Advarer mot ny kurs i Kirkens Nødhjelp

Kirkens Nødhjelp  står midt oppe i en nedbemanningsprosess. I 2026 skal organisasjonen kutte 25 av de 160 årsverkene ved hovedkontoret i Oslo. 

Noen har akseptert tilbud om sluttpakke, men det endelige utfallet av hvordan organisasjonen vil rammes, er fortsatt uklart fordi det fortsatt er drøftinger mellom ledelsen og de tillitsvalgte.

Kirkens Nødhjelp ble ikke umiddelbart rammet da USA drastisk reduserte USAID i februar, fordi organisasjonen ikke har direkte finansiering derfra. Men siden bistandskuttene også har ført til at FN-organer har mindre penger, får Kirkens Nødhjelp i likhet med mange andre organisasjoner mindre tilleggsbevilgninger enn de hadde budsjettert med. 

– Da må vi gjøre som mange andre: Se på hvordan vi kan være robuste fremover, så vi kan oppfylle strategien vår om å redde liv, bygge bærekraftige samfunn og jobbe for rettferdighet. Det er de tre pilarene våre, og de står fast. Det er nettopp for å kunne gjøre dette i fremtiden også, at vi må gjøre en innstramming nå. Og det er veldig krevende, sier generalsekretær Anne-Cecilie Kaltenborn.

Resten av Kirkens Nødhjelps totalt rundt 800 ansatte er ikke del av nedbemanningen.

– Det viktigste for oss er å gjøre disse kuttene så skånsomt som mulig, og å følge ett viktig prinsipp: At vi klarer å opprettholde forpliktelsene våre på programarbeidet overfor store donorer, slik som Norad, sier Kaltenborn.

– Et strategisk retningsvalg

En av de som har valgt å ta sluttpakke er Matilde Angeltveit, som har har jobbet som politisk rådgiver i organisasjonen siden 2022. 

I et innlegg på Linkedin kritiserte hun generalsekretæren for det hun mener er et retningsvalg der både politisk arbeid og langsiktig bistand vil lide. Kaltenborn kom fra jobben som administrerende direktør i NHO før hun kom til Kirkens Nødhjelp i juni. 

– Jeg opplever at ledelsen tar et strategisk retningsvalg uten å ha en strategiprosess rundt, og uten å være ærlig på at det er et strategisk valg, sier Angeltveit til Panorama.

Selv om hun personlig synes det er synd å forlate organisasjonen, sier hun at det er organisasjonens retning hun er bekymret over. Organisasjonen vil ikke bli den samme når politisk arbeid svekkes, mener hun.

– Nedbemanning vil ha konsekvenser uansett, og det kan være ulike meninger om hvor det bør ramme. Men dette er ikke et ostehøvelkutt, det er noen avdelinger som blir rammet mye hardere enn andre, mener hun. 

– Veldig krevende

Kalternborn avviser at det er et retningsvalg i organisasjonen.

– Jeg har stor forståelse for at ansatte syns at dette er vondt. Det er også veldig krevende at dyktige medarbeidere som åpenbart hadde ønsket å jobbe videre med disse tingene, nå må slutte i Kirkens Nødhjelp. Folk er veldig engasjert i jobben sin i Kirkens Nødhjelp, jeg vil si at det er mer enn en jobb, man har også et sterkt engasjement. 

– Det ville jo vært et slags mirakel om alle var helt enig i hvor vi tar de kuttene. Så jeg forstår bekymringen. Men dette er ikke et skifte i retning, det hadde jeg ikke ønsker og heller ikke hatt mandat til, sier Kaltenborn.

Hun sier det først vil bli klart hvilke avdelinger som blir hardest rammet når drøftingene om prosessen er ferdig.

– Er du bekymret over hvilke konsekvenser kuttene kan få for Kirkens Nødhjelps arbeid? 

– Jeg er ikke bekymret for at vi vil opprettholde forpliktelsene våre til giverne. Men jeg er selvfølgelig bekymret for at vi nå mister gode medarbeidere, i en nedbemanning vet man aldri nøyaktig hvordan det kommer til å bli. I tillegg er mye i bevegelse rundt oss og vi vet ikke hva som kommer til å treffe oss rundt neste sving. Så det er en dobbelt krevende situasjon, sier Kaltenborn.

– Feil prioritering

Kirkens Nødhjelps arbeids "tre bein" er å redde liv, bygge bærekraftige samfunn og jobbe for rettferdighet, der det tredje er knyttet til politisk påvirkningsarbeid i Norge og utlandet. 

Matilde Angeltveit mener det vil bli få ansatte igjen til å jobbe med det "tredje beinet".

– Og det syns jeg er synd, for det som har skapt denne situasjonen er bistandskutt og politikk. At man da kutter i dem som jobber med politikk, synes jeg er en rar og feil prioritering.

Én ting er politisk påvirkningsarbeid i Norge, hvor organisasjonen ifølge en intern evaluering fikk 74 konkrete gjennomslag for endringer i partienes partiprogrammer før høstens stortingsvalg. De jobber aktivt opp mot Stortinget i en stortingsperiode med større rom for påvirkning med en mindretallsregjering. 

I tillegg til norsk politikk tror Matilde Angeltveit at det internasjonale arbeidet til KN vil bli svekket. Organisasjonen har for eksempel gitt innspill til skattekonvensjonen, hvor KN sammen med sine internasjonale nettverk har representert flere milliarder mennesker. 

– Det kommer til å være veldig få folk igjen til å gjøre den jobben. Så jeg er usikker på hva man får gjort av kvantitet og kvalitet.

Ikke lett å måle i tall

– Du skrev i innlegget ditt at «det er ikke alle resultater av verdi som får skinne like godt i et Excel-ark» . Hva mener du med det?

– I noen prosjekter, for eksempel prosjekter hvor man deler ut malariatabletter, kan man helt tydelig si: Så mange liv reddet vi. Med det politiske arbeidet kan vi ikke nødvendigvis det. Men det er allikevel prosjekter med tydelige resultater, hvor vi har jobbet systematisk med de strukturene som finnes på bakken og bygget lokalt eierskap til saken, sier Angeltveit.

Hun viser for eksempel til prosjektet Fighting Inequality, hvor KN har gitt opplæring i hvordan man kan oppdage og konfrontere korrupsjon. Grupper går rundt og kontrollerer at penger blir brukt på det de skulle bli brukt på – som å bygge en skole. 

– Selv om prosjekter har sluttet å få finansiering, har vi kommet tilbake mange år senere, og da ser vi at de holder på fortsatt. Dette er egentlig den mest effektive måten å jobbe på, fordi det skaper langsiktige resultater som holder seg. Men det er ikke så enkelt å skryte av et tall som viser suksess. 

Organisasjonen jobber for langsiktige reformer, for eksempel universell helsedekning for fattige i Tanzania, som ble en realitet i 2023. 

– Det er mange politiske saker man taper, både nasjonalt og internasjonalt. Men de gangene det faktisk går gjennom, så er jo det en radikal og varig endring, hvor man for eksempel har endret en hel lov i et helt land. Det er noe Kirkens Nødhjelp ikke ønsker å ta så mye ære for, fordi man har jobbet gjennom partnere og ønsker at de som bor i landet fronter dette. Men vi har spilt en nøkkelrolle. 

– Jeg er redd for at ledelsen ikke ser det man taper når de tar en sånn strategisk beslutning. For de resultatene man taper, er ikke nødvendigvis de som er synligst.

Forpliktet til strategien

Anne-Cecilie Kaltenborn er helt enig i at mange viktige resultater av bistandsarbeid er vanskelig å måle.

– Jeg har heller aldri sagt at alt kan måles i et Excel-ark. Det er generelt krevende å måle alle resultater på en god og illustrerende måte, og det kan særlig være sant når det gjelder langsiktig påvirkningsarbeid.

Hun understreker at Kirkens Nødhjelp har akkurat samme strategi som før.

– Den er jeg forpliktet på, og den står seg. Det er naturlig at Matilde peker på meg som er ansvarlig for organisasjonen og nedbemanningsprosessen. Det er forståelig at både hun og andre blir bekymret nå, både for sin egen posisjon og det arbeidet som de kjenner best, og for resten av organisasjonen. Vi gjør dette nettopp for å opprettholde arbeidet vårt med langsiktig bistand, med nødhjelp der hvor det er nødvendig, og med å søke rettferdighet og bekjempe fattigdom.

Styreleder i Kirkens Nødhjelp Tone Lindheim henviser til ledelsen for å kommentere på nedbemanningen.

– Vi er veldig opptatt av at prosessen skal være ryddig og følge arbeidslivets spilleregler. Så vi er glad for dialogen generalsekretæren har med de tillitsvalgte, sier hun.