– Nye avtaler med Tanzania satt på vent

– Etter valget i Tanzania i 2025 har Norge satt nye avtaler med Tanzania på vent, sier utviklingsminister Åsmund Aukrust til Panorama.

Han forklarer at norske myndigheter venter på at Tanzanias nasjonale undersøkelseskommisjon skal offentliggjøre granskningen av valget i 2025, der over 500 personer ble drept, ifølge tanzanianske myndigheters egne tall.

Men rapporten har latt vente på seg. Derfor er også nye avtaler satt på vent.

Aukrust forteller samtidig at Norge tar situasjonen i landet opp med myndighetene.

– Norge er ikke stille. Bekymring for den demokratiske utviklingen og menneskerettssituasjonen tas jevnlig opp med myndighetene. Samtidig fortsetter Norge å støtte sivilsamfunnsaktører, menneskerettsforkjempere og andre tiltak som styrker demokrati og ansvarliggjøring, sier Aukrust, som er på FN-toppmøte i New York når Panorama tar kontakt.

Ministeren svarer på kritikken fra den tanzanianske journalisten og menneskerettsaktivisten Maria Sarungi Tsehai i Panorama torsdag. 

Tsehai frykter for den demokratiske utviklingen i Tanzania etter et år der flere opposisjonspolitikere og kritikere er blitt kidnappet, fengslet eller har forsvunnet. Og hun etterlyser at Norge og andre land fryser bistand, eller på andre måter sanksjonerer myndighetene i Tanzania etter valget i 2025. 

Tsehai var i fjor en av dem som ble kidnappet etter å ha ytret seg kritisk, men kom seg fra det med livet i behold. Myndighetene avviser å ha noe med forsvinningssakene å gjøre.

Norsk bistand til Tanzania

I 2025 utgjorde norsk bistand til Tanzania om lag 497 millioner kroner.

Av dette gikk 104,4 millioner kroner til samarbeid hvor offentlige institusjoner i Tanzania var avtale- og implementerende partnere.

Bistand til Tanzania er i hovedsak konsentrert om energi, klima, landbruk og godt styresett, og kanaliseres primært gjennom internasjonale organisasjoner, sivilsamfunnsaktører og faglig institusjonssamarbeid. Den direkte stat-til-stat-bistanden er begrenset. 

– Norge viderefører teknisk og institusjonsrettet samarbeid, blant annet innen skatteforvaltning, under forutsetning av tydelig risikostyring og sterkere vekt på åpenhet, ansvarlighet, menneskerettigheter og demokrati, sier Aukrust.

Forsiktig med bistandskutt som pressmiddel

På spørsmål om Norge vurderer å fryse eller redusere bistanden til Tanzania som følge av situasjonen i landet, svarer utviklingsministeren at kutt kan ramme feil.

– Norge er generelt tilbakeholden med å bruke bistandskutt som pressmiddel, fordi dette ofte kan ramme de menneskene og gruppene som bistanden er ment å støtte. Norge prioriterer derfor å innrette støtten slik at den bidrar til å fremme menneskerettigheter, demokrati, likestilling, godt styresett og et sterkt sivilt samfunn. En stadig større del av den norske støtten kanaliseres gjennom multilaterale organisasjoner og sivilsamfunnsaktører.

Samtidig understreker utviklingsministeren at de følger med på situasjonen i landet.

– Norge vurderer kontinuerlig innretningen av bistanden til Tanzania i lys av utviklingen i landet, inkludert menneskerettssituasjonen. Samtidig er det viktig å understreke at norsk bistand til Tanzania allerede er betydelig redusert sammenlignet med tidligere nivåer. Dette reflekterer både at Tanzania over tid er blitt mindre bistandsavhengig, og en gradvis omlegging av Norges samarbeid med landet. Ambassaden har blant annet faset ut støtte til store bilaterale programmer innen helse, utdanning og energiforsyning.

Ikke tradisjon for egne sanksjoner 

Norge har heller ikke tradisjon for å gjennomføre sanksjoner uten at andre land er med på det, og planlegger derfor heller ikke slike sanksjoner mot myndighetene i Tanzania, ifølge Aukrust.

– Norges syn er at det er multilaterale og rettslig bindende sanksjoner vedtatt av Sikkerhetsrådet, eller andre tiltak som det er bred internasjonal oppslutning om, som har størst legitimitet og tvangskraft til å påvirke en stat eller andre aktører som truer fred og sikkerhet, sier han.

– Utover FNs sikkerhetsråd kan Norge etter sanksjonsloven gjennomføre sanksjoner vedtatt i en mellomstatlig organisasjon, for eksempel EU, eller som har bred internasjonal oppslutning, og som har som formål å opprettholde fred og sikkerhet eller sikre respekt for demokrati og rettsstat, menneskerettigheter eller folkeretten for øvrig, fortsetter han.

– Norge gjør sin egen vurdering av bistanden

EU-parlamentet vedtok etter valget i 2025 å fryse en bistandspakke på 150 millioner euro, etter det de omtalte som et udemokratisk valg med systematiske menneskerettsbrudd.

På spørsmål om Norge vil følge etter EU, svarer Aukrust at Norge gjør egne vurderinger.

– Norge gjør sin egen vurdering av bistanden til Tanzania. Utgangspunktet er at bistanden skal bidra til å støtte befolkningen og fremme langsiktig positiv utvikling. Norge vurderer fortløpende hvordan støtten best kan innrettes for å fremme menneskerettigheter, demokrati, åpenhet og ansvarliggjøring. I den sammenheng har Norge blant annet økt støtten til uavhengige aktører som arbeider med menneskerettigheter og demokrati.