Avskogingen i Amazonas på sitt laveste nivå på et tiår: – Politikken virker
I første halvår av 2026 var avskogingen i den brasilianske delen av Amazonas den laveste på ti år, ifølge nye offisielle tall. – Dette viser at det er mulig å redusere og på sikt stanse avskogingen, sier Regnskogfondets sjef.
Publisert
Sist oppdatert
Rundt 1295 kvadratkilometer regnskog ble fjernet i Brasils del av Amazonas fra januar til juni 2026. Det er 38 prosent mindre enn i samme periode i fjor, ifølge satellittdata fra Brasils nasjonale institutt for romforskning (INPE).
– De nye tallene viser at politikk virker, og at det er mulig å redusere og på sikt stoppe avskogingen, sier Regnskogfondets sjef Tørris Jæger til Panorama.
Han viser til at avskogingen var omfattende under Brasils tidligere president Jair Bolsonaro, som styrte landet fra 2019 til 2023. I løpet av Lula da Silvas første år tilbake som president fra 2023, ble avskogingen derimot halvert og har siden fortsatt å falle.
Avskogingen er nå på sitt laveste nivå siden 2016, skriver Al Jazeera om de nye tallene fra INPE.
– Nedgangen er dessverre ikke bare et resultat av redusert hogst, men også av tidligere år med rekordmange skogbranner og litt færre branner nå, sier Jæger.
– Kan man stole på tallene fra Brasils myndigheter? Er de for eksempel i overensstemmelse med tall fra uavhengige kilder?
– Forskjellige institutter bruker forskjellige parametre, men tallene fra INPE vil jeg i utgangspunktet ha tillit til.
President Lula snudde utviklingen
Avskogingen i Amazonas skjøt fart på 60-tallet som følge av blant annet behov for landbruksareal, og Brasil hadde i mange år en av de høyeste avskogingsratene i verden.
Det har skapt problemer for verdens klima, fordi Amazonas tar opp enorme mengder karbon fra atmosfæren. I tillegg truer avskogingen biologisk mangfold og tar livsgrunnlaget fra urfolk.
Avskogingen nådde rekordhøye nivåer under Jair Bolsonaro, som både frøs Amazonasfondet, som med norsk støtte jobber for å forhindre og bekjempe avskoging, og gikk bort fra Brasils handlingsplan for å redusere avskoging.
Men da Lula da Silva tok over som president etter Bolsonaro i januar 2023, lovet han en stans i all avskoging i Amazonas innen 2030, i tråd med blant annet en internasjonal enighet fra klimatoppmøtet i Glasgow i 2021, der over 140 land ga et løfte om å stanse eller reversere all avskoging innen 2030. Han gjenåpnet også Amazonasfondet.
Norge har gitt milliarder til Brasil
I over 15 år har Norge gitt bistand til Brasil for å bevare Amazonas.
– Hva har vært effekten av dette?
– Effekten er at det fungerer, mener Jæger.
– Det spesielle med den norske støtten er at den er resultatbasert, så utbetalingene skjer basert på hvilke resultater som oppnås. Det gir Brasil insentiver til å fortsette innsatsen, men det gir også norske skattebetalere en forsikring om at bistandspengene brukes på faktiske resultater og ikke bare ambisjoner, fortsetter han.
Brasil var mottakerlandet som fikk nest mest av Norges statlige bistand i 2025 etter Ukraina, ifølge Norad, direktoratet for utviklingssamarbeid.
Norge har også en internasjonal lederrolle i arbeidet med det nye internasjonale fondet Tropical Forest Forever Facility, som ble lansert på klimatoppmøtet COP30 i Brasil i 2025. Norge skal bidra med inntil 30 milliarder kroner i lån til fondet over en tiårsperiode.
Noe forbedret situasjon også i Cerradoen
Mens Amazonas har vært en hovedprioritet for Norge, har støtten til savanneområdet Cerradoen historisk vært mindre, selv om tap av natur også er et stort problem der.
Cerradoen ligger hovedsakelig i Brasil og har et rikt plante- og dyreliv med arter som ikke finnes andre steder, og som står i fare for å bli utryddet.
Også her går imidlertid utviklingen i riktig retning.
Fra august 2025 til juni 2026 ble det varslet om tap av 4689 kvadratkilometer naturlig vegetasjon på den enorme tropiske savannen. Det er nesten 8 prosent mindre enn i samme periode året før, ifølge de nye tallene fra Brasils romforskningsinstitutt.
