Etter mange år i det store utland med miljøstudier på Hawaii, master i New York og jobb i Brussel, flyttet Malin Meyer hjem for å begynne i Klima- og miljødepartementet i Oslo i 2019.
Etter mange år i det store utland med miljøstudier på Hawaii, master i New York og jobb i Brussel, flyttet Malin Meyer hjem for å begynne i Klima- og miljødepartementet i Oslo i 2019.

Byråkraten: Hun skal kjøpe klimakvoter for svimlende 8,2 milliarder kroner for Norge

– Klimakvoter er et tema det er sterke meninger rundt. Det er derfor viktig for meg at kommunikasjonen om det vi gjør er tydelig, så vi får fram verdien av arbeidet. Det forteller Malin Meyer (33), som er kvotekjøpsansvarlig i Klima- og miljødepartementet.

Publisert

I oppveksten i naturskjønne Lofoten, drømte Malin Meyer om å bli miljøbiolog. Det ble hun ikke, men derimot en vaskekte klimabyråkrat. I Klima- og miljødepartementet jobber nemlig 33-åringen med klimakvoter, der hun er ansvarlig for å kjøpe kvoter som skal sørge for at Norge kan være klimanøytralt fra og med 2030. I tillegg representerer hun Norge i ulike internasjonale organisasjoner og fond. Det innebærer en del reising og en del jetlag.

Byråkraten

Byråkratiet er selve bautaen i samfunnet vårt, og byråkratene er tannhjulene som får det hele til å gå rundt. Men hvem er de egentlig, alle disse byråkratene som sitter på kontorer og i åpne landskap i departementer og direktorater over det ganske land? Og hva driver de egentlig med? I denne spalten får du møte noen av dem.

Hvordan starter du dagen?

Det er avhengig av årstiden. På vinterhalvåret blir jeg ofte liggende i senga og lese nyheter for å utsette å stå opp. Etter hvert tar jeg meg sammen og legger fantasier om førtidspensjonering til side, slik at jeg får spist frokost og kommet meg på trikken. Som oftest stopper jeg innom Kaffebrenneriet og kjøper en kaffe, før jeg går inn i kontoret. På våren og sommeren har jeg mer energi. Da kan jeg finne på å ta en treningsøkt på morgenen, og går som regel de 20 minuttene til jobb.

Hva er det beste med jobben din?

At jeg får jobbe både med faget, politikkutvikling og diplomati. Det er spennende, selv om det ikke alltid er like lett. Klimakvotene skal kunne begrunnes faglig, samtidig som de ikke skal gå på bekostning av klimamål i utviklingsland. Skal vi finansiere kvotekjøp fra fornybar energi i Senegal, må vi først snakke med embetsverket i Senegal om hvilke mål landet har for fornybar energi, hvilke utfordringer energisektoren står ovenfor, og hvordan vi kan få med privat sektor på laget. Målet er at arbeidet vårt skal bidra til omstilling i landet. Det finnes ingen fiks ferdig oppskrift på hvordan det skal gjøres, så det er viktig å smøre seg med tålmodighet.

Jeg er veldig glad i å reise og å oppleve andre land, og føler meg heldig som får gjøre det på jobb – selv om jobbreiser ikke er så glamorøse. Jeg jobber som regel ti timer om dagen, sover tre–fire timer natten og drar ofte rett fra møterommet til flyplassen. Jeg får mye energi av selve møtene, men av og til skulle jeg ønske jeg kunne teleportere meg dit i stedet for å sitte på et fly i mange timer og mellomlande diverse steder. Jeg har begynt på en liste over hvilke flyplasser jeg liker, og hvilke som vil gjøre en lang reise verre og bruker den så langt det lar seg gjøre. Også er jeg blitt verdensmester i å reise med håndbagasje!

Og hva liker du minst?

Møteforberedelser for politisk ledelse og arbeidet det medfører med koordinering og saksarbeid. Da har jeg lett for å dagdrømme om førtidspensjonering igjen.

Hvor ofte tenker du på at det er skattebetalernes penger du forvalter?

Veldig ofte. Jeg forvalter en fullmakt på 8,2 milliarder kroner som kvotekjøpsansvarlig, og har også hatt ansvar for kjøpskontrakter i hundremillionersklassen. Det er viktig at pengene brukes til å finansiere klimatiltak på en forsvarlig og effektiv måte. Klimakvoter er også et tema det er sterke meninger rundt. Det er derfor viktig for meg at kommunikasjonen om det vi gjør er tydelig, så vi får fram verdien av arbeidet.

«Byråkrati», «byråkrat» og at noe er «byråkratisk» er nærmest blitt til skjellsord i Norge. Byråkrater blir ofte beskyldt for å være trauste og kjedelige. Er de det?

Det er vel både ja og nei, er det ikke? Deler av jobben med å være byråkrat er kjedelig, det har jeg ikke noe problem med å innrømme. Det er mye fokus på prosesser og rutiner og mye e-post. Men det er også mange faglige diskusjoner hvor man kan «nerde» ut og idémyldring for å løse samfunnsutfordringer. Som internasjonal byråkrat, får jeg i tillegg møte mennesker fra lignende stillinger i andre land og høre om hvordan de jobber med klima. Alle yrker har noen mer og noen mindre spennende oppgaver. De «kjedelige» oppgavene bidrar til at man setter større pris på de som er spennende. Det er i alle fall mantraet jeg tenker på når jeg får en møtehenvendelse i innboksen.

Er du stolt over å være byråkrat?

Jeg er jo det, selv om jeg sjelden tenker på meg selv som en byråkrat.

Hvilken sak engasjerer deg for tiden?

Uten tvil det som skjer i Palestina. Det er grusomt å se hva menneskene i Gaza går gjennom, og hvor handlingslammet det internasjonale samfunnet virker å være i møte med grusomhetene.

Hvis du ikke hadde vært byråkrat – hva er drømmejobben?

Lotto-millionær. Det er egentlig ikke en jobb, men det hadde likevel vært ganske digg. Eller kanskje reisejournalist? Da jeg var liten ville jeg bli forfatter eller miljøbiolog. Jeg kommer fra en friluftsfamilie i Lofoten, så natur og miljø er noe som har stått meg nært lenge. Jeg føler meg privilegert som får jobbe med dette nå i voksen alder.

På tampen: Hva er dine beste lesetips?

«Notes from the Underground» av Fjodor Dostojevskij er en av favorittene mine, så jeg må peke på den. En god klassiker rett og slett. Vil også tipse om forlaget Verso Books som utgir meget gode bøker om viktige temaer. Rent faglig er rapportene fra Helgesen- og Sending-utvalget fra i fjor verdt å ta en titt på.

Vet du om en byråkrat som burde være med i spalten? Send ein e-post til post@panoramanyheter.no

Powered by Labrador CMS