Delte meninger etter miljø- og fattigdomskonferansen i Sør-Afrika

Norges utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson var en av de 20.000 som deltok på gigantkonferansen. Ifølge avisreferatene frontet hun utviklingslandenes og de grønne verdier i kampen mot frihandelskreftene.
- Jeg hadde nøkterne forventninger. Med det som utgangspunkt er jeg fornøyd med resultatet, selv om vi burde ha kommet lenger på mange områder, sier hun til Bistandsaktuelt.
- At vi fikk gjennomslag for et nytt globalt utviklingsmål om innen 2015 å halvere andelen mennesker uten tilgang til grunnleggende sanitære tjenester innen 2015, er viktig og positivt i seg selv. Det utfyller også tusenårsmålsettingen om å halvere andelen av dem som ikke har adgang til trygt drikkevann innen 2015, understreker Frafjord Johnson.
Hun mener at vann og sanitære forhold henger så nøye sammen at forbedringer best kan oppnås under ett.

Monterrey-løftene nedfelt. Utviklingsministeren trekker også fram den positive utviklingen i forhold til omfanget av internasjonal utviklingshjelp.
- På konferansen om finansiering for utvikling i Monterrey i mars i år kom USA og EU med løfter som vil innebære en økning i bistandsoverføringer på 12 milliarder dollar per år innen tre år. Dette tilsvarer en økning på over 20 prosent i verdens samlede utviklingsbistand. Det er behov for langt mer enn dette, men nedgangen i bistand fra 90-årene vil likevel være snudd dersom disse løftene holdes. Det er derfor positivt at disse løftene fra Monterrey nå er nedfelt som forpliktelser i Handlingsplanen fra Johannesburg, sier utviklingsministeren.

Samordnet politikk. Ifølge Frafjord Johnson er det positivt at Handlingsplanen såpass sterkt understreker behovet for fullfinansiering av HIPC, gjeldsletteordningen for de fattigste landene. Uansett hva en måtte ønske i tillegg, er det HIPC som de nærmeste årene vil forbli selve bærebjelken i arbeidet med gjeldslette. Det er også positivt at Handlingsplanen understreker at HIPC-ordningen må ta høyde for at land uforskyldt kan rammes av uforutsette forhold som naturkatastrofer, væpnet konflikt eller dramatiske fall i råvarepriser. Norge har lenge arbeidet for at slike hensyn må inkorporeres i HIPC-ordningen slik at gjelden virkelig reduseres til et bærekraftig nivå.
- Hva blir hovedutfordringene framover?
- Blant annet å sikre større sammenheng i vår politikk overfor utviklingslandene. Utviklingspolitikk kan ikke, og må ikke, reduseres til et spørsmål om utviklingsbistand. Investeringer, handel, markedsadgang og gjeldslette er minst like viktige for utviklingslandene. Sammenhengen mellom ulike deler av vår politikk og hvordan de i sum påvirker utviklingslandene er et kjernepunkt i Regjeringens Handlingsplan for bekjempelse av fattigdom i sør mot 2015, sier Frafjord Johnson.

- Utmerket avtale. Selv om det er delte meninger om FNs Verdenstoppmøte for Miljø og Utvikling, er den gjengse oppfatningen at det endelige resultatet kunne vært bedre - spesielt når det gjelder energi. Reaksjonen fra flere afrikanske land er at energivedtaket gir klarsignal for utbygging av svære vannkraftverk. Japanske delegater mener sogar at vedtaket betyr et fritt fram for atomkraftverk.
- Vi har fått en utmerket avtale, forholdene tatt i betraktning. Nå er det om å gjøre å sette planen ut i livet både nasjonalt og regionalt, sier Alec Erwin, Sør-Afrikas minister for handel og industri, etter toppmøtet.
Erwin og den sørafrikanske miljøvernministeren, Valli Moosa, trekker blant annet fram vedtaket om halveringen av antall personer uten rent vann og sanitære anlegg innen 2015, i tillegg til beskyttelse av fiskebestandene og havene. Dessuten oppfattes vedtaket om «Felles ansvar, men ulike forpliktelser» som en seier for utviklingslandene.

Økonomisk globalisering. I motsetning til statslederne og ministrene hevder de fleste frivillige organisasjonene i Sør at toppmøtet vil få liten betydning for klodens fattige og for miljøet. En av de sterkeste stemmene fra Sør er Martin Khor, direktør for Third World Network, som har kontorer i Asia, Afrika og Latin-Amerika.
Også Khor ser imidlertid på prinsippet «Felles ansvar, men ulike forpliktelser» som en av hjørnesteinene for bærekraftig utvikling - særlig tatt i betraktning at USA er ansvarlig for 25 prosent av utslippene av miljøgasser, mot Afrikas 2-3 prosent.
Men, etter Khors mening er Rioprosessens store svakhet at roten til problemene ikke ble identifisert fra starten av: nemlig at økonomisk globalisering undergraver bærekraftig utvikling. Dette har skapt mer fattigdom, flere arbeidsledige og miljøfarlige utslipp i stadig større omfang.
- De multinasjonale selskapene ble invitert til å delta i Rio, men unnslapp alt av reguleringer. Inviterer du ulven til middag, spiser han opp all maten, minner Khor om.

Jakten på profitt. Og Khor er ikke alene om dette synet. Ifølge ghanesiske Yao Graham, koordinator i Third World Networks Afrikakontor, er Afrika et skoleeksempel på de multinasjonale selskapenes appetitt.
- Jakten på profitt har skapt et helvete for folk i ressursrike land. For eksempel var Ghana en stjerne på 80-tallet. I dag ligger det kun sår igjen etter gruvedrift og tropisk regnskog, sier Khor.
Han mener at alt fra vann, energi, ressurser og helsetjenester blir privatisert og solgt ut.
- De rike fortsetter å utnytte oss i Sør gjennom blant annet Verdens handelsorganisasjon (WTO). Derfor må WTO ut av Rio-prosessen, hevder Khor og Graham.