Innovasjon i bistanden er ikke en trussel, men en nødvendighet

Therese Marie Uppstrøm Pankratov Therese Marie Uppstrøm Pankratov

Leder for Humanitært Innovasjonsprogram i Innovasjon Norge

Emilie Skogvang Emilie Skogvang

Seniorrådgiver i Humanitært Innovasjonsprogram i Innovasjon Norge

Kristian Wengen Kristian Wengen

Faglig leder i Tinkr, samarbeidspartner med Innovasjon Norge

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentenes egne.

Michelsens innlegg i Panorama argumenterer for at økt vektlegging av innovasjon kan true god bistand. Vi mener bildet er noe mer nyansert.

Det er en misoppfatning at innovasjon må være et «skinnende nytt produkt». Innovasjon handler om nytenking; om nye produkter, men også om nye prosesser og måter å gjøre ting på – som settes i system og kan føre til økt effekt. Det består ofte av eksisterende produkter, teknologier og systemer satt sammen på en ny måte.

Noe av utfordringen Michelsen peker på, grunner kanskje i at forståelsen av hva innovasjon er, varierer og skaper forvirring – både hos tradisjonelle givere og hos organisasjonene som søker midler.

Risikoen ved manglende innovasjon

Michelsen opplever at økt vektlegging av innovasjon hos tradisjonelle givere fremstår som lite relevant for de som jobber tett på behovene. Han viser til et program i Myanmar som skulle sikre rent vann og strøm, der prosjektet ikke ble sett på som «innovativt nok» for givere.

Vi må bli bedre på å skalere løsninger som fungerer. Dersom vi kun skal holde oss til det som fungerer, slik Michelsen beskriver, betyr det imidlertid at vi lar være å sko oss for fremtiden.

Er det én ting de siste årene har lært oss, er det at verden utvikler seg svært raskt. Velprøvde løsninger oppleves etter stadig kortere tid som ineffektive og mindre treffsikre.

Et eksempel finner vi i mineryddingssektoren. Bruk av hjemmelagde landminer som utløses av tynne, nærmest usynlige snubletråder er et voksende problem i land rammet av konflikt. Tradisjonelle metalldetektorer fungerer godt på tradisjonelle landminer – men ikke på denne nye utfordringen. Gjennom et innovasjonssamarbeid mellom både humanitære og private aktører, er det blitt utviklet nye verktøy for bedre å oppdage snubletrådene. Humanitære utfordringer er i stadig utvikling. Det må vi møte med nytenking, nye partnerskap og samarbeid.

Det ligger en risiko i å la være å innovere.

Les også: Innovasjonsjaget truer god bistand

Mennesker skal ikke være forsøkskaniner

Michelsen trekker frem at mennesker som mangler grunnleggende tjenester ikke har råd til å være «forsøkskaniner for uprøvde ideer». Mennesker i sårbare situasjoner skal selvsagt aldri være forsøkskaniner. I humanitær innsats, må «do no harm»-prinsippet være styrende, også for innovasjon.

Involvering av sluttbrukere er viktig for å etterleve det prinsippet og drive ansvarlige prosesser i utfordrende kontekster.

Det er ofte dette som skiller prosjekter som feiler fra de som fungerer godt.

Vi har sett at når et prosjekt tar utgangspunkt i det humanitære behovet, og sluttbrukerne er involvert gjennom hele prosessen, skaper det løsninger som møter reelle behov. Det senker også risikoen, og gjør at mennesker rammet av krise er med på å designe sine egne løsninger, fremfor å motta løsninger som noen andre tenker at passer dem godt.

Mennesker berørt av humanitære kriser er ikke passive mottakere av hjelp. Innovasjon handler om å gi menneskene makt til å forme løsningene som kan forbedre levekårene deres, og å sikre at de har langsiktig tilgang til disse løsningene.

Les også: Innovasjon Norge legger ned i Afrika, skalerer opp i oljehovedstad

En nødvendighet, ikke et valg

Det er viktig at innovasjon ikke ender som et slagord som brukes for å møte krav fra givere. Innovasjon må tas på alvor, slik at vi ikke mislykkes fordi vi gjør innovasjon feil – glemmer å ta med sluttbrukerne i prosessen, løser problemer som ikke oppleves som viktig, eller tar valg som hindrer skalering.

Det nye skal ikke trumfe det som virker. Det skal komplementere, skalere og videreutvikle det, og sikre at vi fortsetter å ha løsninger som virker godt også i fremtiden.

Det er avgjørende med en god balanse mellom det velprøvde og stabile, og nye løsninger som har potensial til å levere bedre hjelp til flere mennesker. Det er ikke vanskelig å finne prosjekter som ikke har gitt de resultatene man ønsker, eller som har feilet spektakulært.

Men det må ikke stå i veien for å fortsette arbeidet med å finne bedre og mer effektive løsninger.

I humanitær sektor finner vi en rekke nyvinninger som komplementerer det som allerede virker:

• Rent vann i Syria – gjennom lokale løsninger. I Nordvest-Syria har humanitære og private partnere samarbeidet om å utvikle et vannrensesystem med lokalt utviklede vannfiltre som benytter deler som er tilgjengelig lokalt, driftes av solceller og informeres av et digitalt datainnsamlingsverktøy. Løsningen sikrer trygg vannforsyning i et område der import og forsyningslinjer er usikre.
• Livreddende hjelp til syke nyfødte – når avstanden er livstruende. Nord i Nigeria, et område med svært høy spedbarnsdødelighet, der reisen til sykehus er lang og risikabel på grunn av konflikt, har humanitære og private partnere utviklet en nyfødtavdeling for internt fordrevne. Avdelingen er solcelledrevet og utstyrt med medisinsk utstyr, kvalifisert personale og en mentorstruktur for ansatte. En drivstoffeffektiv, trehjuls «keke»-ambulanse tilpasset ulendt terreng, styrker tilgangen til helsetjenester ytterligere.
• Garantier fra diasporaen – for bygging av hjem som tåler klimaendringer. En ny finansieringsmodell utviklet gjennom et samarbeid mellom humanitære og private aktører, der midler gitt av diasporaen brukes som garanti for mikrolån, gjør at flere kan bygge trygge hjem. Slik kobles pengeoverføringer til beredskap, gjenoppbygging og klimarisiko.

Dette er ikke et luftslott. Det er løsninger med tydelig nytteverdi for mennesker i sårbare situasjoner.

Kreativitet og innovasjon har ikke verdi i seg selv – det er potensialet til å levere bedre til flere som må være det avgjørende kriteriet.

Ifølge FNs kontor for koordinering av humanitær innsats er humanitær respons i dag mer enn 70 prosent underfinansiert, og millioner mennesker rammet av krise mangler hjelpen de trenger. Derfor er innovasjon en nødvendighet, ikke et valg.