Drikkevannet trues

I minst ni av ti tilfeller er prosessen irreversibel. I Bangladesh har arsen-forurensningen av drikkevannet allerede ført til en humanitær tragedie. Her trues helsen til 20-60 millioner mennesker, dvs. inntil halvparten av befolkningen, skriver Worldwatch-magasinet i sin siste utgave.
Norske fagfolk roper et kraftig varsko og etterlyser en helt annen innsats internasjonalt
på dette området, også fra NORADs side.
- Det er ikke nok med et «vanntiår» for løse disse problemene, slik FN hadde på 1980-tallet. Vi trenger et «vannhundreår», fordi problemene er så omfattende, sier professor Arild S. Eikum til Bistandsaktuelt. Norge har kompetanse på vann og vannforurensning, men den må styrkes, slår han fast.

Store tall. Ikke nok med at grunvannsressursene pumpes opp altfor raskt i mange land. De livsviktige vannkildene forurenses av plantevernmidler og en serie andre kjemikalier. Dette har pågått i flere tiår, og DDT-rester, nitrat og tungmetaller har spredt seg over store områder i de vannførende lag i grunnen. I USA strekker de store vannreservoarene seg over flere delstater, og her er det registrert at giftblandingen har forflyttet seg over store avstander. I store områder i bl.a. India og Kina er grunnvannet så forurenset at det ikke kan brukes som drikkevann eller utgjør en stor helsefare, slår Worldwatch-magasinet fast.
I dag får 1,5- 2 milliarder mennesker drikkevannet fra brønner og grunnvannskilder. I Europa gjelder det rundt 75 prosent av befolkningen, i USA 51 prosent og i Asia 32 prosent. Hele 97 prosent av klodens ferskvann er lagret i vannførende lag og reservoarer i grunnen. Disse unike ressursene er alvorlig truet mange steder.
Problemene er «systemiske», både i u-land og i-land. Vi er nødt til å endre de økonomiske og industrielle vekstsystemene som skaper disse enorme forurensningene og truer vår framtid, konkluderer Payal Sampat som har skrevet dokumentarartikkelen i Worldwatch-magasinet.

Etterlyser «vannhundreår» - Det er ikke nok med et «vanntiår»for å løse disse problemene, slik FN hadde på 1980-tallet. Vi trenger et «vannhundreår», fordi problemene er meget omfattende. Det tar flere tiår bare å bygge opp vannfaglig kompetanse i de mest kriserammede områdene, sier professor Arild S. Eikum som er knyttet til «Vannakademiet» og har lang fartstid som vannekspert. Han har blant annet jobbet med vannfaglige spørsmål og konfliktløsning i Sentral-Asia.
- I dag gjøres det lite eller ingenting i forhold til det som trengs, for å løse problemene med forurensning av grunnvannet i de landene som er hardest rammet, dvs. India, Bangladesh, Kina og Øst-Asia for øvrig, samt Sentral-Asia. Bare i disse landene er flere hundre millioner mennesker truet av forurenset grunnvann som både brukes som drikkevann og til kunstig vanning i landbruket. Plantevernmidler er ofte primærkilden til forurensning av grunnvannet, men i tillegg kommer også industri, søppelfyllinger, husdyr og defekte kloakksystemer osv., understreker han.

Vi har kompetanse. - Norge og Norden har kompetanse på vann og vannforurensning. Vi har derfor et godt grunnlag for å bygge opp ytterligere spisskompetanse internasjonalt. Men da må disse problemene prioriteres på en helt annen måte enn i dag, slik at det internasjonale samfunn bruker de ressurser som trengs. I dag har politikerne og andre aktører altfor kort tidshorisont på denne type miljøproblemer og de stoler kanskje for mye på at ny teknologi skal løse problemene, sier Eikum til slutt.

Hva med NORAD? - Det er ingen tvil om at NORAD og andre organisasjoner som jobber internasjonalt, kan gjøre mer på dette området, sier professor Jon Martin Trondalen ved «Centre for Environmental Studies and Resource Management (CESAR) i Oslo som jobber med vannproblemer og konfliktløsning i Midt-Østen. I 1996 bidro CESAR aktivt til vann-avtalen mellom Jordan, Israel og de palestinske selvstyremyndighetene og i disse dager sluttføres arbeidet med et tidlig varslingssystem for Jordan som gjelder forurensning av drikkevannet.
- De sikkerhetspolitiske problemene knyttet til vannforsyning er politiske brennbare, og viktige data om elver og vassdrag er hemmeligstemplet i mange land. Det er gjort altfor lite for å utvikle et vannfaglig samarbeid og en overvåkning på tvers av landegrensene. Her bør det tas et krafttak internasjonalt, mener Trondalen.

Oddvar Lind er frilansjournalist med mangeårig interesse for internasjonale miljø- og utviklingsspørsmål.