Utviklingsminister Åsmund Aukrust (på bildet) har etterlyst forslag til bistandskutt fra norske hjelpeorganisasjoner, med støtte fra den liberale tankesmien Civita. Her er Aukrust på Dagsnytt 18 1. juli.

Meninger:

Bom fra Civita

Civita mener norske hjelpeorganisasjoner ikke svarer på utviklingsministerens spørsmål om hvilken bistand de vil kutte. Men presisjonsnivået må forbedres hvis kritikken skal ha troverdighet.

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.

Torben Bjørke-Henriksen, Civitas prosjektleder for bistand og utvikling, skriver følgende i et debattinnlegg i Panorama mandag:

«Når Aukrust utfordrer sektoren med spørsmålet 'Hvis du hadde hatt nytt budsjett, hvordan hadde du fordelt det annerledes?' er svaret fra Erik Lunde i Strømmestiftelsen at statsråden kommer 'farlig nær å nøre opp under forestillingen om at norske bistandsorganisasjoner bare er ute etter å mele sin egen kake'.»

Dette bruker han som et kroneksempel på at bistandsorganisasjoner aldri er villige til å diskutere hva som kan prioriteres ned. «Det er et forsvar, ikke et svar på utfordringen», skriver Bjørke-Henriksen.

Problemet er at jeg aldri har sagt dette om utviklingsminister Åsmund Aukrusts utfordring. Kommentaren som Bjørke-Henriksen refererer til, var ikke et svar på spørsmålet «Hvis du hadde et nytt budsjett, hvordan ville du fordelt det annerledes?» som Aukrust stiller til Vårt Land.

Sitatet mitt i Vårt Land-saken er derimot en kommentar til et annet utspill fra Aukrust, der han i Panoramas podcast litt sleivete og kjekt sa at det «ikke er noen menneskerett å få penger over bistandsbudsjettet», og at organisasjoner som mister støtte, kan samle inn penger selv.

Selv om ingen organisasjoner har klippekort på samarbeid med det offentlige, opplevde jeg og mange andre Åsmunds Aukrusts retorikk som litt billig.

Billig retorikk

Selv om ingen organisasjoner har klippekort på samarbeid med det offentlige, og flere med fordel kan samle inn mer midler selv, opplevde jeg og mange andre Åsmunds Aukrusts retorikk som litt billig.

Aukrusts oppfordring til en prioriteringsdebatt er helt legitim og nødvendig. Min opplevelse er at utfordringen har ført til debatt om prioritering i bistandssektoren.

Han kan nok ha rett i at det er enklere å diskutere hva som skal prioriteres, enn hva som skal kuttes. Men egentlig er det jo to sider av samme sak.

Når Utviklingsfondet slåss for mer penger til matsikkerhet, forstår jo vi i Strømmestiftelsen at det kan bli mindre penger til utdanning.

Strømmestiftelsen foreslår faktisk kutt

Strømmestiftelsen har ved en rekke anledninger deltatt i debatten om omprioriteringer på bistandsbudsjettet, senest i en podcast hos Minerva før sommeren.

Vi har over lang tid advart mot en utvikling der mindre og mindre av bistandsmidlene går til det som er bistandens hovedformål, nemlig å redde liv, bekjempe fattigdom og skape sosial utvikling.

Vi har kritisert at stadig nye formål som ligger utenfor bistandens kjerneoppdrag, har spist seg inn på budsjettet, og senest i februar var vi ute og kalte deler av norsk bistand en «feilprioritering» i Panorama.

Strømmestiftelsen har ment at det ikke bør settes av bistandsmidler til «globale fellesgoder» innen migrasjon, sikkerhet, helse og klima. Slike formål må man finne andre mekanismer for å finansiere. Vi har ment at utdanningsbistand bør høyere opp på prioriteringslisten, men har også vært klare på at dette betyr at det blir mindre bistandsmidler til andre formål, som for eksempel flyktningutgifter i Norge, landbruk og klimatiltak. Vi har også ment at norsk bistand i større grad bør konsentreres om Afrika sør for Sahara. Det innebærer at andre land må prioriteres ned.

Kraftig overdrivelse

Torben Bjørke-Henriksen har rett i at vi burde ha fått en mer åpen debatt om prioriteringene innen bistanden – også bistandsorganisasjonene imellom.

Han overdriver kraftig når han skriver at intern kritikk «behandles som forræderi» i bistandssektoren, men noen ganger kan vi fremstå som et laug som står sammen om det meste. Presset mot bistandsprosenten har nok ført til at organisasjonene har fremstått som mer enige om prioriteringene enn de i realiteten er.

Det trengs en enda mer levende debatt for at vi skal kunne gjøre gode prioriteringer, få bedre resultater og styrke legitimiteten til bistanden. Civita har selv levert et interessant bidrag til debatten gjennom notatet «Et alternativt vendepunkt».

Strømmestiftelsen er klar for en konstruktiv debatt om norsk bistand. Og vi er tydelige på våre prioriteringer.

Powered by Labrador CMS