Luis Tagle fra Filippinene (i midten) nevnes som en av favorittene til å bli ny pave. Tagle ledet hjelpeorganisasjonen Caritas i sju år og er blant annet kjent for engasjementet sitt for fattige.

Blir en tidligere bistandstopp den neste paven?

Valget av ny pave starter i morgen. Får vi en pave fra Afrika for første gang på 1500 år? Eller kanskje en tidligere bistandstopp fra Filippinene? 

Publisert Sist oppdatert

Vatikanets kardinaler har nå samlet seg for å velge ny pave. Valgprosessen, som starter i morgen, tar som regel ikke mer enn 2–3 dager.

Valget er strengt hemmelig, og mange ganger har pavevalget falt på en som ikke var noen forhåndsfavoritt; det gjaldt både Johannes Paul 1. og 2. 

Blant favorittene denne gangen er Peter Turkson fra Ghana og Luis Tagle fra Filippinene. Sistnevnte ledet bistandsorganisasjonen Caritas Internationalis i sju år. Han er relativt liberal og har et sterkt engasjement for å bekjempe fattigdom. «Chito», som er kallenavnet hans, er karaoke- entusiast. Han er også – i likhet med den forrige paven – tilhenger av en enkel livsstil.

Andre kandidater fra Afrika er Robert Sarah fra Ghana og Fridolin Ambongo Besungu fra DR Kongo. 

De vil alle bli historiske hvis de blir valgt, enten som første østasiatiske pave eller første svarte afrikanske pave.

Den katolske kirken vokser raskest i Afrika, og katolikker utgjør nå omtrent 20 prosent av befolkningen på kontinentet. Det er samme andel som i USA. Til sammenligning er over 70 prosent av befolkningen i Sør-Amerika katolske.

Sammenlignet homofili med nazisme

Afrika er også regionen der den klart mest konservative versjonen av katolisismen dominerer.

– Hva en afrikansk pave kan bety for Afrika og for verden for øvrig, vil avhenge av hvilken afrikansk pave det eventuelt blir, sier Dag Øistein Endsjø, professor emeritus i religionsvitenskap ved Universitetet i Oslo, som har forsket på blant annet religion og menneskerettigheter.

– Det vil være enorme forskjeller mellom Sarah eller Besungu og Turkson. Det går blant annet på LHBT-rettigheter. Turkson har vært ute og sagt at man ikke bør forby homofili, som er forbudt i Ghana. Så han har gått imot sin egen regjering, men også imot den dominerende holdningen blant kristne på kontinentet.

Både Turkson og Tagle står i motsetning til Sarah og Besungu, som begge er langt mer konservative. I 2015 uttalte Sarah at dagens vestlige ideologier om homofili og abort og islamsk fanatisme er det samme som nazisme, fascisme og kommunisme var i det 20. århundre. Sarah er 79 år, noe som taler mot at han blir valgt til pave.

Besungu, som bare er 65, har på sin side kalt homofili for «iboende ondskap».

Pave på lag med Orbán?

At homofili ikke skal være forbudt, er en grunnleggende menneskerettighet. Endsjø ser LHBT-spørsmålet som en pekepinn på et mye større spørsmål: Skal den katolske kirken fremme grunnleggende menneskerettigheter?

– Dette er spesielt viktig i dagens situasjon der demokrati og menneskerettigheter er på tilbakegang i Asia, USA, Russland og Afrika. Så hvis det blir en pave som er positiv til menneskerettigheter, vil det være uhyre dramatisk for mange av de sittende regimene, spesielt i Afrika, mener Endsjø.

Generelt har de aktuelle kandidatene fra vestlige land vist mer liberale standpunkter både på menneskerettigheter og demokrati – med unntak av Péter Erdő fra Ungarn. Han har nesten ikke kritisert Ungarns autoritære statsminister Viktor Orbán, noe Endsjø mener er «uhyre problematisk».

– Hvis vi får en pave som ikke står opp for disse verdiene, vil Vatikanet komme helt på siden av det demokratiske forsvaret mot autoritær utvikling.

Det har vært afrikanske og asiatiske paver før, men de har alle vært fra Middelhavsområdet. Den siste afrikanske paven (Gelasius 1.) døde for over 1500 år siden.

Endsjø mener det hadde vært interessant å se hvordan det massive flertallet av katolikker, som er hvite eller latino i Amerika og Europa, ville ha mottatt en svart afrikansk eller asiatisk pave.

– Men mange i Amerika og Europa vil nok identifisere seg mer med for eksempel Turkson fra Ghana enn Erdő fra Ungarn, tror forskeren.

Klima og fattigdom

Et annet stort spørsmål som skiller pavekandidatene, er klimaendringene og naturkrisen. Pave Frans var svært tydelig på kristnes ansvar for å beskytte skaperverket. Han tok tydelig avstand fra overforbruk, også gjennom egen enkel livsstil. Som den første paven i moderne tid, ble han begravet i en enkel trekiste.

– Både Tagle og Turkson vil være kandidater som viderefører klima- og naturengasjementet til Frans, noe som ikke minst er viktig for de regionene de representerer, mener Endsjø.

Turkson vil samtidig representere hele det svarte Afrika på en helt annen måte enn Tagle vil representere Asia, påpeker forskeren. I Afrika er katolisismen utbredt i mange og svært ulike land. I Asia står Filippinene alene sammen med Timor som et land der katolisismen er største religion.

Andre pavekandidater som har profilert seg på klimaengasjement, er Mario Grech fra Malta og Matteo Zuppi fra Italia.

– Pave Frans profilerte seg som en forkjemper for fattige. Har en pave innflytelse nok til å endre pengestrømmene i bistanden?

– Jeg vet ikke, pave Frans har jo ikke klart det. Det kan muligens være kontraproduktivt om en pave kommer fra en region der man i utgangspunktet ber om bistand. I motsetning til en pave fra et rikere land, vil en pave fra et fattigere land kunne bli sett på som en som i større grad snakker for sin egen syke mor.

Endsjø mener den fremtidige pavens personlighet og evne til å nå ut til katolikker og ikke-katolikker, veier tyngre enn geografisk opprinnelse.

– Om en pave greier å kommunisere på konkrete måter, har mye å si – ikke bare å be for de fattige, som ikke hjelper annet enn i religiøs sammenheng. Personlighet er viktig, Johannes Paul 2. og Benedikt 16. hadde nokså identiske syn på ting, og var begge veldig reaksjonære. Men Paul hadde enormt gjennomslag på grunn av sin karisma, mens Benedikt nærmest ble oversett.

Noen av kandidatene til å bli ny pave:

Luis Antonio Tagle (67), Filippinene

Tagle ledet den katolske kirkens nødhjelpsorganisasjon Caritas Internationalis fra 2015 til 2022, og har også jobbet i flere tiår som pastor i Manila. Han er kjent for å være relativt liberal og karismatisk, og hadde et tett bånd til Pave Frans.

Peter Turkson (76), Ghana

Turkson har hatt flere sentrale roller i Vatikanet, og har vært en tydelig stemme for utvikling, miljø og korrupsjonsbekjempelse. Han er kjent for å være energisk og har spilt gitar i et funk-band.

Pietro Parolin (70), Italia

Parolin har vært den øverste politiske lederen for Vatikanstaten siden 2013, og er kjent for å være diplomatisk og moderat.

Péter Erdő (72), Ungarn

Erdő er konservativ i familiesyn, og har vært en kjent figur i den europeiske kirken siden han ble biskop 51 år gammel. Har blitt kalt en brobygger for kirken, både mellom ulike kirker og kontinenter.

Mark Ouellet (80), Canada

En profilert kirkeleder med tradisjonelle syn på familie, ekteskap og sølibat. Han har hatt lederstillinger i Vatikanet som har gitt ham innflytelse på hvem som blir del av kirkens hierarki.

Robert Sarah (79), Guinea

Sarah har ofte blitt sett på som en motsats til Pave Frans, og en sterk tilhenger av doktriner og tradisjoner. Han ble den yngste erkebiskopen da Pave Johannes Paul 2 utnevnte ham 34 år gammel.

Fridolin Ambongo Besungu (65), Den demokratiske republikken Kongo

Besungu er kjent for et svært konservativt verdisyn, men også for å ha jobbet for fred og mot korrupsjon.

Powered by Labrador CMS