Oxfam-sjefens løsning:
– Beskatt de superrike, og utrydd fattigdom
USA og andre givere sine bistandskutt har ført til en massiv utviklingskrise i verden det siste året, fastslår organisasjonen Oxfams toppsjef Amitabh Behar. Han mener hardere beskatning av «de superrike» er en viktig del av løsningen.
Publisert
Sist oppdatert
Den indiske bistandsveteranen forteller at bistandsorganisasjoner det siste året har måttet omstille seg: Heller enn å tenke langsiktig om å skape bedre liv, har de måttet tenke ut hvordan de - med begrensede midler - kan bidra til at færrest vil dø.
– Det hele er veldig trist, sier den indiske bistandsveteranen om finansieringskrisen for global utvikling og dens konsekvenser.
Han viser til at det er registrert et økt antall dødsfall mange steder i verden, i kjølvannet av bistandskuttene.
– Det er de fattigste og mest sårbare som dør. Dette er folk som ikke lenger har tilgang til grunnleggende medisiner, folk som ikke har tilgang til trygt drikkevann, sier Behar.
Tidligere ledet han Oxfam India. Nå leder han den internasjonale hovedkontoret. Oxfam har nå prosjekter i 79 land i verden og er samtidig en sterk røst i den bredere debatten om global utvikling.
– Enorm nedgang, fra flere givere
Behar forteller at internasjonale organisasjoner allerede før kriseåret 2025 hadde utilstrekkelige ressurser til innsats i områder der det var store humanitære behov. Og så kom Trump-administrasjonen og den dramatiske historien om raseringen av verdens største statlige bistandsetat USAID.
Oxfam-sjefen understreker at kuttene ikke bare skyldes Trump.
– Det er en trend vi har sett over tid, en stor trend. For etter USAID-kuttene har også den britiske regjeringen redusert sin bistand. Det er en generell nedgang i Tyskland. Verden over ser man en nedgang. Det er virkelig utfordrende.
Nedgangen i internasjonal finansiering til humanitær innsats i fjor anslås nå til mellom 25 og 40 prosent.
– Det er enormt mye, sier Behar.
Han understreker også det helt spesielle med at de kraftige bistandskuttene skjedde ganske plutselig.
Formuesøkningen til milliardærene i verden var i fjor på 2,5 billioner dollar. Det beløpet er nok til å utrydde global fattigdom 26 ganger.
Så krisen med egne øyne - i Sør-Sudan
– Hvem er det som rammes? Hvilke land og befolkninger er det snakk om, som rammes særlig hardt?
– Det er mange, men la meg gi ett eksempel. I fjor tilbrakte jeg en hel dag ved grensen mellom Sudan og Sør-Sudan, og jeg besøkte også flyktningleirene. Det var så lite ressurser! Det var en leir for 10 000 mennesker, men det var allerede 20 000 mennesker i disse leirene. Mange var hjemvendte som kom fra Sudan til Sør-Sudan. Og dette var situasjonen allerede før de nye kuttene kom.
Ifølge Oxfam-sjefen hadde FN på dette tidspunktet, to måneder før starten på budsjettåret, kun klart å samle inn 12-14 prosent av det FN-organisasjonene trengte i Sør-Sudan.
– Kunne ha reddet verden 26 ganger
– Oxfam har selv nylig pekt på at verdens superrike bare blir rikere og rikere og at det skjer veldig raskt. Kan det være at private givere kan overta der giverlandene nå svikter?
– Filantropi er på en måte en marginal samtale. Den virkelige samtalen handler om at det finnes et økonomisk system med uanstendige nivåer av ulikhet.
– Det er bare ikke rettferdig at noen har private jetfly og egne luksus-yachter, når andre folk sulter og dør.
Han viser til at formuen til milliardærene i verden i fjor økte kraftig. Bare økningen var på om lag 2,5 billioner dollar (rundt 25 000 milliarder kroner, red.anm.).
– Det beløpet er nok til å bekjempe fattigdommen i verden 26 ganger.
Behar mener at en viktig del av løsningen for å skaffe mer penger til utvikling er beskatning - av verdens aller rikeste.
– Det handler om å dempe makten til milliardærene og de superrike. Det ser jeg på som et globalt ansvar. Folk må erkjenne at dette er politiske valg. Sult skjer ikke fordi verden ikke har nok mat. Det skjer fordi vi tar politiske valg, forvrengte politiske valg, globalt og lokalt.
Han minner om en uttalelse fra Warren Buffet, en av verdens rikeste menn.
– Han sa: «Vi har skapt et merkelig system, der jeg, som en av verdens rikeste menn, betaler mindre skatt enn sekretæren min».
– Burde være statens penger
– Så, dette er politikk, det handler om politiske veivalg. De superrike burde beskattes fordi pengene til syvende og sist burde være hos staten, hos demokratisk valgte regjeringer som bestemmer hvor pengene skal investeres. De burde ikke overlates til enkeltpersoners innfall og innfall, sier han.
Blant løsningene han skisserer er en mye sterkere selskapsbeskatning, en kraftig styrket finansiering av offentlige tjenester som utdanning og helse, forhandlinger om mer rettferdig handel, å sikre rettferdige lønninger til ansatte i de industriene der de driver business og i hele leverandørkjeden.
– Dette er de viktige tiltakene, som ville monne. Hvis noen fortsatt - etter dette - ønsker å drive med filantropi, er de hjertelig velkomne.
Dersom slike tiltak ikke kommer på plass - og ulikhetene i verden bare fortsetter å øke - frykter han økt politisk uro mange steder i verden.
– Vi har allerede sett tegn til dette de siste par årene og politiske regimer har falt, sier han.
Blant eksemplene er Bangladesh, Nepal og Sri Lanka.
Les mer om skatt og global utviklling
-
Akademia er FNs nye allierte
-
«Historisk vedtak» mot skattetriksing, men Norge stemte ikke for
-
Norge må stemme ja til en skattekonvensjon i FN
-
Nå må Norge gå i front på skatt
-
Mellom regjeringa si Afrika-strategi og praksis er det eit gap
-
Internasjonalt skattesamarbeid fungerer – men ikke for det globale sør
