Meninger:
Hva kan vi lære av 125 år med Nobels fredspris?
I år er det 125 år siden Nobels fredspris ble delt ut for første gang. En av prisens viktigste ideer er mer aktuell enn på lenge: Makt må begrenses av rett. Når den sterkestes rett får større plass i verdenspolitikken, blir verden mer utrygg - og små land har mest å tape.
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.
Gjennom 125 år har Nobels fredspris vært hyllet og kritisert. Noen tildelinger har vakt begeistring, andre raseri. Enkelte har fått stor betydning, andre har i ettertid fremstått i et annet lys enn da de ble delt ut. Og nesten alltid har meningene vært delte. Det er knapt til å unngå for en pris som gis til levende mennesker som beveger verden.
Ser man imidlertid på prisens historie under ett, trer noen helt grunnleggende ideer frem: At mennesker har rettigheter i kraft av å være mennesker. At konflikter bør løses med forhandlinger fremfor makt. At avtaler mellom land betyr noe. At internasjonalt samarbeid, nedrustning, diplomati, humanitærrett og folkerett er redskaper vi har utviklet for å gjøre verden fredeligere.
Årets fredspris til folkerettsjuristen Navi Pillay føyer seg inn i denne tradisjonen. I en tid hvor internasjonale spilleregler utfordres, er budskapet fra Nobelkomiteen særlig aktuelt: Rett må gå foran makt.
Navi Pillay har formet verdens forståelse av kriminalitet mot menneskeheten.
En historie med mange kriger og kriser
I løpet av prisens 125 år lange historie har verden vært gjennom to verdenskriger, folkemord, den kalde krigen, atomopprustning, terror, revolusjoner og utallige kriger og konflikter.
Etter andre verdenskrig ble FN og den regelbaserte internasjonale ordenen et av verdens viktigste fredsprosjekter. To brutale verdenskriger ledet til en felles forståelse av at stater ikke alene bør styres av egeninteresser. Dette har ført til en rekke traktater og avtaler som regulerer alt fra praktiske forhold stater imellom til mer overordnede regler som sjørett og folkerett.
Konsensus var at vi trenger felles regler, avtaler, institusjoner, ansvarlighet og samarbeid for å opprettholde fred. Internasjonal rettsorden har vært en forutsetning for at konflikter kan håndteres uten bruk av makt eller vold.
Nå utfordres denne forståelsen. Små stater har mer å tape på en verden hvor makt trumfer rett. Derfor har Norge en sterk egeninteresse i en internasjonal orden hvor avtaler og landegrenser respekteres, der stater er bundet av dette, selv når det ikke passer dem. Dette er viktig, ikke bare for nasjonen Norge, men også for næringslivet og for oss borgere.
For et lite land som Norge er det realpolitikk, ikke idealisme.
Folkerett, dialog og diplomati er et fundament i fredspolitikken, ikke et tillegg. Det samme er menneskerettighetene.
Et 125-årsperspektiv
125 år er lang tid. Det er lenge nok til å se at historien ikke beveger seg lineært. Alle fremskritt kan reverseres. Rettigheter vi trodde var vunnet, kan svekkes. Avtaler kan brytes. Demokratier kan forvitre. Internasjonale institusjoner og internasjonal rett kan miste autoritet.
125 år er også langt nok til å se at prinsipper og ideer kan overleve store utfordringer: troen på at mennesker har universelle rettigheter, at konflikter bør løses gjennom diplomati og dialog, at makt må begrenses av internasjonale institusjoner og at samarbeid er den eneste veien til reell sikkerhet.
Navi Pillay har formet verdens forståelse av kriminalitet mot menneskeheten. Hun har brukt lovene som verktøy i sitt arbeid, og sagt at jurister jobber i det skjulte med sannheten for øye. Hennes virke viser viktigheten av verdier og prinsipper i kampen mot urettferdighet og overgrep. Hun utviser faglig grundighet, personlig integritet og mot.
Vi må ikke akseptere verden slik den er
Vi må forholde oss til verden slik den er, men det betyr ikke at vi må akseptere verden slik den er. Navi Pillay har benyttet de verktøyene hun har hatt tilgang til for å kjempe for rettferdighet. Gjennom å være i første linje for å utvikle den internasjonale rettsorden, der forbrytere mot menneskeheten stilles til ansvar og ofrene for overgrep blir hørt og opplever rettferdighet, har hun utviklet en grunnpilar for en fredeligere verden.
Hvis vi aksepterer at makt gir rett fordi det er slik noen mektige aktører opptrer, kan vi risikere å gjøre deres virkelighetsforståelse til vår egen.
125 år etter den første fredsprisen må vi fortsatt våge å tro at det nytter å arbeide for en bedre, mer fredelig verden.
Det er krevende akkurat nå, men det er likevel verken håpløst eller naivt å jobbe for fred og dialog. Det naive ville være å tro at en verden styrt av den sterkestes rett kommer til å beskytte oss.
Les mer:
-
Norges India-partnerskap har en blindsone
-
Å sleppe unna med det, er det farlegaste som finst
-
Nobels fredspris deles ut i dag – dette er favorittene
-
Eksperter tror Trump påvirker valg av fredsprisvinner
-
Gjorde Nobels fredspris en forskjell?
-
Når bakken rister, kan demokrati redde liv
-
Vi vil aldri sjå på Bill Gates med same blikk igjen