Meninger:
– Forebygging av kollaps kan være et godt utviklingsresultat
Rapport om Ukraina-støtten viser at den ukrainske staten og samfunnet har hatt en bemerkelsesverdig evne til å fungere, tilpasse seg og endre seg under ekstreme forhold, skriver artikkelforfatterne.
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.
Norad har nylig lansert resultatrapporten for den sivile støtten til Ukraina og Moldova gjennom Nansen-programmet for perioden 2023–2025. Den samlede støtten utgjør drøyt 30 milliarder kroner.
Rapporten inneholder mye bra, men det er også flere forhold som kan forbedres. Med tanke på programmets størrelse og den høye politiske oppmerksomheten rundt det, bør det fremover komme årlige resultatrapporter.
God forståelse av resultater i krigssituasjon
Det er vanskelig å vurdere om resultatene er gode eller svake i forhold til de ressursene som er brukt.
Det overordnede inntrykket rapporten formidler, er at den ukrainske staten og samfunnet har vist en bemerkelsesverdig evne til å fungere, tilpasse seg og endre seg under ekstreme forhold. Rapportens styrke ligger i forståelsen av hva som utgjør et meningsfullt resultat i en krigssituasjon. Den er åpen om forbehold, dilemmaer og begrensede resultater.
Rapporten viser at forebygging av kollaps kan være et godt utviklingsresultat. Å opprettholde en eksisterende tjeneste kan være en betydelig prestasjon når tjenesten ellers ville ha forfalt eller forsvunnet. Rapporten gir dessuten et overbevisende argument for å vurdere resultater i lys av en antatt kontrafaktisk situasjon, fremfor å sammenligne dagens forhold med førkrigsstandarder.
I tråd med føringene i stortingsmeldingen fra 2024 (Meld. St. 8) skal norsk støtte så langt som mulig støtte opp om ukrainske prioriteringer og nasjonale systemer. Riksrevisjonen fant i sin gjennomgang tidligere i år at programmet så langt har oppfylt dette målet.
Akseptabelt, men begrenset, kunnskapsgrunnlag
Rapporten bygger på partneres resultatrapportering, eksterne evalueringer og gjennomganger, samt tilgjengelige data. Dette er et brukbart kunnskapsgrunnlag for en stor og kompleks bistandsportefølje, og fremstår som rimelig akseptabelt for det rapporten beskriver.
Grunnlaget er imidlertid mer begrenset når det gjelder å dokumentere årsakssammenhenger og gi en troverdig vurdering av hva som ville skjedd uten norsk finansiering. Det er derfor positivt at rapporten konsekvent sier at Norge «bidro til» resultater, snarere enn at Norge «oppnådde» dem.
En mulig begrensning ved å bygge på partneres egenrapportering er at partnerne, i en aktiv krig, kan møte press for å vise resultater, og at kvaliteten på verifikasjonen kan variere. Rapporten drøfter informasjonsbegrensningene gjennomgående, men gir ikke en samlet vurdering av hvordan hovedkonklusjonene forholder seg til styrken i det underliggende dokumentasjonsgrunnlaget.
Store tall gir begrenset informasjon
Som de fleste resultatrapporter presenterer rapporten en rekke store tall for gjennomførte aktiviteter og antall mennesker som er nådd. Det er imidlertid vanskelig å vurdere om resultatene er gode eller svake i forhold til de ressursene som er brukt. Noen avklarende betraktninger rundt dette ville styrket rapportens troverdighet.
Rapporten kunne ha gitt en klarere begrunnelse for valg av innsatsområder og partnere. Fremtidige rapporter bør være mer åpne om grad av måloppnåelse og skille mellom vellykkede, delvis vellykkede og mislykkede tiltak, med oversikt over ressursbruken i hver kategori. Da blir det mulig å diskutere hvilken andel av aktivitetene eller utgiftene som faktisk har gitt merverdi, hvilke som har prestert under forventningene, hvorfor dette har skjedd, og om ressurser bør omfordeles.
Det bør også drøftes hvilke konsekvenser det har at så mange partnere er involvert, inkludert sannsynlige kostnader og mulige innsparinger. Dette ville svare på spørsmål om kostnadseffektivitet som Riksrevisjonen har etterlyst. En slik vurdering bør omfatte konsekvensene av fragmentering og mulighetene for bedre koordinering.
Ekstern kontroll bør styrkes
Det er positivt at Nansen-programmets forvaltningskapasitet er styrket gjennom et team som kvalitetssikrer risikostyring, utbetalinger til mottakere, økonomisk rapportering og eksterne revisjonsrapporter. Gitt programmets størrelse og betydning bør det likevel vurderes å etablere en mer kontinuerlig, ekstern og troverdig evalueringsfunksjon som følger virksomheten.
Vi ser frem til de kommende årlige resultatrapportene, som bygger på fundamentet i denne rapporten og utvides med mer og bedre data, mer analyse og bredere konsekvensvurderinger.
Les mer:
-
På tide at Stortinget holder ordet sitt
-
Luftalarm to av tre skoledager i Ukraina: Her undervises barna i bomberom
-
Noreg har lært sidan Afghanistan
-
Nå kommer vinteren: Deler ut koks, cash og klær til ukrainere
-
Jobber på spreng for å stanse Putins missiler: – Ikke tid til å vente på byråkrati
-
– Vi ble torturert hver dag
-
Nye avsløringer av korrupsjon i ukrainske elite-nettverk