Under én promille mer til bistand: – Utrolig skuffende 

Natt til onsdag ble SV, Sp, Rødt og MDG enige med Ap-regjeringen om neste års statsbudsjett.

– Vi er glade for å ha styrket bistanden til Palestina og Klimainvesteringsfondet med til sammen nesten tre milliarder kroner, sier Rødts utenrikspolitiske talsperson Bjørnar Moxnes til Panorama.

Men:

• Enigheten om én milliard kroner til en Gaza-hjelpepakke bevilges i det oppdaterte budsjettet for 2025, det såkalte nysalderte budsjettet. Av dette er 750 millioner nye penger, mens 250 millioner dekkes inn med ubrukte penger dette året.
• Enigheten om å øke støtten til Klimainvesteringsfondet med to milliarder kroner er også i nysaldert budsjett 2025. Av dette er 500 millioner kroner penger som er satt av på bistandsbudsjettet for å dekke eventuelle tap.

Neste års bistandsbudsjett øker altså ikke med nesten tre milliarder kroner. Det øker kun med 10 millioner kroner – en økning på under én promille fra Ap-regjeringens forslag til bistandsbudsjett i oktober.

– Jeg hadde aldri trodd de rødgrønne partiene skulle vise så lite handlekraft og solidaritet i en tid der hundrevis av millioner mennesker trenger vår hjelp, sier Eirik Mofoss, som leder tankesmien Langsikt.

Han er kritisk til at partier kan bære «paroler om internasjonal solidaritet høyt», og samtidig bare klare å sikre 10 millioner ekstra til bistand på et statsbudsjett på totalt 2165 milliarder kroner.

– Dessverre er det langt fra ord til handling, og i verdens rikeste land førte budsjettforhandlingene til at vi bevilget enda mer til oss selv.

Dette er endringene i 2026-bistanden

På Mofoss sin kritikk svarer Bjørnar Moxnes i Rødt at de rødgrønne partiene forhandlet både om det oppdaterte og endelige 2025-budsjettet og neste års budsjett.

– Det er underlig å hevde at den ene delen ikke utgjør noe gjennomslag. Jeg tror ikke folk i Gaza merker så mye til slike norske budsjett-teknikaliteter, sier han.

I tillegg øker neste års bistand med 10 millioner kroner, understreker han. 

Det skyldes følgende tre endringer: 

• 10 millioner ekstra til organisasjoner som jobber med bosettervold. 
• 5 millioner ekstra til de palestinske selvstyremyndighetene, øremerket opplæring og kompetanseheving. 
• 5 millioner dekkes inn med midler fra Norecs tilskudd til internasjonal rekruttering.

Historisk lav bistand til verdens fattige

Tankesmien Langsikt har sett på hva norsk bistand går til.

– Neste år vil kun 54 prosent av norsk bistand gå til utvikling, fattigdomsreduksjon og humanitær innsats. Dette er over ti prosentpoeng lavere enn i 2022, og den laveste andelen i norsk bistandshistorie, forteller Mofoss om tankesmiens utregninger.

Norges bistand til de minst utviklede landene er også historisk lav, noe som får Jonas Andersen Sayed, utenrikspolitisk talsperson i KrF, til å reagere.

– SV, MDG og Rødt hadde mulighet til å få gjennom endringer i et dårlig bistandsbudsjett, der andelen som går til verdens fattigste aldri har vært lavere. Det valgte de å ikke prioritere, sier han til Panorama. 

Han har tidligere stilt skriftlig spørsmål til utviklingsministeren om å få en oversikt over bistanden til de fattigste landene.

Oversikten han fikk til svar, viser at den totale bistanden til de minst utviklede landene som andel av norsk bistand i 2010 var 32,0 prosent, mens den var 22,1 prosent i 2023. 

Om man prisjusterer tallene, ble det også gitt færre kroner i 2023 enn i 2010.

– Utvanning av bistanden

Med økt bistand til Ukraina og til andre tiltak, har bistanden til verdens fattigste blitt redusert ytterligere de siste årene.

– Helt siden Støre overtok i 2021 har det vært en vanvittig utvanning av bistanden, mener Sayed.

Han påpeker at mens fattigdomsreduksjon tidligere var det viktigste målet i norsk bistand, går nå bistanden til en rekke ulike mål.

– Vi gir stadig mer til klima, flyktningutgifter i Norge og andre tiltak i Europa. Det går på bekostning av bistanden til fattigdomsbekjempelse, og særlig bistanden til de minst utviklede landene, sier Sayed.

I høst har tankesmien Langsikt hatt en kampanje kalt «Ikke alle har 100 dager», der de har delt ut nødrasjoner for å «minne politikerne på å prioritere verdens fattigste i forhandlingene». 

En ny fattigdomsrapport fra Norad viser at hver tiende person i verden lever i ekstrem fattigdom.

– De kan ikke vente lenger, sier Mofoss i Langsikt.

Mener kritikken burde rettes mot andre

SV og MDG har også fått tilbud om å svare på kritikken fra Mofoss og Sayed. De har ikke svart på Panoramas spørsmål. Men Moxnes i Rødt svarer følgende:

– Rødt hadde større ambisjoner, men dette er viktige gjennomslag med tanke på at vi har en tiendedel av representantene som trengs for å få flertall i Stortinget.

Han viser til at Rødt i sitt alternative budsjett for 2026 foreslo både å øke bistanden fra Ap-regjeringens forslag og å ta imot flere flyktninger.

– Det er nok av partier som vil kutte i bistanden, og det er nok dit kritikken bør rettes.