Bløffen om klimanøytralitet og treplanting
UTSYN: Mange land og store selskaper har satt seg mål om å bli klimanøytrale ved hjelp av treplanting. Dette er en bløff som forsinker reelle reduksjoner av klimautslipp, skriver Tor A. Benjaminsen.
Land, selskaper, produkter eller reiser kan ikke bli klimanøytrale, fordi de uansett hva man gjør vil ha et klimaavtrykk.
Branner, flom og hetebølger har dominert nyhetsbildet de siste årene og har gjort klimakrisa til et tema for stadig flere rundt om i verden. Nå begynner alvoret å synke inn blant politikere, næringsliv og folk flest. Men nå haster det også. Desto lenger man venter med handling, jo vanskeligere blir det å holde seg under 1.5 gradersmålet. Selv en global gjennomsnittstemperatur på 2 grader over førindustrielt nivå kan fort bli utenfor rekkevidde.
Over halvparten av globale utslipp siden 1751 har skjedd de siste 30 årene. Siden utslippene har fått øke så raskt de siste tiårene, er det nå store praktiske begrensninger på hvor mye og hvor raskt man kan redusere disse utslippene. At det går for sakte med reduksjonen viser tall fra i fjor. Selv under en pandemi klarte vi i Norge kun å kutte utslipp med 3,2 prosent.
Hadde omfattende globale klimatiltak begynt rundt 1990, ville klimascenariene sett langt lysere ut.
Målet om klimanøytralitet
Alvoret i situasjonen har gjort at mange land har satt seg mål om å bli klimanøytrale de neste tiårene. Også store selskaper som Shell og Equinor har gjort det samme. Sjefen for Shell sier for eksempel at storskala treplanting er nødvendig for å nå 1.5-gradersmålet.
Siden redusert eller ingen økonomisk vekst er politisk kontroversielt og krever store praktiske endringer i næringsstruktur og forbruksmønstre, har de fleste klimamodeller og strategier for klimanøytralitet hittil basert seg på å kompensere klimautslipp med treplanting for å binde karbon.
The Bonn Challenge er et eksempel på et slikt globalt program basert på storstilt treplanting. Det ble startet av Tyskland og IUCN i 2011 og har som mål å beplante 350 millioner hektar innen 2030. Dette tilsvarer 36 prosent av arealet i USA eller det samlete arealet av de 10 største europeiske landene. Men denne treplantingen skal ikke forgå i USA eller i Europa. Den skal skje i det globale Sør.
Savannaområdene blir utpekt
Likeledes er alle klimascenariene fra 1.5 gradersrapporten til FNs klimapanel fra 2018 basert på omfattende treplanting. Selv det mest radikale scenariet, det såkalte LED-scenariet, som er basert på 40 prosent reduksjon i energiforbruket innen 2050, og som er blitt hyllet av en avvekst-tilhenger som Jason Hickel, er også tuftet på treplanting på 650 millioner hektar innen 2100, hvorav 73 prosent skal skje i det globale Sør.
Som regel blir åpne landskap, som de store savanneområdene i Afrika, utpekt for treplantingen og feilaktig presentert som avskogete områder eller som områder hvor det kun finnes nomadisk husdyrhold som blir sett på som ineffektivt.
I tillegg vil konvertering av så store arealer til karbonlagre gå ut over matvaresikkerheten og øke sult og fattigdom. Og det vil garantert føre til mange jordkonflikter, også voldelige. Slike plantasjer, som ofte består av kun én eller to arter, har også omfattende konsekvenser for økosystemer og biomangfold.
Om ikke det er nok, er plantasjer utsatt for branner som kan reversere klimaeffekten. Disse kan lettere oppstå under tørke og hetebølger eller ved at folk protesterer mot plantasjene ved å tenne på. Det har vi allerede sett enkelte eksempler på, og vi kan forvente mer av det.
Avhengig av politisk kontekst
Og til sist er slike klimatiltak avhengig av den nasjonale politisk konteksten. Politikkens betydning for skogvern har vi for eksempel sett i Brasil de siste årene hvor president Bolsonaro har reversert en del av det tidligere skogvernet.
Mange av disse utfordringene (matvaresikkerhet, konflikter, branner, politikk) gjelder for øvrig også bruk av skogvern generelt som klimatiltak - noe Norge så langt har satset flere titalls milliarder kroner på.
Disse problemene er også knyttet til at karbonkretsløpet består av to deler - et langsomt (mellom atmosfæren og jordens indre) og et raskere (mellom atmosfæren, jord, vegetasjon og hav). Fossil energi er en del av det langsomme kretsløpet, mens trær er en del av det raske.
Retur av karbon til jordens indre tar millioner av år, med mindre man lykkes med teknologien som nå utprøves ved å suge karbon ut av luft og hav og lagre den dypt i grunnen. Å bruke trær som karbonlager er derimot langt mer ustabilt, usikkert og konfliktskapende.
En bløff
Klimanøytralitet er derfor en bløff. Land, selskaper, produkter eller reiser kan ikke bli klimanøytrale, fordi de uansett hva man gjør vil ha et klimaavtrykk. Og det finnes i dag ingen god og effektiv måte å utlikne dette avtrykket på. Slik markedsføring er derfor villedende og kan til og med bidra til økte utslipp om folk tror at alt da er greit.
Dette innebærer flere dårlige nyheter. Temperaturen vil sannsynligvis i løpet av dette århundret øke langt mer enn to grader uansett hva vi gjør. Vi kan begrense skadene dette fører til, men da må utslippene av klimagasser reduseres raskt, men treplanting fungerer altså dårlig som virkemiddel.
I mellomtiden kan vi jo håpe på et teknologisk mirakel ved at man finner en effektiv måte å suge karbon ut av luft og hav.
