En av syv har hiv

LILONGWE (b-a): Utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson møtte aids-epidemien ansikt til ansikt under sitt offisielle besøk i Malawi i mars. Selv om hiv-statistikken i landet slett ikke er den verste i Afrika, har sykdommen dramatiske samfunnsmessige konsekvenser.

Publisert

Norsk-svensk aids-bistand

Pengene norsk og svensk statlig bistand i fellesskap bidrar med til kampen mot aids i Malawi er i hovedsak fordelt på tre tiltak:
• I fjor mottok det statlige organet National AIDS Commission (NAC) 10 millioner kroner.
• Organisasjonen BLM fikk vel 1,5 millioner kroner til sitt arbeid med hiv/aids og reproduktiv helse.
• Informasjonsarbeid på bred front (mainstreaming) fikk 13,5 millioner. Sistnevnte beløp ble kanalisert gjennom FN-organisasjoner, men går i siste instans til malawiske myndigheter.

HIV-TALL

• Tall fra UNAIDS for 2003 viser at antallet hiv-smittede i Malawi nå anslås til 14% av befolkningen mellom 14 og 49 år. Dermed synes utbredelsen av hiv-smitten å ha stabilisert seg etter at den var målt til 15% i 2001.
• Begge tall er langt lavere enn de 23% som det ble meldt om fra UNAIDS i 1996.

Jeremonia er for sjuk til i det hele tatt å registrere at hun har «fint besøk» ved sjukesenga. Den lille jenta, som bestemora anslår til å være mellom tre og fire år gammel, er hiv-smittet, underernært og har lungebetennelse. Moren, som overførte smitten til datteren, er død, og bestemor har tatt over forsørgeransvaret for barnebarnet.
Jentungen i senga ligger helt stille mens brystet hennes hever og senker seg, nesten umerkelig. Jeremonia er blant de som har fått plass på Mtengo Wa Mthenga-klinikken, og som får ARV-medisin. Om lag 80 prosent av pasientene på det private, katolske sykehuset er smittet, og får behandling for en eller annen hiv-relatert sykdom. På grunn av medisinene kan jenta komme til å overleve sykdommen som nå herjer i kroppen hennes. Men ifølge legene er sjansene likevel små for at hun noen gang vil nå voksen alder.

Prioritert oppgave. Norge har sammen med det statlige svenske bistandsdirektoratet SIDA blinket seg ut arbeid mot hiv/aids som en av fire satsingsområder. I fjor gikk 25 millioner kroner til hiv/aids-arbeid, et beløp som i år oppjustert til 32,2 millioner. Da Hilde Frafjord Johnson besøkte Malawi i mars i år var derfor besøk på to sykehus lagt inn i programmet.
Etter besøket understreket utviklingsministeren hvor bekymringsfull AIDS-situasjonen i Malawi er.

Knekker økonomien. - Hiv/aids-epidemien er ikke bare et helseproblem og en utviklingskatastrofe, den har også en enormt negativ effekt for utsiktene til økonomisk vekst i Malawi. Norsk støtte til hiv/aids-arbeidet i Malawi er derfor viktig for landets fremtid, sa Frafjord Johnson.
Hun viste til at de fleste som blir infisert og dør av aids er i produktiv alder. Ifølge tall fra Departement of Human Resources and Management Development har eksempelvis dødeligheten blant helsepersonell i Malawi økt betydelig som følge av aidsepidemien.
- Gjennomsnittlig forventet levealder i Malawi i 2001 var 35,7 år for menn og 36,9 år for kvinner. Dette viser hvor dramatisk situasjonen er, sa Frafjord Johnson, som med sine 38 år allerede har levd lenger enn flertallet av malawiske kvinner som ble født samme år som henne selv.

Bekymret finansminister. Ifølge National Aids Commission (NAC) og UNAIDS anslår man at mellom 12 og 17 prosent av Malawis befolkning mellom 14 og 49 år hiv-smittet. Tallet plasserer Malawi omtrent midt på treet i en rangering av de mest hiv-rammede afrikanske landene sør for Sahara.
Selv om land som Botswana og Swaziland er atskillig hardere rammet, mener Malawis finansminister Friday Jumbe at antallet hiv-smittede gir all mulig grunn til bekymring. Han nøler ikke med å karakterisere hiv/aids-epidemien som «en tikkende økonomisk bombe».
- Uansett hvilken del av malawisk samfunnsutvikling vi ser på, og uansett hvilket program regjeringen vurderer å sette i gang så er aids-aspektet det viktigste, sier Jumbe til Bistandsaktuelt.
Han mener at bekjempelse av hiv/aids er en forutsetning for økonomisk vekst i Malawi.

Eneste redning? ARV-behandling mot hiv/aids blir av mange sett på som den eneste redningen for Malawi og andre hardt rammede land i Afrika. Selv om dette er medisin som ikke fjerner smitten og som kan ha alvorlige bivirkninger, fører medisinene til at folk lever lenger, og gir dem muligheten til fortsatt arbeid og inntekt.
ARV-bruk kan imidlertid også ha uheldige sider, utover de rent medisinske bivirkningene. Sjefen for WHO i Malawi, William L. Aldis er redd for at hiv-positive som får livene sine forlenget av medisinen kan komme til å smitte flere enn de ville ha gjort hvis de ikke hadde fått medisin.
Han understreker at dette ikke er et argument mot bruken av ARV, men et moment som må tas med i betraktningen hvis et større ARV-program skal iverksettes i landet.

Forebygging. Hilde Frafjord Johnson er også opptatt av at distribusjon av ARV-medisin må følges av atferdskampanjer, nettopp for å hindre WHO-sjefens «skrekkscenario».
- Medisinmottakerne lever lenger og faren for at de kan smitte andre blir således større. Derfor er det viktig med kampanjer som kan bidra til at viruset ikke spres gjennom usikker seksuell atferd, sier Johnson, som likevel mener ARV er en viktig komponent i kampen mot hiv/aids, ikke minst når det gjelder å hindre smitteoverføring fra mor til barn.
- Men slik medisin vil bare dempe effekten av hiv og ikke løse problemet?
- Spredning av hiv/aids kan best begrenses ved en kombinasjon av tiltak, blant annet forebygging og atferdsendring. Her er både ABC-kampanjer (Abstinence, Be faithful, Condom, red. anm.) og tydelig politisk lederskap viktig, sier Frafjord Johnson.
Hun mener at tiltak rettet mot unge i alderen 15-24 kan være særlig effektivt, og viser til gode erfaringer fra hovedstaden Lilongwe der det er registrert en nedgang i antall nysmittede unge.

Powered by Labrador CMS