En ny vår for nedslitte Makerere
KAMPALA (b-a): Intet universitet i Afrika mottar mer støtte fra Norge enn Makerere-universitetet i Uganda. Til sammen 110 millioner norske bistandskroner skal bidra til å gi det nedslitte lærestedet en ny vår.
Dr. Grace Bantebya-Kyomuhendo er en tilfreds kvinne. Som sjef for den innflytelsesrike avdelingen for kjønns- og likestillingsstudier ved Makerere universitet, disponerer hun ressurser som mange misunner henne.
Den treetasjers bygningen, som huser forelesningssaler, konferanse- og seminar-rom, bibliotek og datarom, ble bygget takket være en støtte fra Norad på 5,3 millioner kroner.
Mens hun slår ut med hånden på det vidstrakte kontoret sitt, konkluderer Bantebya at det ser betydelig annerledes ut enn for ti år siden.
- For ti år siden holdt avdelingen til i et lite kjellerrom, sier hun.
Alt de hadde av møbler var tre stoler; én for avdelingslederen, én på deling for andre ansatte og den siste var til studentene. Dette var fasilitetene til en seriøs avdeling med et masterprogram.
Utdanner hundrevis. Avdelingen, som ble etablert i 1991, fikk i oppgave å være et foregangsmiljø i arbeidet med kjønns- og utviklingsspørsmål, sett fra et afrikansk perspektiv. Opprinnelig var avdelingens fokus et to års masterprogram som skulle øke kompetanse, både innad på universitetet og i hele landet. Med disse begrensede ressursene klarte avdelingen å samle et team og levere kvalitetsundervisning og -forskning.
I oktober 2001 hadde avdelingen uteksaminert 97 masterstudenter. Over 400 studenter har tatt bachelorgrad i kjønns- og utviklingsstudier. I dag er avdelingen blitt en pulserende institusjon med nasjonal og internasjonal profil.
Store utfordringer. Den relativt velutstyrte avdelingen står i kontrast til de knappe ressursene ved mange av de andre avdelingene ved universitetet. Utfordringene som et av de mest prestisjefylte universitetene i Uganda står over for, likner utfordringene ved andre universiteter i verden, spesielt i Asia, arabiske land og Latin-Amerika.
Etter at kolonitiden var over økte antallet studenter ved Makerere University. Økt vektlegging på utdanning, gjorde at flere studenter ville ta utdanning, men regjeringen økte ikke budsjettene. Inntil nylig var Makerere Ugandas eneste universitet. I dag er det mer enn ti universiteter spredd utover landet.
Direktør for planlegging ved Makerere, Kibirige Mayanja, forteller at universitetet inntil 1991 var det mest underfinansierte universitetet i Øst- og Sørlige Afrika.
- I 1984 tjente en professor mindre enn 50 dollar i måneden, og mange måtte ha bijobber som taxisjåfører, kioskeiere eller lærere i grunnskolen for å få endene til å møtes, sier han.
Privatiserer utdanning. Det internasjonale pengefondet og Verdensbankens krav om reduserte offentlige budsjetter bidro til en reduksjon i regjeringens overføringer til høyere utdanning. Makerere lå dessuten dårlig an fordi de fleste studentene mottok støtte fra staten. Et forsøk på å innføre skolepenger ble møtt med motstand og studentene streiket.
For å motvirke pengemangelen, og samtidig møte den store etterspørselen etter studieplasser, ble noen av kursene privatisert. I tillegg ble kveldsklasser og fjernundervisning introdusert. Dette resulterte i at elevtallet økte fra rundt 5000 studenter til over 30.000.
Men dette medførte samtidig problemer som overbefolkning, overarbeidede lærere og dårlig vedlikehold, spesielt av laboratorier og biblioteker. Tross økningen i arbeidsmengde, er lærerne så dårlig betalt at i april i år streiket 700 av dem i åtte dager, noe som paralyserte universitetet.
Prioriterer infrastruktur. I dag blir fasilitetene ved Makerere utbygd med støtte fra givere. I motsetning til andre giverland som driver utdanningsstøtte, har Norge også gitt direkte støtte til infrastruktur ved universitetet.
Ifølge rådgiver Randi Lotsberg ved den norske ambassaden i Uganda, har Norad gitt 110 millioner kroner til et program for institusjonsutvikling. Programmet løper i perioden 2001-2005. Hun er fornøyd med bruken av de norske bistandspengene til universitetet.
Dr. Bantebya sier at dagens situasjon står i skarp kontrast til fortiden.
- Totalt sett har de nye fasilitetene skapt et bedre miljø for intellektuell utvikling, sier hun.
Sylvia Juuko er journalist fra Uganda med base i Kampala.