Pløyer minefelt i rekordfart  – med ny teknologi

I en hvit Toyota Landcruiser – midt ute i et enormt jordbruksområde helt sør i Ukraina – sitter to ansatte fra Norsk Folkehjelp fordypet over en skjerm og med hver sin «joystick». 

Fra bilen holder Oleksii og Serhi skjermkontakt med et jorde 300 meter unna, der en diger maskin «tresker» seg fram gjennom en åker. Maskinen styrer de selv, rad for rad, på et digitalt kart.

Styringen, som sikrer at maskinen ikke går glipp av en eneste centimeter av åkeren, skjer via en drone med et avansert kamera - som igjen sender bildene tilbake til en computer.

Den store pansrede maskinens oppgave er primært å fjerne vegetasjonen og berede underlaget, men skulle den pløye over et eksplosiv, så ville den også «overleve» eksplosjonen.

Mål: 80 prosent ryddet innen 2033

De to Folkehjelp-ansatte Oleksii og Serhii styrer en maskin på ett av tusenvis av jorder i det sørlige Ukraina. De inngår samtidig som to viktige brikker i et gigantisk dugnad, i regi av ukrainske myndigheter. 

Dugnadsjobben går ut på å rydde verdens mest mineforurensede land, fritt for miner. Operasjonen er finansiert av internasjonale bistandsgivere - med Norge som en viktig giver.

Det foreløpige målet er at 80 prosent av områdene som ble gjenerobret fra den russiske hæren høsten 2022 skal være minefrie innen 2033.  Prislappen er anslått til omlag 350 milliarder kroner.

Tilsammen 101 organisasjoner, myndighetsorganer og andre ukrainske og internasjonale aktører er hittil registrert og godkjent som deltakere i arbeidet. 

– Dette farlige arbeidet er avgjørende for å redde liv og hindre at uskyldige mennesker blir lemlestet, sa Norges utviklingsminister Åsmund Aukrust da han nylig besøkte Ukraina og ga et nytt bidrag på ytterligere 30 millioner kroner til mineryddingsarbeidet. 

Norsk Folkehjelp er blant de aller største aktørene og står for i underkant av ti prosent av det totale antallet humanitære mineryddere i Ukraina, som anslås til rundt 4500.

Rydder vekk det russerne la igjen

En halv kilometer unna der Oleksii og Serhii styrer maskinen, er et femtitall blåkledde mineryddere i gang med et møysommelig arbeid. 

Minerydderne gransker jorden med skarpt blikk. Langsomt, langsomt beveger de seg framover. Alle med eksplosjonsdempende sikkerhetsvester, kraftige lærstøvler og solide hjelmer med visir foran ansiktet.

Blant dem er også Oleksii G., en veltrent mann i 40-årene med bakgrunn som sikkerhetsvakt og bokser. Han forteller at familien forlot den kaukasiske tidligere sovjetrepublikken Georgia en gang på 1990-tallet.

– Familien min forlot Georgia på grunn av den urolige situasjonen der og trusselen om russisk intervensjon. Så kom vi hit, og det samme gjentar seg. Den samme fienden, sier han oppgitt. 

Med langsomme repetitive bevegelser sveiper Oleksii G. over jordoverflaten med metalldetektoren sin. Som oftest er det en blikkboks eller andre metallgjenstander detektoren alarmerer, men innimellom er det treff på farligere russiske etterlatenskaper.

Minerydderne beveger seg rundt i et område der russiske invasjonssoldater, på retrett, for tre år siden slang fra seg tusener av anti-tank- og anti-personellminer. Da var de på retrett, og skulle bremse en ukrainsk motoffensiv i området.

Les mer: Her ligger de russiske soldatenes siste hilsen til ukrainske bønder, skjulte dødsfeller på rekke og rad

Mareritt for barn og bønder

I Ukraina, som tidligere ble kalt «Europas kornkammer», er jordbruk den klart største kilden til eksportinntekter og rundt 14 prosent av arbeidsstyrken jobber i landbruket. 

For lokale bønder og jordeiere, som hadde tjent gode penger på solsikker og korn, ble det som skjedde under russernes militære retrett i 2022 et mareritt. 

Titusener av landminer var lagt igjen. 

Ikke bare var det farlig å sende traktorer og arbeidsfolk ut på åkeren. Barna deres hadde også en utrygg skolevei. I tillegg forsvant mange jobber, samtidig som mange bedrifters og familiers inntekter ble redusert.

I dag er det Norsk Folkehjelps mineryddere som befolker noen av de fruktbare jordene der solsikkeåkrene en gang duvet i vinden. 

Innenfor området som skal ryddes, markerer sperrebånd og pinner med rød og hvit maling begrensningene for hvor langt mennesker kan bevege seg. Eller: de markerer grensene mellom trygghet og mulig livsfare.

På overflaten ser dette ut som minerydding på «gammelmåten», men det overfladiske bildet skjuler det grunnlagsarbeidet som allerede er lagt ned i form av en nøye kartlegging. Her har både forutgående informasjonshenting, droner og digitale kart hatt en stor rolle.

For den norske organisasjonen er antallet ansatte flerdoblet siden for to år siden og droner, svære «mine-treskere» og godt trente minehunder er en viktig del av innsatsen.

– Maskinene er til stor hjelp  

– Maskinene er til stor hjelp. De fjerner vegetasjon og gjør jorden mykere, slik at minerydderne og hundene lettere kan finne minene, forteller Norsk Folkehjelps områdeleder.

Han forteller at maskinene kan brukes overalt på jordene, bortsett fra i randsonene, der det er bekkefar, hull og tidligere skyttergraver. Der må ryddingen gjøres forsiktig og på «gammelmåten» - med mSennesker og metalldetektorer.

Per desember 2025 har Norsk Folkehjelp 438 ansatte i Ukraina. Å øke andelen kvinnelige ansatte har vært et viktig mål for operasjonen, noe som har gitt resultater. Per i dag er 183 kvinner og 255 menn. 

Les mer: Folkehjelpa vil doble antall mineryddere, satser på flere kvinner

Av disse er 416 ukrainske statsborgere, mens 22 er internasjonale ansatte.

– En økt personellinnsats og ny teknologi bidrar begge deler sterkt til at mineryddingen går raskere enn det man antok for et par år siden, sier kommunikasjonssjef for Ukraina Marijn van Broekhoven.

Han forteller at Folkehjelpa i Ukraina nå råder over 19 «mekaniske ressurser», inkludert mineryddingsmaskiner, vegetasjonskuttere og gravemaskiner.

I tillegg har alle organisasjonens kartleggingsteam, såkalte Non-Technical-Survey-team, tilgang til en drone for å støtte sine kartleggingsoperasjoner. Til sammen finnes det 16 slike dronestøttede team.

Med utdanning fra minehundskolen 

På en annen del av den kjempesvære åkeren er ulike hundeteam i gang, én person og én hund per team. Til sammen har Folkehjelpa nå 17 slike hund-hundefører-team i Ukraina.

Hundene, av typen belgisk fårehund, slippes utpå etter at maskiner har ryddet åkrene for tornekratt og høyt gress.

En av dem er «Apache», en spretten hund, med utdanning og avlagt eksamen fra Norsk Folkehjelps berømte minehundskole i Bosnia. Hundens faste følgesvenn og sjef er ukrainske Oleh – en hundefører fra Kyiv-regionen som har arbeidet for Folkehjelpen siden starten i 2023.

– En fantastisk hund. Han arbeider hardt, er ekstremt lydig og elsker oppgaven sin, fastslår den 48-årige hundeføreren.

Temperaturen utgjør en begrensing for hundenes arbeidsinnsats. Innimellom de lange øktene ute på åkeren denne varme septemberdagen gir han «Apache» masser av drikkevann og noen minutter i skyggen, og til slutt en leke.

– Akkurat som mennesker trenger også hunder pauser og litt atspredelse. For «Apache» fungerer pausene med gummiballen som en belønning for godt arbeid, forteller Oleh.

Hunder som «Apache» kan se fram til ni-ti år i den norske organisasjonens tjeneste. Deretter venter pensjonstilværelsen.

Kraftig forbedrede resultater

Økningen i stab, introduksjonen av minehunder, droner og nye, effektive maskiner gjør at Folkehjelpens mineryddere i Ukraina kan se tilbake på kraftig forbedrede resultater de siste tre årene.

– Med oppgavene som fortsatt vil bli fullført før årets slutt, forventer vi at totalen for 2025 vil være rundt 3,1 millioner kvadratmeter «frigjort» gjennom teknisk kartlegging og rydding, sier kommunikasjonssjef Marijn Van Broekhoven.

I tillegg til disse områdene, som ble kartlagt og ryddet av mineryddere med metalldetektorer, ble også 18,3 millioner kvadratmeter frigjort – 2,7 millioner i 2024 og 15,6 millioner så langt i 2025 – gjennom ny kartlegging og «kansellering» utført av Norsk Folkehjelps team for ikke-teknisk analyse.

De sistnevnte er teamene som gjør undersøkelser og kartlegging allerede før minerydderne slippes ut på åkeren i et nytt operasjonsområde.

Tester ut KI som verktøy 

Kommunikasjonssjefen, med to års fartstid ved Ukraina-programmet, viser til at den norske organisasjonens mineryddingsoperasjoner startet i andre halvdel av 2023. Den gang hadde de åtte manuelle mineryddingsteam.

– Teamene besto i stor grad av nyutdannet, uerfarent personell, og uten tilgang til de andre viktige ressursene i verktøykassen for minerydding, som minehunder og mekaniske ressurser. I dag er programmet mye større og mer modent, sier Van Broekhoven.

Nederlenderen forteller at Folkehjelpa i dag har 36 manuelle mineryddingsteam. Hvert team har seks mineryddere, én teamleder og én helsearbeider.

– Vi har mange flere mineryddere enn da vi startet i 2023, teamene er bemannet med personell med mer erfaring, og de jobber i kombinasjon med minehunder og mekaniske ressurser. Som et resultat er den totale produksjonen mye høyere enn i oppstartsfasen, sier han.

En nyhet av året er at Folkehjelpen også tester ut forskjellige KI-programvare-applikasjoner for å øke den generelle effektiviteten.

– Dette brukes hovedsakelig til å analysere kartleggingsopptak av potensielt farlige områder for å identifisere eksplosiv ammunisjon. De foreløpige resultatene av disse pilotene er positive, med en merkbar økning i effektiviteten i kartleggingsoperasjonene, sier van Broekhoven. 

Norge har for perioden 2022-2025 bidratt med over 700 millioner kroner til humanitær mineinnsats i Ukraina.

Les mer: Bøndene jublet da minene var borte, så kom tørken