– Få steder er geopolitiske spenninger sterkere enn her

Klouman Bekken kommer fra Oslo, men er delvis oppvokst i Afrika. Han har også studert og vært bosatt mange år i USA. 

– Med UD har jeg vært stasjonert i Kabul, New York og Tel Aviv, hvor jeg var nestleder og fungerende ambassadør en periode. I Oslo har jeg blant annet jobbet i utenriksministerens sekretariat og på Statsministerens kontor, sier den erfarne diplomaten når Panorama ber ham fortelle litt om seg selv.   

Klouman Bekken tiltrådte som ambassadør for Den demokratiske republikken Kongo i høst og ble nylig utnevnt til ambassadør for Gabon. 

– Sjarmerende Gabon

– Du venter nå på å møte statsoverhodet i Gabon for offisielt å tiltre som ambassadør også der. Kan du fortelle litt om Gabon?

 – Gabon er et lite, sjarmerende og relativt rikt land i afrikansk sammenheng – landet har tredje høyest BNP per capita i Afrika, bare slått av Seychellene og Mauritius. Landet har blitt velstående takket være olje, og selv om det er store interne ulikheter, er levestandarden relativt høy. Gabon er også et trygt land og kan friste med utrolige nasjonalparker og lange, hvite strender, med tett, vill regnskog rett bak. Det har stort turistpotensial.

– På hvilke områder samarbeider Norge med Gabon? 

– Gabon er absolutt ikke blant landene i Afrika vi har tettest forhold til, men vi har like fullt et visst samarbeid, som er økende. I hovedsak dreier samarbeidet seg om olje og regnskog. Noen norske olje- og oljeserviceselskaper opererer i Gabon. Men Norge har videre et stort globalt engasjement for å bevare regnskogen, og et av landene vi samarbeider med i Afrika om det, er nettopp Gabon. 80 prosent av landet er dekket av regnskog, og gabonske myndigheter har engasjert seg sterkt for å bevare den.

 – En brytningstid

– Ditt ambassadørvirke skjer i en tid hvor verden er i ekstrem endring, kanskje spesielt diplomatiet. Hvordan tror du den nye verdensordenen vil påvirke jobben din?

 – Diplomatens rolle er å skjønne hvordan verden egentlig er, ikke hvordan vi skulle ønske at den var. Det er særlig viktig i en tid med store og dramatiske endringer. Vi lever nå i en brytningstid. Det vil si at den såkalte verdensorden og de reglene vi har styrt verden etter, er under sterkt press. Blant annet har den finske presidenten Alexander Stubb sammenlignet vår tid med både 1918, 1945 og 1989. Kanskje vil tiårene som kommer, se en god del annerledes ut i internasjonal politikk enn hva de foregående har gjort. Men siden vi står midt i endringene, er det ikke så lett å vite hva som er langvarig og ikke, og om disse endringene vil spille seg ut forskjellig i Europa, Asia eller Afrika.

– Du er ambassadør i et område som påvirkes sterkt av de store bistandskuttene vi har sett det siste året. Ser du konsekvensene av det, og hvordan påvirker det Norges rolle i disse landene?

 – Det skjer enorme endringer på bistandsfeltet, noe vi ikke minst ser i DRC. USA har tette bånd til DRC, og før nedleggelsen var USAIDs DRC-kontor det største i verden – kun deres Ukraina-kontor var større. 70 prosent av den humanitære nødhjelpen til DRC kom fra USA. Samtidig er det ikke gått så lang tid siden kuttene ble annonsert, så vi vil nok merke flere konsekvenser i tiden som kommer. Det vi ser nå, er at FN-organisasjoner forsøker å finne nye, innovative måter å jobbe på for å klare seg med mindre penger, men det er vanskelig. Samtidig har ikke USA helt sluttet å gi bistand; det finnes mange unntak. For eksempel var det et ebola-utbrudd i DRC i fjor, og da det nylig ble erklært over, kom det frem at USA hadde gitt 250 millioner kroner for å bekjempe utbruddet – mye mer enn alle andre land til sammen.

 – Russland og Kina svært aktive

– Det afrikanske kontinentet er også et sted der stormaktene alltid har konkurrert om innflytelse og økonomisk makt. Hvordan har maktbalansen endret seg den siste tiden? 

– Dette er noe vi ser i veldig stor grad. Det har alltid foregått et geopolitisk spill om Afrika, og få steder i Afrika er dagens geopolitiske spenninger sterkere enn nettopp her. Kinshasa er faktisk et overraskende godt utkikkspunkt for å forsøke å forstå større geopolitiske endringer, sier Klouman Bekken.

Han understreker at både Kina, USA og Russland er svært aktive i de fem landene ambassaden i Kinshasa dekker.

– Spesielt Kina er viktig; de er DRCs største handelspartner og kjøper klart mest av de naturressursene DRC er så rikt på. Det var sant allerede før det grønne skiftet, men vil bli enda viktigere i tiårene som kommer, fordi DRC har mange av de mineralene som er helt essensielle for det grønne skiftet. Ta for eksempel kobolt, som man trenger for å lage elektriske biler, smarttelefoner, datamaskiner samt også noe militært utstyr. 80 prosent av verdens kobolt finnes i DRC, og Kina kontrollerer mye av verdens kobolthandel. Landet har de siste 30 årene overtatt mye av den rollen vestlige selskaper tidligere hadde i DRC.

– Hvordan forsøker USA å veie opp for den kinesiske innflytelsen? 

– USA har det siste året økt sitt engasjement i landet på særlig to områder: De jobber for å skape fred i Øst-Kongo, og de vil ha større tilgang til landets naturressurser. Den geopolitiske rivaliseringen mellom USA og Kina ser vi også her. Det har vært mange offisielle uttalelser fra USA det siste året om at de vil jobbe for å bli mindre avhengig av kritiske mineraler fra Kina. Det er en av grunnene til USAs økte engasjement i DRC – og dette fornyede engasjementet blir tatt varmt imot av kongoleserne.

– Hva med Russland? 

– Et annet land som vi er sideakkreditert til, er Den sentralafrikanske republikk. Det er et av landene hvor Russland står sterkest i Afrika og har stor innflytelse. Spesielt er Wagner-gruppen en dominerende aktør, og på torget i Bangui står det til og med en stor statue av Prigozjin [Wagner-gruppens tidligere leder]. Dette er noe vi følger med på.

 – Folkeretten brytes hver dag

 – Du nevnte krigen i Øst-Kongo – den overses ofte i vestlig presse. Hvordan reagerer kongoleserne på det? 

– Først en liten nyanse: her er det en forskjell på engelsk- og franskspråklig presse. DRC dekkes grundigere i franskspråklig presse. Men et større poeng er at Vesten ofte anklages for dobbeltmoral. Som en høytstående kongoleser sa til meg: «Vi ble fortalt at kriger i Afrika var et afrikansk problem, og nå blir vi fortalt at en krig i Europa er et globalt problem, sier ambassadøren. 

Han mener dette ikke stemmer for Norges del og viser til at Norge har en lang historie med sterkt engasjement i Afrika.

 – Vi både har gitt mye bistand og forsøkt å bistå med å få slutt på kriger. Den historien er det viktig for oss å fortelle. Samtidig må vi være mer konsekvente i vår fordømmelse av folkerettsbrudd, noe utenriksministeren også har påpekt. De skjer ikke bare i Ukraina og på Gaza – det er jevnlig folkerettsbrudd i Øst-Kongo også. Sikkerhetsrådsresolusjonen fra i fjor om Øst-Kongo er forbilledlig klar og tydelig, og resolusjonen retter faktisk en klar pekefinger mot både opprørsgruppen M23 og Rwanda, men dessverre har den ikke ført til så mange endringer på bakken. Noen av de aller viktigste spillereglene i internasjonal politikk stilles det derfor ikke bare spørsmål ved i disse dager – de brytes jevnlig, i både Øst-Ukraina og Øst-Kongo.