Tigray-krigen: – En planlagt sultkatastrofe

Samfunnsgeograf Teklehayamot Weldemichel er postdoktor og forsker ved Institutt for geografi ved NTNU i Trondheim. Han er selv fra Tigray, fra en liten landsby rundt 30 kilometer fra byen Adwa. Foreldrene måtte flykte til Adwa da eritreiske styrker okkuperte landsbyen og området omkring. Han har ikke klart å få kontakt med familien siden juni i år, og vet ikke hvordan de har det. Uvissheten tærer hardt, sier han.

- Jeg må innrømme at jeg kanskje balanserer hårfint på grensa mellom rollene som forsker og aktivist. Men vi vet at situasjonen i Tigray er horribel. Tigrayere i regionen har ingen muligheter til å komme til orde, det gir oss som er utenfor landet et særlig ansvar for å rope ut, sier Teklehayamot.

Folkemord

I en artikkel i fagtidsskriftet Human Geography - Inventing hell: how the Ethiopian and Eritrean regimes produced famine in Tigray - Teklehaymanot G. Weldemichel, 2021 (sagepub.com) - prøver han å vise at hungersnøden, som nå truer millioner av mennesker i Tigray, er planlagt og skapt av det etiopiske regimet som et sentralt virkemiddel i krigen mot Tigray.

- Det er hevet over tvil at krigen mot Tigray er et folkemord, sier Teklehayamot.

- Vi så tegnene tidlig, i ordene som ble brukt. Og vi så det enda tydeligere i handlingene de ble fulgt opp av: Systematisk plyndring og ødeleggelse av grunnleggende infrastruktur, som veier, telekommunikasjon, avlinger, kornlagre, såkorn, maskiner, husdyr, og så videre. Bønder ble hindret fra å dyrke jorda - for å skape sult.

Samtidig innførte regjeringen en total blokade av regionen, slik at folk verken fikk tilgang på matvarehjelp eller medisinsk hjelp. Hundretusenvis er skadet og traumatisert av krigen. De har ikke tilgang på enkle smertestillende midler en gang, sier han.

Han mener krigen de eritreiske og etiopiske regjeringsstyrkene har ført har artet seg som en krig mot sivilbefolkningen, med innslag av etnisk rensing i deler av regionen. Flere hundre tusen sivile er trolig drept, over 70 000 har flyktet over grensa til Sudan, og over 2 millioner er internt fordrevne.

«Våpenhvile» og blokade

I juni gjenerobret tigrayiske styrker det meste av regionen, inkludert regionhovedstaden Mekele. Statsminister Abiy Ahmeds regime trakk ut sine gjenværende styrker og erklærte ensidig våpenhvile. Men «våpenhvilen» betydde i praksis at regjeringen innførte blokade og skjerpet beleiring av Tigray, en opptrapping av utsultingstaktikken mot befolkningen i regionen, mener Teklehayamot.

Før de ble trukket ut, hadde de etiopiske og eritreiske styrkene effektivt ødelagt mulighetene til å dyrke mat: Produksjonsutstyr, trekkdyr, såkorn og alt annet som bøndene trengte var plyndret eller ødelagt.

Samtidig er tilgangen til humanitær nødhjelp fortsatt så godt som totalt blokkert.

Resultatet er overhengende fare for omfattende hungersnød. Ifølge estimater fra Verdens matvareprogram fra juni var over halvparten av Tigrays rundt 7 millioner innbyggere i eller nær en situasjon som karakteriseres som hungersnød. Resten av befolkningen er også i en kritisk situasjon, dersom ekstern nødhjelp ikke slipper inn, ifølge WFP.

Dette er situasjonen to år etter at Abiy Ahmed fikk Nobels fredspris i 2019, og ett år etter at Verdens matvareprogram fikk samme utmerkelse. Nobelkomiteen begrunnet pristildelingen til matvareprogrammet blant annet med at «Organisasjonen er en pådriver for at man ikke skal bruke sult som et våpen i krig og konflikt».

Sentralisere makt

Men hvorfor vil en tidligere fredsprisvinner føre utsultingskrig mot sitt eget folk?

Teklehayamot mener statsminister Abiy Ahmed, helt siden han kom til makten, har arbeidet målbevisst for å svekke selvstyret til Etiopias ni regioner, og sentralisere mest mulig makt til hovedstaden. Tigray er den regionen som har gått sterkest mot sentraliseringen, derfor blir det avgjørende for Abiy å knekke motstanden i Tigray.

- Men Tigray har en lang historie med å kjempe for autonomi. Vi har vært underlagt sentralt styre i flere hundre år, og vil ikke tilbake dit, sier Teklehayamot.

- Abiy må presses

Det kommer ut svært lite uavhengig informasjon om utviklingen i krigen. Men en militær løsning på konflikten vil, uansett hvem som vinner, bli en meget blodig affære, tror Teklehayamot.

Han velger å være optimist, og ser en viss åpning for dialog. Men det krever at det internasjonale samfunn manner seg opp og legger press på statsminister Abiy Ahmed, sier han.

- Det er fortsatt ubrukte muligheter for internasjonalt press, både økonomisk og politisk. Det aller viktigste nå er å få opphevet blokaden av Tigray, slik at mat, medisiner og annen nødhjelp slipper inn. Og de humanitære organisasjonene må ta mot til seg og si det som det er: Dette er ikke en «vanlig» humanitær krise, men en planlagt, menneskeskapt sultkatastrofe. Med krigen mot Tigray ser vi et av historiens groveste tilfeller av å bruke sult som våpen i krig, sier Teklehayamot.