En politimann jakter kriminelle i et fattig strøk i Duran i Ecuador den 1. februar. Aksjonen er del av offensiven regjeringen har satt i gang mot kriminelle gjenger i landet. Menneskerettighetsforkjempere mener dette går ut over mange uskyldige fattige, uten rettssikkerhet.
En politimann jakter kriminelle i et fattig strøk i Duran i Ecuador den 1. februar. Aksjonen er del av offensiven regjeringen har satt i gang mot kriminelle gjenger i landet. Menneskerettighetsforkjempere mener dette går ut over mange uskyldige fattige, uten rettssikkerhet.

Ecuador:

Storoffensiv for å knekke narkomiljø går ut over fattige

En sikkerhetssituasjon ute av kontroll, narko-ruter til Europa og gjenger og karteller som terroriserer landet. Ecuador er nå blant Latin-Amerikas farligste land, presidenten har erklært væpnet konflikt i landet, og stemplet 22 gjenger som terrorgrupper. Politi og militære anklages for å utøve vold mot uskyldige i storoffensiven som er satt i gang.

Publisert Oppdatert

Daglig sender regjeringen i Ecuador ut oppdateringer om sikkerhetssituasjonen. Og informasjon om den siste kjente kriminelle som har blitt arrestert. Samtidig er sosiale medier full av videoer og bilder av folk i fattige nabolag som får røff behandling av politi og soldater.

Ifølge den ecuadorianske regjeringen er det gjennomført mer enn 77.500 aksjoner, 110 av dem mot terrorgrupper. Knappe 6.350 personer arrestert, 241 av dem er siktet for terror. Seks ”terrorister” er drept. Over 46 tonn narkotika er beslaglagt. De beslaglegger stadig våpen, skip, og eksplosiver.

Krigen mot narkotika er i full gang i Andeslandet Ecuador, særlig etter at president Daniel Noboa erklærte såkalt intern væpnet konflikt den 9. januar, og samtidig stemplet 22 av landets gjenger som terrorgrupper. Det betyr at militæret kan «eliminere» personer som er mistenkt for å tilhøre en av de 22 gruppene, uten å risikere en påfølgende rettsprosess. Til nå er seks personer drept.

– De skjærer alle over samme kam. Som om hele Ecuador er narko-terrorister, sier en 36 år gammel student fra den sørlige delen av hovedstaden Quito. 

Familiefaren 'Juan' har begynt å studere ved universitetet i Quioto. Han vil endre kurs i livet, men er redd for å bli mistenkt av politi eller soldater på jakt etter kriminelle, forteller han til Panorama.
Familiefaren "Juan" har begynt å studere ved universitetet i Quioto. Han vil endre kurs i livet, men er redd for å bli mistenkt av politi eller soldater på jakt etter kriminelle, forteller han til Panorama.

Av frykt for represalier fra politiet, har han bedt om å få være anonym. Vi kaller ham Juan. Juan vokste opp under kummerlige kår i Quito og han kjenner gatelivet godt, og det han kaller den urbane kulturen. Han har ikke til enhver tid oppført seg eksemplarisk, forteller han. Men som tobarns-far er han nå motivert for å endre kurs, og har tatt fatt på studier ved universitet i Quito.

Skjuler tatoveringer

Vi møter ham på en utendørs basketballbane i et av de fattige nabolagene i distriktet. Han er pent kledd med langermet skjorte, men det er ikke bare fordi han skal møte oss.  De lange ermene har nemlig en viktig funksjon.

– Det er for å dekke tatoveringene mine. Viser jeg dem, mistenker politiet eller militæret meg automatisk for å være kriminell, og da kan de gå løs på meg eller arrestere meg, sier Juan.

Han er ikke alene om å skjule tatoveringene sine. Det er mange som gjør det for å unngå problemer med ordensmaktene. Særlig tatoveringer av dyr som ulver og tigre, som refererer til gjengene Los Lobos (ulvene) og Los Tiguerones (tigrene). 

Politiet har dessuten varslet at de ikke lenger vil ansette eller samarbeide med folk med tatoveringer.

Mange gjør som 'Juan'. De skjuler tatoveringer for å unngå mistanke om tilhørighet til kriminelle gjenger.
Mange gjør som "Juan". De skjuler tatoveringer for å unngå mistanke om tilhørighet til kriminelle gjenger.

– Det som nå foregår er misbruk av makt. Folk er redde for å bevege seg fritt, vi føler oss som fanger. Politiet og militæret får alle til å se ut som kriminelle. Men hva om du ikke er det? Hvis du bare er på feil sted til feil tid? Før de dømmer noen, bør de undersøke saken grundig. Det er vår grunnlovsfestede rett. Å bli dømt rettferdig. Tenk om det går galt for en soldat -når han slår eller gasser en person, og vedkommende dør av det! Da tipper jeg de bare tatoverer ham og får ham til å se ut som en «terrorist», sier Juan med et bekymret uttrykk.

Særlig i storbyen Guayaquil går det hardt for seg:

– Der løper alle rundt med blåmerker på baken. Det er som om militæret morer seg med å slå folk de ikke liker. De lager til og med TikTok-videoer av det. Plutselig er liksom alle kriminelle. Det er ingen som kontrollerer hva politiet og militæret gjør, sier Juan. 

Juan mener det er viktig å se på de sosiale årsakene til at ungdom blir del av gjengmiljøene.

– Det handler om mangel på muligheter. Hvis du må mette dine barns mager, vil du heller være en del av en gjeng og risikere å bli drept – enn å sulte i hjel.

Juan har to barn, men han ser ingen fremtid for dem i Ecuador:

– Jeg synes de burde reise til et annet land med moren sin. Mitt ønske er at de skal få leve i fred og trygghet. Selv om det er uten faren deres. Jeg vil ikke at barna mine skal vokse opp i dette. Det er ikke riktig at de som ikke har gjort noe galt skal betale for andres ugjerninger. Jeg mener ikke å rettferdiggjøre det gale andre gjør, men man må også alltid stille spørsmål om hvorfor det skjer, hvordan havnet de der? Ikke alle de 22 terrorstemplede gjengene driver med organisert kriminalitet. Da bør heller ikke alle behandles som om de gjør det, sier Juan fra den sørlige delen av Quito.

Nesten 40.000 soldater har blitt satt inn i et forsøk på å få kontroll over sikkerhetssituasjonen i Ecuador. Regjeringen anslår at minst 30.000 mennesker i landet er knyttet til gjenger.

Både militære og politi er godt synlige i gatebildet. Sivile forteller om vold og vilkårlige arrestasjoner, uten noen form for prosess.
Både militære og politi er godt synlige i gatebildet. Sivile forteller om vold og vilkårlige arrestasjoner, uten noen form for prosess.

Militariseringen bekymrer også eksperter:

– Det er viktig å være klar over mulige brudd på menneskerettigheter i denne militariseringen av samfunnet med forebygging av vold gjennom bruk av makt. Alle operasjonene har vært utført i marginaliserte nabolag. Maktbruken er åpenbart selektiv og går ut over den mest sårbare delen av befolkningen, sier tidligere dommer ved forfatningsdomstolen, Ramiro Ávila Santamaria.

Før så vi hvordan gjengmedlemmer terroriserte fattige nabolag med vold og voldtekt av unge jenter. Den eneste forskjellen er at nå er det politifolk og soldater som utfører overgrepene

Celia Medrano, menneskerettighetsforkjemper

Fengsler ute av kontroll

Risikoen for lokalbefolkningen i de fattigere områdene i landet er en ting. Men også i fengslene der myndighetene for lengst har mistet kontrollen, er situasjonen krevende.

De siste årene har Ecuadors fengsler vært preget av mangel på kontroll og massakrer. Bare de to siste årene har 500 mennesker blitt drept. Mange har kunnet fortsette den kriminelle virksomheten fra fengslene.

Etter at Fito, en av Ecuadors farligste kriminelle klarte å rømme fra fengselet i begynnelsen av januar, ble over 175 fangevoktere holdt som gisler. Et stort antall soldater og politifolk tok seg inn i fengslene for å ta kontroll. Nå rapporterer organisasjoner om mangel på vann, mat og medisinsk behandling for innsatte. Familiemedlemmene til de innsatte er bekymret for situasjonen, og for det som foregår bak murene.

Vi har møtt en av dem, en 32 år gammel kvinne fra sør i Quito, som av sikkehetshensyn også ønsker å være anonym. La oss kalle henne Luisa. Broren hennes har sittet i Cotopaxi-fengselet nær byen Latacunga siden 2020, dømt for hacking av datamaskiner og gjengkriminalitet.

Luisa forteller hvordan hun og andre familiemedlemmer holdt vakt i to uker utenfor fengselsmurene etter at presidenten erklærte intern væpnet konflikt:

– Vi var redde for hva som kunne skje i kryssilden mellom militæret og gjengene. At noen skulle dø der inne uten at myndighetene gav beskjed. Vi var redde for at soldatene skulle gå inn i fengselet for å drepe innsatte, sier Luisa.

– Utenfor veggene kunne vi høre skrikene tidlig på morgenen. De skrek: vi er sultne og tørste, de vil drepe oss! Det er en veldig kaotisk og vanskelig situasjon, og ingen familiemedlemmer får ha kontakt med noen av fangene, sier søsteren til den innsatte i fengselet i Latacunga.

Hun forteller også at broren hennes har diabetes og høyt stoffskifte, så det svært alvorlig om han ikke får i seg mat og medisiner:

– Fengselsmyndighetene fortalte oss nylig at han har vært ustabil. Jeg er veldig engstelig for ham og redd han får anfall og havner i koma. Mamma er også svært bekymret, vi venter bare på en telefon fra fengselet med dårlige nyheter, forteller Luisa.

Grove brudd på menneskerettigheter

Menneskerettighetsorganisasjoner – både lokale i Ecuador og internasjonale organisasjoner som Amnesty International og Human Rights Watch, er bekymret over situasjonen i Ecuador:

– Vi ser økning i tilfeller av alvorlige menneskerettighetsbrudd, henrettelser og arrestasjoner. Det er en politilogikk som handler om å vise at de driver en vellykket kamp mot narko-terroristene og organisert kriminalitet. Jo flere arrestasjoner desto bedre. Dette rammer uskyldige, sier Fernando Bastías fra menneskerettighetsorganisasjonen The Permanent Committee for the Defense of Human Rights (Comité Permanente por la Defensa de los Humanos Derechos) fra Guayaquil.

Det er kystområdet og spesielt i storbyen Guayaquil, der den store eksporthavnen ligger, som er hardest rammet av volden, og også intervensjonen fra militæret.

Den ecuadorianske menneskerettighetsorganisasjonen INREDH er også bekymret for erklæringen om intern væpnet konflikt og utplasseringen av militæret for å kontrollere situasjonen i landet:

– Militæret er trent opp til å se fienden og beskytte statens suverenitet. Politiet på sin side er trent for intern, sosial orden og ser ikke på mennesker som fiender. Med dette dekretet om intern væpnet konflikt har militæret blitt sendt ut i gatene for å lete etter folk fra de 22 gruppene som nå kalles terrorister. De er sendt for å eliminere fienden," sier Catalina Reynoso Flores, juridisk rådgiver ved INREDH.

Hun er bekymret for at soldater diskriminerer og at enkelte grupper er ekstra utsatt:

– De utfører raseprofilering med etniske eller fysiologiske kjennetegn, f.eks. hår, tatoveringer, piercinger eller hudfarge, høyde etc. Det letes etter personer fra historisk sårbare og fattige områder, for eksempel i Guayaquil, sier Flores.

Afro-ecuadorianere, ikke-hvite mennesker og generelt sett folk som ikke passer inn i en «vanlig» estetisk ramme for en god samfunnsborger, utsettes oftere for mistanke, mener hun.

Ecuador er nå blant de farligste landene i regionen, og mange ser nordover mot El Salvador. Både på grunn av gjengkriminaliteten, men også på grunn av El Salvadors populære og kontroversielle president Nayib Bukele og hans metoder for å slå ned på kriminalitet.

Folk som mistenkes å ha tilknytning til kriminelle miljøer, blir ransaket i full offentlighet. Menneskerettighetsorganisasjoner er bekymret for at det særlig er fargede og fattige som utsettes for mistanke og politivold.
Folk som mistenkes å ha tilknytning til kriminelle miljøer, blir ransaket i full offentlighet. Menneskerettighetsorganisasjoner er bekymret for at det særlig er fargede og fattige som utsettes for mistanke og politivold.

Bekymring i El Salvador

Menneskerettighetsforkjempere i El Salvador er også bekymret for utviklingen i Ecuador:

– Den populistiske diskursen gjør at mange mennesker foretrekker innstramminger og at de aksepterer brudd på menneskerettighetene, innskrenkning av rettigheter og demokratiske friheter, mener den anerkjente menneskerettighetsforkjemperen Celia Medrano fra El Salvador

Hun advarer Ecuador om å følge El Salvadors eksempel:

– Før så vi hvordan gjengmedlemmer terroriserte fattige nabolag med vold og voldtekt av unge jenter. Den eneste forskjellen er at nå er det politifolk og soldater som utfører overgrepene, sier Medrano og fortsetter:

– De som blir sterkest berørt er alltid de fattigste og de mest sårbare. Når jeg ser på hva som skjer i Ecuador, er jeg veldig bekymret for at den ecuadorianske regjeringen begår den store feilen å akseptere at brudd på menneskerettigheter er prisen de må betale for å bekjempe organisert kriminalitet. Det er en stor løgn, sier Celia Medrano.

Panorama Nyheter har kontaktet Ecuadors forsvars- og regjeringsdepartement for en kommentar til denne artikkelen, men de har ikke svart.

Powered by Labrador CMS