukkende regulert sivile og private anliggender, og de har bare omfattet muslimene. Det har vært tvister mellom ektemaker, arveoppgjør og annen familierett som er avgjort av sharia-domstoler. Derimot har kriminalsaker alltid vært et anliggende for den sekulære nigerianske statens domstoler. I disse domstolenes statutter er det ikke utmålt noen straff for utøvelse av hekseri, og det er heller ikke noe krav at tyver skal lemlestes eller at utro kvinner skal stenes til døde.
Denne tilpassede rettspraksisen har i stor grad fungert. Kristne og muslimer har som regel levd i fred med hverandre. Vold mellom gruppene har forekommet nå og da, men det har aldri truet det store landets stabilitet slik som i dag.
Nå reises det nemlig krav om at sharia skal innføres. Som følge av dette heter det at kvinner skal anvises til egne plasser lengst bak i bussen og at skolene skal segregeres. Den som bryter lovene, skal ubønnhørlig få sin «velfortjente» straff.

Hånden hugget av. I løpet av to måneder behandlet de lokale parlamentene i seks stater nord i Nigeria lovforslag som sikter mot å innføre denne samfunnsomveltende, nye ordningen. I Zamfara, en stat vest for Kaduna, ble reformene raskt gjennomført og i dag gjelder sharia. En mann som ble dømt for å ha stjålet ei ku, fikk i midten av mars høyre hånd hugget av. Den religiøse domstolen dømte i kraft av sin nye og utvidede myndighet.
Den store flommen av reformer har likevel ikke kommet ennå, siden de kristne i Kaduna har protestert. De gjennomførte en marsj den 21. februar for å markere sin misnøye. Manifestasjonen provoserte byens muslimer og konfrontasjonen mellom de religiøse gruppene utartet seg snart til blodige sammenstøt. Det tok tre dager før politiet og de militære kunne samle seg til å gripe inn og stoppe blodbadet. På det tidspunktet var hundrevis av kirker og moskeer satt i brann og butikker, basarer og private hjem var blitt plyndret og ødelagt.

Et verdslig maktspill. Det er ingen på stedet som tror at katastrofen bare er en opptrapping av de tradisjonelle motsetningene mellom muslimer og kristne i delstaten. Man ser uten unntak på urolighetene som et resultat av et høyst verdslig maktspill. Politiske aktører har valgt å utnytte spenninger mellom kristne og muslimer, og den store majoritetens forferdelige fattigdom. Det handler om makthavere som synes at de har tapt innflytelse siden Nigeria forsøksvis har innført demokrati etter tiår med militært vanstyre.
- Vi snakker om mennesker som har beriket seg selv gjennom korrupsjon og maktmisbruk under mange år med militærdiktatur, sier den katolske erkebiskopen Peter Jatau i Kaduna. De har kjent marken gynge under føttene etter som demokratiet er blitt styrket i landet.

Utfordrer generalene. Nigeria som er blitt styrt av de militære helt siden1966 (med unntak av to episodiske forsøk med sivilt styre i 1976 og 1993), har de siste ti månedene blitt ledet av en folkevalgt president, den tidligere generalen Olusegun Obasanjo. I løpet av den korte tiden han har sittet ved makten har han utfordret en lang rekke gamle kollegaer, blant annet gjennom å utlyse et formelig korstog mot korrupsjon og vanstyre.
- De militære som har dominert maktstrukturene i Nigeria og de sivile, som har opptrådt i kompaniskap med dem, har i stor utstrekning kommet fra provinsene i de nordlige delene av det såkalte mellombeltet, sier erkebiskop Jatau. Majoriteten av dem har vært muslimer.
De kan i dag ikke se Obasanjo som noe annet enn en forræder. Han har ikke bare forskjøvet maktens sentrum til landets sørlige deler og til kristne politikere der. Han har også sveket de tradisjonelle makthaverne, de fleste generaler som han selv. De trodde at de kunne stole på han. At alt skulle bli ved det gamle. Men han mener alvor når han snakker om en nyordning i landet.

Venter i spenning. Erkebiskop Jataus analyse går igjen i de fleste samtalene vi har hatt under de ti dagene vi har vært i Nigeria. Gang på gang får vi vite at sammenstøtene mellom kristne og muslimer, fremfor alt i Kaduna, har vært tilsiktet for å diskreditere og destabilisere Nigerias nye, demokratiske regime. En gammel ordning, så uendelig lønnsom for den gamle eliten, skulle kunne gjenopprettes.
I dag er det rolig i Kaduna. Mennesker rydder i brente ruiner og sorterer sine opprevne liv. De har begravd sine døde. Mange av de kristne som flyktet da urolighetene stod på som verst har kommet tilbake. Det daglige livet går omtrent som normalt. Den føderale regjeringen har oppfordret de delstatsmyndighetene her og på andre steder i nord om å fryse all håndtering av sharia-lovgivningen inntil videre.
Nigeria avventer. Ingen vet hva som skal skje. De grunnleggende konfliktene er ikke løst. Ennå gjenstår det endelige oppgjøret mellom et gammelt etablissement av gjennomkorrupte militære og sivile og en valgt president som kanskje mener alvor med sine uttalelser om virkelig politisk fornyelse.

Mats Lundegård er svensk frilansjournalist med base
i Sør-Afrika.