E-kurs sprenger grenser

Utenrikstjenestens kompetansesenter (UKS) holder på med et prøveprosjekt i internettbasert opplæring, såkalt e-læring, for å etter- og videreutdanne ansatte i utenrikstjenesten. I vår er ansatte ved ti ambassader kurset i korrupsjon og godt styresett, menneskerettigheter, naturressursforvaltning og norsk utenriks- og utviklingspolitikk.

Billig undervisning. - Den store fordelen er at det er billig og fleksibelt. Vi slipper å invitere folk hjem til Norge for å gå på kurs. Samtidig har vi mulighet til å gi lokalt ansatte et opplæringstilbud. UKS «sørver» 99 utestasjoner med opplæring og informasjon, og med dette verktøyet kan vi få med flere, sier prosjektleder Terje Barstad.
Prøveperioden har vist at det er ulike problemer knyttet til e-læring, så som dårlig tilgang til internett og hvordan opplæringen organiseres ute på stasjonene.
- Den største utfordringen vi møter ved bruk av e-læring, er den sosiale kontakt mellom deltakerne. Den er erfaringsmessig meget lav ved bruk av e-læring, men svært viktig for læringsprosessen, spesielt når vi tilbyr kurs av typen «softskills». Dvs at det ikke finnes noe galt eller riktig svar i forhold til problemstillingen. Kursdeltakerne må selv vurdere seg fram til løsninger. Vi forsøker derfor å appellere til at flere ved samme utestasjon eller avdeling tar kursene sammen, sier Barstad.
Ved kurs av lengre varighet vil man kombinere e-læring med fysiske samlinger, enten i regionen eller hjemme. Kursene er lagt opp slik at deltakerne kommuniserer via e-post - med hverandre og med læreren.

Fortsatt usikkert. De kursansvarlige er blitt klar over at det kan oppstå problemer med tanke på «hacking» når en av kursoppgavene går ut på å beskrive menneskerettighetssituasjonen i det landet man jobber i. E-post og internett er mindre sikre enn «gammeldagse» diplomatiske kanaler.
- Jeg hadde ikke tenkt på dette før vi startet kurset, men det har slått meg når jeg leser noen av besvarelsene, sier konsulent Nils Haugstveit, som har laget kurset om norsk utenriks- og bistandspolitikk.
Dette kursets målgruppe er lokalt ansatte rådgivere ved de norske ambassadene. Kurset gir en kort innføring i norsk utenriks- og utenrikspolitikk, NORADs strategi og ansvarsdelingen mellom blant annet Stortinget, UD og NORAD.
Det er lagt opp til tett kontakt mellom lærer og elev. På slutten av hvert kapittel blir det gitt oppgaver. Læreren skal gi tilbakemelding på elevenes svar i løpet av 48 timer.

Bare en bærbar pc. Bertha Mokgoro ved den norske ambassaden i Pretoria er svært fornøyd med kursinnholdet, men forteller at det var problemer med datatilgangen.
- Vi var flere ved ambassaden som tok ulike kurs, og vi hadde bare tilgang til én bærbar pc med internettilgang. Alle ønsket å bruke den, og det endte med at vi var nødt til å skrive ut kurset på papir, sier Mokgoro.
I slutten av mai foreligger en evaluering av kursene. I etterkant skal UD-ledelsen avgjøre om e-læring er noe det skal satses på. Prosjektgruppen - Terje Barstad, Isobel Simonsen og Heidi Aakre - vil justere enkelte deler, men mener absolutt at ordningen bør fortsette.

- Vi har fått én million kroner fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Statskonsult til e-læringsprosjektet, og har forpliktet oss til å være med å utvikle et masterprogram i «Development Cooperation», sier Barstad.