
Meninger:
Langsikt tror at alt løser seg langt borte
Tankesmien Langsikt hevder at å sende bistandspenger direkte til mottakerland uten norske mellomledd vil føre til en mer effektiv, bærekraftig og rettferdig bistand. Dette er både naivt og en forenkling av en komplisert virkelighet.
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentenes egne.
Langsikt har publisert et viktig notat, «Fra ord til handling: lokalt ledet utvikling i den norske sivilsamfunnsstøtten», som alle med interesse for bistand bør lese.
Notatet påpeker at det er få gode grunner til å være mot lokalt ledet utvikling, men at det fortsatt er et betydelig gap mellom idealer og virkelighet. Det berører viktige problemstillinger og kommer med anbefalinger som bør diskuteres videre.
Vi vil likevel nyansere noen punkter.
Mangfold blant lokale partnere
Selv om notatet tematiserer mangfold blant lokale partnere virker løsningen å være at pengene skal direkte til mottakerland uten mellomledd.
Langsikt mener at dette vil gi en effektiv, bærekraftig og rettferdig bistand. Dette er naivt og forenklet. Lokalt ledet utvikling er avgjørende for å oppnå mer effektiv, rettferdig og bærekraftig utvikling. Samtidig må vi ikke forenkle virkeligheten så mye at vi ender opp med å ta viktige beslutninger på feil grunnlag.
Vi har ikke oversikt over alle samarbeidspartnere som mottar støtte fra Norad, men bare innenfor Digni er det et mangfold av partnere. Dersom vi ikke anerkjenner dette mangfoldet, er sannsynligheten stor for at vi overfører mer penger til mottakerlandene uten at det gir mer lokalt ledet utvikling.
Langsikt skal få honnør for å få frem at lokalt ledet utvikling er mer enn lokalisering: De fremhever at lokale aktører må ha både lederskap og eierskap over utviklingsprosesser for å oppnå utvikling som er tettere på lokal kontekst – for å gi bærekraftige og mer effektive resultater.
For å oppnå dette, må en imidlertid vurdere lokale partnere som har de egenskapene som skal til for å fremme en slik utvikling. Det er viktig å erkjenne at ikke alle lokale partnere nødvendigvis er gode aktører til å fremme en slik utvikling.
Frykten er at Langsikts tilnærming fører til en større andel hovedstadsbaserte organisasjoner med profesjonelle ansatte som skriver flytende «donorspråk», og ikke representerer det brede lag av befolkningen. Da er ikke målet om effektiv bistand løst.
I den videre diskusjonen om lokalt ledet utvikling må man sikre at ordningene fremmer samarbeid med et bredt spekter av sivilsamfunnsaktører som er forankret og har legitimitet i befolkningen.
Trengs bedre løsninger
I et debattinnlegg om lokalt ledet utvikling i Panorama i 2023, trakk Elisabeth Gade og Kjetil Østnor i Norad frem fire dilemmaer knyttet til makt og penger som må diskuteres sammen med partnere for å finne gode løsninger:
1. Skal giver eller lokalsamfunnene bestemme prioriteringene og definere behovene?
2. Hvordan balanseres krav og kontroll opp mot tillit og fleksibilitet?
3. Hvordan vurderes legitimitet – fra giver eller i befolkningen?
4. Skal man gi direktestøtte eller bruke mellomledd?
En forandret verdenssituasjon og store endringer innen global bistand gir muligheter til å utfordre eksisterende systemer og finne bedre løsninger. Det krever likevel et godt kunnskapsgrunnlag.
En slik partnerskapsmodell krever langsiktighet, forutsigbarhet og gjensidig tillit. Dette opparbeides over tid
Tenk nytt om partnerskap
Notatet utfordrer på hvordan organisasjoner definerer og praktiserer partnerskap. Det er et viktig tema som ikke har enkle svar, men som det er avgjørende å tenke nytt rundt.
Langsikt argumenterer for å flytte makt og ressurser til lokale partnere ved å sende en større andel av bistandsmidlene direkte til dem. Mangfoldet blant både lokale sivilsamfunnsorganisasjoner og kontekster er stort. Dermed må partnerskapsmodeller være fleksible og tilpasset de ulike lokale partnerne og kontekstene.
Selv om norske krav og retningslinjer for sivilsamfunnstøtten skulle blitt tilpasset en slik direktestøtte til lokale partnere, må ikke det å fjerne norske mellomledd være et mål i seg selv.
Digni forvalter en tilskuddsavtale med Norad på vegne av 17 norske kirkesamfunn og organisasjoner og deres over 60 partnere i 28 land. Vi behandler prosjektsøknader fra partnerne i henhold til Norads retningslinjer og krav til tilskuddsforvaltning. Disse forvaltningskravene er ofte krevende for lokale partnere. Vi har fått tilbakemeldinger fra flere partnere om at de ønsker å få overført midler direkte uten mellomledd. Særlig gjelder dette når de ikke har opplevd seg hørt og respektert, men overkjørt.
Likevel uttrykker de fleste partnerne våre at de både ønsker og trenger en samarbeidsrelasjon med norske mellomledd. For dem og for oss, handler ikke utvikling bare om å få penger til eget utviklingsarbeid. Det handler også om en relasjon, utvikling av kompetanse og ideer, skape engasjement både i Norge og lokalt og å oppnå et felles mål om bærekraftig utvikling.
Nærhet gir helhet
I vår var vi på en workshop i Etiopia med partnere fra syv land sør for Sahara. Der sto blant annet lokalt ledet utvikling på agendaen. Både her og i andre sammenhenger har flere lokale partnere uttrykt at de ikke ønsker avhengighet til vestlige bistandsmidler på sikt, men internasjonalt samarbeid og partnerskap er fremdeles viktig.
De ønsker selv å eie sine prosjekter, samtidig som de understreker viktigheten av å ha en relasjon – en gjensidig relasjon – der de ansees som likeverdige samarbeidspartnere.
Det innebærer at de selv definerer sine behov, bestemmer hva som er hensiktsmessig for sine lokalsamfunn, initierer, iverksetter og evaluerer sine utviklingsprosjekter, og får anerkjennelse for ressursene de er og har.
De ønsker ikke å bli betraktet som et objekt som skal utvikles, men vil jobbe sammen med sine norske partnere mot et felles mål ved å utveksle ideer, kunnskap og erfaring, innovere, høre på hverandre og respektere hverandre.
De understreker også viktigheten av at de norske mellomleddene setter seg godt inn i deres språk, kultur og kontekst for å få forståelse av hvem de er og deres måte å jobbe på.
En slik partnerskapsmodell krever langsiktighet, forutsigbarhet og gjensidig tillit. Dette opparbeides over tid. Vårt felles mål om at lokale partnere skal lede sin egen utvikling krever at norske partnere tør å ta større risiko og overføre makt. Vi må derfor tenke nytt om partnerskap.
Digni støtter at det utarbeides en helhetlig strategi for lokalt ledet utvikling som fremmer bærekraftsmål 17 om partnerskap for utvikling.
Les også:
-
Barn trenger utdanning, men trenger de egne utdanningsfond?
-
At norsk bistand er drevet av godhet, er en misforståelse
-
– Norske organisasjoner er ingen garantist mot korrupsjon
-
Mener for mye makt og penger blir igjen i Norge
-
Manglende innsikt hos Langsikt?
-
Norad: Nesten alt mislighold avsløres hos lokal partner
-
Alle vil ha mer, men hvem trenger bistanden mest?