Åpent brev til Den norske Nobelkomité

Lemma Desta

Nestleder i aksjonen «Sammen for Etiopia»

Ærede medlemmer av Den norske Nobelkomité!

Nobels fredspris kan sies å være verdens mest prestisjefulle og symboltunge pris. Som komité er dere betrodd et stort ansvar på vegne av prisens opphavsmann og det norske folk. Dere forvalter en arv som gir viktige signaler til en hel verden.

Den norske Nobelkomité har gjennom mange år nedlagt en formidabel innsats. Komiteen har i stor grad maktet å bevare prisens integritet ved å avstå fra fristelsen til å bøye kne for ulike former for geopolitisk krysspress. Det er betryggende å vite at prisen ikke styres etter politiske ideologer, skiftende meninger eller populistiske svingninger. Mottakernes innsats for fred og frihet har hele veien vært avgjørende. Prisen er blitt tildelt individer og organisasjoner som arbeider i tråd med Alfred Nobels testamente. Samtidig har de årlige tildelingene ikke overraskende fått blandet mottakelse; alt fra stor begeistring til sterk kritikk. Uavhengig av respons, har Nobelkomiteen skjøttet sitt ansvar. Arbeidet har etterfulgt gode tradisjoner for norsk forvaltning og allmenne lover, regler og etiske prinsipper.

I 2019 ble Etiopias statsminister Abiy Ahmed Ali tildelt fredsprisen, både for fredsavtalen mellom Etiopia og Eritrea, forbedrede relasjoner på Afrikas Horn og for omfattende politiske reformer i sitt eget hjemland. Siden høsten 2020 gjennomgår Etiopia så en krevende intern konflikt der motkrefter forsøker å reversere den positive prosessen ved hjelp av udemokratiske virkemidler og åpne krigshandlinger mot en folkevalgt regjering.

Både norske og andre vestlige medier har bevisst brukt Nobels fredspris mot Abiy Ahmed for alt det den er verdt. Han har vært gjenstand for en rekke sterke beskyldinger; som folkemord mot eget folk. Vestlige medier har kjøpt «narrativene» fra en militant frigjøringsbevegelse og ignorerer fakta om både krigens bakgrunn, drivkrefter og utvikling. Abyi Ahmed har ledet landet gjennom en krevende tid med utilbørlig press fra alle kanter.

Nobelkomiteen ble utsatt for usaklig sterkt press om å trekke tilbake prisen. Det var både ryddig og riktig av komiteen å avise dette presset, i godt samsvar med fredsprisens tradisjoner. De siste ukene registrerer vi imidlertid et høyst uvanlig og uventet brudd på denne tradisjonen. Slik vi ser det, blir Abiy Ahmed nærmest ene og alene tildelt skyld for situasjonen som er oppstått og er blitt møtt med noe som kan fortolkes som et politisk krav fra komiteen.

Først kom komitélederens innlegg i aviser samt intervjuer i norske og internasjonale medier. Dernest kom pressemeldingen med antydninger om blokade av humanitær hjelp og et krav eller en forventning om at statsministeren på egen hånd måte avslutte krigen og skape fred.

• Les mer: Nobelkomiteen om Abiy Ahmed: Har et særlig ansvar for å stanse konflikten

Uten å forsvare alt som den etiopiske regjeringen har gjort, er det grunn til å spørre: Hvilke land i verden er det som sitter med hendene i fanget når en suveren nasjonalstat angripes militært? Hvilke land er det som forhandler med terrorister? Vi mener at både verdenssamfunnet og Nobelkomiteen heller burde rette søkelyset mot stridens kjerne.

Vi mener at komiteens utspill er brudd på prisens gode tradisjoner, intensjoner og statutter. Komiteen misbruker sin posisjon ved å blande seg inn i Etiopias interne konflikt og ved nærmest å gi en instruks til statsministeren. I hvilke andre situasjoner har man kommentert prisvinneres politikk i etterkant av tildeling? Og hva gjør denne tildelingen så spesiell?

Etter en lang tids trefninger mellom partene, erklærte Ahmed våpenhvile i juni 2021. Dette ble brukt av motkreftene til å fortsette terroren og volden i økende omfang. I stedet for å angripe prisvinneren, burde verdenssamfunnet uttrykt moralsk støtte til Abiy Ahmed. Komiteen møter derimot prisvinneren med krav og forventninger. Etiopiere i Norge etterlyser enda mer komiteens forpliktelse overfor sin prismottaker. Ved sine siste utspill har komiteen faktisk bidratt til å vanskeliggjøre en realisering av Abyi Ahmeds drøm om «å skape en varig fred på Afrikas horn.»

Abyi Ahmed har gjentatte ganger forsøkt å gi freden en sjanse. Motstanderne har derimot vist i ord og handling at de ikke ønsker varig fred og demokrati i Etiopia. Derfor har de startet og opprettholdt en grusom krig mot landets regjering, med egen sivilbefolkning i Tigray som gissel. De har også angrepet naboprovinsene Afar og Amhara. Å fremstille fredsprisvinneren fra 2019 som «krigsherren» som hindrer egen befolkning humanitær hjelp, gir et direkte misvisende og feilaktig bilde av situasjonen.

Vi ber Nobelkomiteen komme med en offisiell beklagelse overfor Abiy Ahmed.