Norges skattesamarbeid i Tanzania skal styrke ansvarligheten

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.

«Bør Norge fortsette skattesamarbeidet med Tanzania etter et valg i 2025 preget av vold?» spurte forskere Odd-Helge Fjeldstad og Ingrid Hoem Sjursen ved Chr. Michelsens Institutt i et innlegg i Panorama 14. oktober.

Norge har i 60 år vært engasjert i de fleste samfunnssektorer i Tanzania. I dag omfatter utviklingssamarbeidet støtte til sivilsamfunnsorganisasjoner som arbeider for demokrati og menneskerettigheter, et klimapartnerskap, kunnskapsoverføring gjennom institusjonelt samarbeid, forskning og høyere utdanning og støtte til blant annet landbruks- og energisektoren.

Skatt som grunnlag for utvikling

Norge har lenge støttet utviklingen av mer effektive og rettferdige skattesystemer i Tanzania, blant annet gjennom faglig samarbeid mellom norske skattemyndigheter og skattemyndighetene i Tanzania og på Zanzibar. Samarbeidet på Zanzibar er nylig forlenget.

Skatteinntekter er en forutsetning for velfungerende stater og for å finansiere skoler, helsetjenester, infrastruktur og andre grunnleggende offentlige tjenester med egne inntekter. Gode skattesystemer gir viktige rammevilkår for næringslivet og private investeringer.

I Tanzania hemmer et ineffektivt skattesystem næringsutvikling, jobbskaping og fattigdomsreduksjon. På sitt beste bidrar skattesamarbeid til systemer som tjener fellesskapet fremfor enkeltaktører og politiske særinteresser, en mer forutsigbar forvaltning, mindre korrupsjon og sterkere tillit mellom myndigheter og innbyggere.

Når bistanden faller dramatisk, arbeider Norge for at stater skal kunne mobilisere egne ressurser for å oppfylle befolkningens grunnleggende behov og rettigheter. Tanzania er langt mindre avhengig av tradisjonell utviklingsbistand enn tidligere, men er fortsatt avhengig av annen ekstern finansiering, blant annet konsesjonelle lån.

Myndighetene anslår at rundt 15 prosent av statsbudsjettet er eksternt finansiert. Tanzania må derfor ta større ansvar for eget inntektsgrunnlag og tjenester til innbyggerne.

Økte skatteinntekter på Zanzibar

På Zanzibar er Skatteetaten den eneste utviklingspartneren som har tilbudt kapasitetsbygging og faglig bistand til Zanzibar Revenue Authority (ZRA) gjennom et langsiktig bilateralt samarbeid. Fra 2018 til 2024 økte skatteinntektene som ZRA krever inn, fra 9 til 12 prosent av BNP, mens de samlede inntektene ble mer enn doblet.

Dette skyldes først og fremst styrket innkreving av merverdiavgift i hotellsektoren, noe som er særlig viktig fordi Zanzibar er svært avhengig av turisme.

Tydelige rammer for samarbeidet

Som Fjeldstad og Sjursen påpeker, kan ingen bistand vurderes uavhengig av den politiske konteksten. Det gjelder også skattesamarbeidet. Norge er bekymret for den autoritære utviklingen i Tanzania og har fordømt myndighetenes voldsbruk etter valget i 2025. Utviklingen har ført til at Norge har styrket risikohåndteringen i skattesamarbeidet og lagt større vekt på åpenhet, ansvarlighet og antikorrupsjon. Lokalt sivilsamfunn og privat sektor har gitt innspill til samarbeidet gjennom dialog.

Arbeidsgruppen for styresett i OECDs utviklingskomité har utviklet retningslinjer for samarbeid med land i demokratisk tilbakegang. De bygger på at bistanden skal gjøre godt og ikke skade, og angir røde linjer for samarbeidet. Norge har lagt dette rammeverket til grunn for vurderingen og oppfølgingen av samarbeidet med Tanzania.

Retningslinjene innebærer at støtten ikke skal bidra til funksjoner som lett kan misbrukes mot opposisjonen, medier, sivilsamfunn eller uavhengige næringsaktører. På slike områder må det vurderes å tilpasse eller avslutte samarbeidet.

Samarbeidet skal i stedet styrke en forutsigbar, regelstyrt og mindre skjønnsbasert forvaltning. Risikoen skal vurderes løpende. Dersom skattesystemet brukes til å ramme politiske aktører, medier eller organisasjoner, skal Norge kunne endre, redusere eller stanse samarbeidet.

Mer enn skattesamarbeid

Norges respons er bredere enn skattesamarbeidet. Vi arbeider for akademisk frihet, frie medier og upartiske institusjoner. En forverret menneskerettighetssituasjon i Tanzania og regionen førte til at ambassaden økte støtten til menneskerettigheter gjennom både eksisterende og nye partnere.

Ambassaden styrket kontakten med sivilsamfunnet, opposisjonspartier, medier, forskningsmiljøer, religiøse ledere, LHBTQ-organisasjoner og ungdom. Gjennom DiploWatch bidro utsendt personell med synlig internasjonal tilstedeværelse under Tanzanias parlaments- og presidentvalg, i rettssaker mot opposisjonsledere og i saker som gjaldt samfunnsdebattanter utsatt for voldelige angrep.

Hvis ansvarlige givere trekker seg ut, forsvinner rommet for dialog om den politiske utviklingen. For skattesamarbeidet betyr det færre muligheter til dialog om rettssikkerhet, åpenhet og ansvarlig forvaltning. Det betyr også at muligheten til å bidra til et effektivt og rettferdig skattesystem som tjener befolkningen, faller bort. Norge skal ikke lukke øynene for den politiske utviklingen i Tanzania, men støtte motkrefter og ta dialogen med myndighetene.