Rekordstore bidrag til afrikansk utviklingsfond
Den afrikanske utviklingsfondet (ADF) fikk løfter om 11 milliarder dollar for perioden 2026–2028. Økte bidrag fra land i Afrika og Midstøsten har delvis veid opp for kutt fra USA og andre store givere. – Resultatet er bemerkelsesverdig, sier forsker.
Den afrikanske utviklingsfondet fikk inn løfter om 11 milliarder dollar fra 43 partnere – inkludert regjeringer og multilaterale utviklingsbanker – under sin syttende påfyllingsrunde, som ble avsluttet i London denne uken, skriver Devex.
Det er den største mobiliseringen i fondets historie og en økning på over to milliarder dollar siden forrige påfyllingsrunde i 2022. ADF er den delen av Den afrikanske utviklingsbanken som står for de mest gunstige lånene til Afrikas fattigste land.
Forventningene var opprinnelig betydelig høyere og banken hadde tidligere signalisert ambisjoner om å nå 25 milliarder dollar. Men de store bistandskuttene fra USA og andre givere gjør at de aller fleste er svært fornøyd med resultatet av den siste påfyllingen.
– Dette er ikke bare et nytt kapitalpåfyll. Det er et vendepunkt. I en av de mest krevende globale situasjonene for utviklingsfinansiering har våre partnere valgt ambisjon fremfor tilbaketrekning, og investering fremfor passivitet, sa AfDBs president Sidi Ould Tah til Devex tidligere denne uka.
Midlene skal støtte 37 lavinntekts- og sårbare land i Afrika. Ifølge fondet vil innsatsen særlig rettes mot å utvide tilgangen til energi, styrke matsystemer og matsikkerhet, investere i menneskelig kapital, utvikle regional handel og integrasjon, og bygge motstandsdyktig infrastruktur.
– Oppsiktsvekkende
At fondet klarte å hente inn rekordbeløpet vekker oppsikt.
– Resultatet er bemerkelsesverdig, gitt de omfattende budsjettkuttene i mange store giverland, sier Annalisa Prizzon, seniorforsker ved tenketanken ODI Global.
Et fullstendig land-for-land-oppsett er ennå ikke publisert. Danmark har tidligere varslet en økning i sitt bidrag på 40 prosent, mens Norge har sagt at de øker med rundt 10 prosent. Norge skal støtte fondet med 2,3 milliarder kroner i perioden 2026–2028.
USA, som tradisjonelt har vært blant de største giverne, har foreløpig ikke opplyst hvor mye de eventuelt har forpliktet seg til.
Et markant skifte ved denne påfyllingen er den kraftige økningen i afrikanske lands egne bidrag. Samlet ga land på kontinentet 182,7 millioner dollar – fem ganger mer enn i forrige runde. Hele 19 land bidrar for første gang, blant dem Ghana, Kenya, Elfenbenskysten, Etiopia, Zambia og Zimbabwe.
– Det sender et tydelig signal om at utviklingsfondet er deres egen bank, sier Prizzon.
En nylig ODI-undersøkelse viste også at afrikanske regjeringer rangerer AfDB som en av de mest effektive multilaterale utviklingsbankene.
Store bidrag fra Midtøsten
Samtidig har fondet fått sterk støtte fra nye kilder. Den arabiske banken for økonomisk utvikling i Afrika (BADEA) lover 800 millioner dollar, mens OPEC-fondet for internasjonal utvikling bidrar med opptil 2 milliarder dollar.
Disse store bidragene ses også som uttrykk for økende samarbeid mellom multilaterale utviklingsbanker.
– Dette er et godt eksempel på utviklingsbanker som arbeider som et system og utnytter hverandres styrker og ressurser, sier Prizzon.
The African Development Fund (ADF) er den delen av Den afrikanske utviklingsbanken (AfDB) som gir bistand på spesielt gunstige vilkår til Afrikas fattigste land. Fondet ble opprettet i 1972 og er organisert som en egen internasjonal institusjon, men inngår i AfDB-gruppen sammen med selve banken og Nigeria Trust Fund. AfDBs president er samtidig ex officio-president for ADF, og AfDB har halvparten av stemmene i fondets styrende organer.