Statsminister Erna Solbergs engasjement for utdanning er et eksempel på at norske topp-politikere bidrar til å løfte utviklingspolitikk på den globale arenaen. Her møter hun nobelprisvinner Malala Yousafsaj. Foto: Espen Røst / UD

Erna på banen betyr drahjelp for norske pådrivere

Hva skal til for at Norge skal lykkes med å påvirke internasjonalt? Det er ett av kjernespørsmålene i en ny evaluering av Norges rolle som pådriver på den utviklingspolitiske arenaen. Evaluererne gir én klar anbefaling.

Publisert

I et påvirkningsarbeid er det en enorm styrke å ha en støtte og prioritering fra øverste politiske nivå.

«Norge bør videreutvikle sitt engasjement innen påvirkningsarbeid i tråd med sine komparative fortrinn», heter det i evalueringen. «Komparative fortrinn» betyr at Norge, sammenlignet med andre land, har særlige forutsetninger i form av erfaring, dyktighet eller kompetanse på et område.

Evalueringen er utført i samarbeid mellom et svensk og et britisk konsulentfirma, på oppdrag fra Norad.

Første gang

Norge har i mange år har markert seg internasjonalt på enkeltsatsinger, eksempelvis innen barne- og mødrehelse, men det er første gang «pådriverrollen» er blitt satt under lupen i en egen evaluering.

– Påvirkningsarbeid gjennom å innta en pådriverrolle må anses som et eget utenriks- og utviklingspolitisk virkemiddel. Det er et virkemiddel ulike norske regjeringer har brukt, på ulike saksområder. Målet er å oppnå en innflytelse som er større enn vår geopolitiske betydning, forklarer avdelingsdirektør i Norads evalueringsavdeling Per Øyvind Bastøe.

Hensikten med evalueringen har vært å fremskaffe kunnskap og trekke frem lærdommer til pågående og fremtidige satsinger.

Upartiske Norge

Evalueringen viser at Norge oppfattes å ha bidratt til å sette flere temaer på den globale dagsorden. Den viser også at Norge har bidratt til at andre bistandsgivere har påtatt seg større politiske og økonomiske forpliktelser. Innenrikspolitiske prioriteringer har vært den mest avgjørende faktoren for valg og tidspunkt av et bestemt engasjement.

Det svensk-britiske teamet har sett spesielt på fire politikk-områder der Norge har forsøkt å markere seg som en pådriver: barne- og mødrehelse, utdanning, «kvinner, fred og sikkerhet» og illegale kapitalstrømmer.

Teamet har funnet de sterkeste komparative fortrinnene innen de to sistnevnte områdene. Her trekker de fram Norges lange historie og erfaring på to viktige områder; internasjonal fredsmekling og forvaltning av olje- og gassinntekter.

Teamet mener Norges viktigste komparative fordeler innen utviklingspolitikk er:

  • Et sterkt og dedikert engasjement innen menneskerettigheter og likestilling
  • Landets upartiskhet og historiske rolle i fredsprosesser
  • Vilje til samarbeid med andre aktører
  • Erfaring og ekspertise på spesifikke temaområder
  • At Norge er et lite land med lite byråkrati, noe som muliggjør omrokkeringer av fagfolk og tilgang til beslutningstakere
  • Økonomisk styrke, som hvis den brukes strategisk, kan maksimere eventuelle fortrinn.

Erna betyr drahjelp

Evaluererne mener at Norges relative suksess som pådriver på enkeltområder delvis kan forklares med disse faktorene. Et annet viktig poeng som trekkes fram er at Norge som bistandsgiver har vist vilje til å fylle «gap» på utviklingsområder der det har manglet økonomisk og politisk støtte.

Dessuten trekker evalueringen fram at skiftende norske regjeringer har markert seg på enkeltområder. Statsminister Erna Solbergs engasjement for utdanning er et ferskt eksempel på dette.

På alle de fire politikk-områdene som ble spesielt vurdert brukte Norge «diplomati, og på svært høyt styringsnivå, som gjennom ministre og statsministeren», fastslår evaluererne.

– I et påvirkningsarbeid er det en enorm styrke å ha en støtte og prioritering fra øverste politiske nivå. Heldigvis har vi i Norge vært velsignet med mange regjeringspolitikere som har vist et slikt engasjement, kommenterte avdelingsdirektør Aslak Brun i Seksjon for utviklingspolitikk i Utenriksdepartementet under lanseringen i Norads lokaler 1. september. Han er tidligere norske sjefforhandler under klimaforhandlingene.

– Penger smører prosessen

Brun trakk fram fire stikkord som han mente var de sentrale i et vellykket påvirkningsarbeid: politisk prioritering, personell, perspektiv og penger.

– Man kan være pådriver på et område uten å ha mye penger i ryggen, med det er så mye lettere hvis man også har penger, sa avdelingsdirektøren.

Hovedvirkemiddelet i påvirkningsarbeid er koalisjonsbygging gjennom megling og lobbyvirksomhet, påpeker evaluererne. Norge utøver et direkte påvirkningsarbeid på globale konferanser og i uformelle møter og samtaler med politisk ledelse i partnerland. I tillegg arbeides det indirekte, via multilaterale partnere, sivilsamfunnsorganisasjoner og forskningsmiljøer.

– Jeg tror vårt største komparative fortrinn er at vi er et lite land. Folk ute i verden hører på oss fordi de oppfatter at vi primært er opptatt av et verdensperspektiv. De tror ikke at Norge handler ut fra noen egeninteresse, sa Brun.

Ber UD om å prioritere

«Hovedutfordringen fremover for Utenriksdepartementet er å sikre måloppnåelse i en kontekst preget av nedbemanning og reduserte budsjetter, både hjemme og hos partnere», skriver Norads evalueringsavdeling i sitt oversendelsesbrev til departementet.

Evalueringsavdelingen anbefaler at UD velger satsingsområder i forhold til Norges komparative fortrinn. Det understrekes at slike fortrinn vil kunne endre seg over tid, «i lys av samfunnsutviklingen hjemme og internasjonalt».

– Det er viktig å prioritere også på dette feltet. Vi må prioritere i lys av våre eksisterende forpliktelser og at Norge har en begrenset kapasitet og kompetanse. Derfor vektlegger vi et realistisk ambisjonsnivå, sier avdelingsdirektør i Norads evalueringsavdeling Per Øyvind Bastøe.

Exit-strategi

For ytterligere å prioritere blant engasjementene anbefaler evalueringsavdelingen også å tydeliggjøre forventet nedtrapping eller utfasing på et tidlig tidspunkt. Dette kan gjøres ved at det utformes exit-strategier for hvert enkelt engasjement.

– En exit-strategi behøver ikke å bety at man skal droppe hele satsingen. Det kan også bety å fastslå når man skal gå fra én fase til en annen, for eksempel fra etableringsfasen – der det er naturlig med et sterkt politisk engasjement og over til driftsfasen, sier seniorrådgiver i Norad Balbir Singh. Han har vært prosjektleder for evalueringen.

Evalueringsavdelingen mener også det er behov for å styrke kunnskapsforvaltning relatert til påvirkningsengasjementene. Avdelingen anbefaler en mer effektiv kunnskapsdeling mellom departementet og Norad, aktivt bruk av et internt arbeidsmarked og effektive partnerskap med eksterne offentlige og private aktører.

Evalueringen er utført av svenske FCG SIPU International AB og britiske Overseas Development Institute. Den tar for seg perioden 2005-2014.

Les mer her (hovedrapport):

Evaluation of Norway's support for advocacy in the development policy arena

Seniorrådgiver i Norad Balbir Singh (til h.) har vært prosjektleder for evalueringen. Avdelingsdirektør Per Øyvind Bastøe har hatt det øverste ansvaret.

Powered by Labrador CMS